RASESPØRSMÅLET SVTs debattprogram «Mötet» sender et avsnitt om hundeavl, hvor to hundeoppdrettere debatterer raseblanding i hundeverdenen.
Hundeoppdretterne Marianne Blomqvist og Cajsa Stålhammar møter hverandre i SVTs debattprogram «Mötet» for å diskutere raseblanding. Raseblanding i hundeverdenen, for å være mer spesifikk.
De siste årene har en del blandingsraser blitt stadig mer populære, eksempelvis labradoodle og cockerpoo. Debatten mellom hundeoppdretterne er livlig, og mange mener at raseblandingen er et urovekkende fenomen.
Marianne Blomqvist har avlet raserene hunder i over 65 år og mener at trenden er skadelig og risikerer å ødelegge de renrasede hundene. Dessuten er risikoen høyere blant blandingsraser for å rammes av arvelige sykdommer, sier hun.
– Jo men om vi blander ut alle rasene som finnes ikke egenskapene igjen. Man får en pytt-i-panne og det blir hverken det ene eller det andre, sier Blomqvist i programmet.
Stålhammar på den andre siden – som avler labradoodles – hevder at raseblandingen ikke påvirker foreeldrerasene overhode. Hun mener også at den genetiske variasjonen hos blandingsrasene er deres styrke.
– Sverige er et progressivt land. Vi kunne ha tatt teten internasjonalt og vise til holdbar avl, sier Stålhammar i debattprogrammet.
– Blandingsraser er ikke løsningen på det, svarer Blomqvist.
Det er ikke uten grunn at blandingsraser av hunder kalles bastarder, eller på engelsk mongrels. Det er ikke positivt ladede betegnelser, snarere uttrykk for at inkompatible egenskaper har blitt blandet, med uheldige og ofte skadelige følger. Så kan vi spørre; gjelder ikke det samme for mennesker? At hybrider eller blandingsprodukter KAN ha gunstige fysiske egenskaper, som feks avkom av negre og hvite, eller hvite og asiater, men ofte lider av renrasesvekkelse, økt mottagelighet for genetisk betingede sykdommer, og psykologisk identitetsforvirring.