Hjem Historie Dagens historiske Raul Hilberg – «Verdens fremste ekspert på holocaust»

Raul Hilberg – «Verdens fremste ekspert på holocaust»

HISTORIE Den 2. juni 1926 ble Raul Hilberg født. Han regnes for å være verdens fremste autoritet på «holocaust». Da Hilbergs kunnskaper skulle prøves kunne han dog ikke bevise at det fantes en ordre for «holocaust», men hevdet at det skjedde ved en form for tankeoverføring.

Raul Hilberg. Skjermbilde: PBS

Jøden Raul Hilberg ble født den 2. juni 1926 i Wien. Etter at Østerrike ble innlemmet i Tyskland flyttet familien Hilberg i 1939 til New York. I 1944 tjenestegjorde Hilberg i den amerikanske hæren, men siden han var tysktalende og hadde akademiske kunnskaper ble han raskt flyttet til dokumentasjonsavdelingen hvor han fikk mulighet til å studere arkiver over hele Europa. Dette førte til at han også undersøkte «holocaust».

I 1961 gav Raul Hilberg ut boken «The Destruction of the European Jews». Boken har blitt utgitt i flere opplag og var opprinnelig 800 sider lang og inneholdt 3 000 fotnoter. Den siste utgaven av Hilbergs magnum opus, som ofte blir beskrevet som et standardverk for holocausthistorie, er en tre bind tykk bok på 1 273 sider.

I 1985 ble Raul Hilberg innkalt som vitne i rettsaken mot historie-revisjonisten Ernst Zündel. Zündel var anklaget for å ha «bevisst publisert falske nyheter», blant annet ved å ha gitt ut boken «Did Six Million Really Die?» av Richard Harwood.

Rettsaken, som varte i to måneder ble historisk da holocaust for første gang ble debattert åpent mellom holocausttroende og revisjonister som aktoratet og forsvaret kalte inn som vitner. Zündels forsvarer Douglas Christie kom i kryssforhøret av aktoratets vitner til å avsløre at de viktigste «bevisene» som ble lagt frem for at holocaust hadde funnet sted var enten åpenbare bedragerier eller ugyldige. Blant annet fikk Douglas Christie den jødiske professoren Rudolf Vrba, forfatteren av «Auschwitz-protokollen» – et av de viktigste dokumentene som holocausttroende anser taler for at holocaust har funnet sted – til å innrømme at den hadde blitt skrevet med «kunstnerisk frihet» og at bevisene for eksistensen av gasskamrene var slikt som Vrba hadde «hørt av andre».

Også Raul Hilberg ble grillet av Douglas Christie for å til slutt innrømme at det ikke finnes noen tekniske bevis for at holocaust har funnet sted. Før kryssforhøret fikk Hilberg selv fortelle om sine teorier om det såkalte holocaust. Han fortalte at i arbeidet sitt var de viktigste kildene eksisterende dokumenter, først og fremst fra det nasjonalsosialistiske Tyskland, men også fra andre europeiske land. Under vitnemålet definerte Hilberg holocaust som følgende: «Den fysiske utryddelsen av jøder fra Europa under Naziregimet mellom årene 1933 til 1945.» Under rettsaken hadde han imidlertid store vanskeligheter med å bevise hva han tidligere hadde konstatert i sin bok. Robert Faurisson, som assisterte Christie ved rettsaken, har skrevet et sammendrag av hva som kom frem under det flere dager lange kryssforhøret:

Allerede fra begynnelsen var det klart at Hilberg, som var verdens ledende autoritet på holocaust, aldri hadde undersøkt en eneste konsentrasjonsleir, ikke engang Auschwitz. Han hadde fortsatt ikke undersøkt noen leir i 1985 da han kunngjorde den kommende utgivelsen av et nytt opplag av hans viktigste verk, i tre bind, og som hadde blitt revidert, rettet og utfylt. Selv om han besøkte Auschwitz en dag i 1979 som en del av en seremoni brydde han seg ikke om å undersøke hverken bygningene eller arkivene. Han har aldri i hele sitt liv sett et «gasskammer», hverken i sin opprinnelige tilstand eller i ruiner (for en historiker kan også ruiner fortelle en historie). I løpet av avhøret ble han tvunget til å anerkjenne at det aldri hadde blitt funnet noen plan, en sentral organisasjon, et budsjett eller tilsyn for utryddelsen av jøder. Han ble også tvunget til å anerkjenne at fra 1945 har de allierte aldri gjennomført en ekspertstudie av dette «mordvåpenet», altså dødelige gasskamre. Ingen obduksjon har vist at en eneste fange ble drept av giftgass.

The Montreal Gazette den 18. januar 1985.

I det førte opplaget av boken sin hadde Hilberg hevdet at Hitler gav to ordre for «utryddelsen» av jødene, men under kryssforhøret kunne han overhode ikke bevise dette. På spørsmålet om han hevdet at Hitler hadde gitt slike ordre også i det nye opplaget av boken sin svarte Hilberg bekreftende, hvilket var en løgn da disse referansene hadde blitt slettet i den nye revisjonen. Da forsvaret ville se disse ordrene erkjente Hilberg at det ikke fantes noen slike. Hilberg hevdet i stedet at utryddelsen hadde blitt gjennomført uten en plan, sentral organisasjon eller budsjett, men at det i stedet fantes «en utrolig gjensidig forståelse, en samlet tankelesning gjennom et utstrakt byråkrati» (på engelsk: «an incredible meeting of minds, a consensus-mind-reading by a far-flung bureaucracy»).

Ved hjelp av denne «tankelesningen» var det altså ikke nødvendig med en uttalt ordre eller et skriftlig, forståelig, dokument. Da representanter for den tyske staten var samlet ved Wannsee-konferansen og diskuterte den endelige løsningen, og beskrev den i dokumenter som «forflytting av jøder østover», var denne forflyttingen østover i følge Hilberg bare en kode for å «utrydde jøder». Alle tyskere som var innblandet i dette gigantiske prosjektet – som altså ifølge Hilberg selv manglet både organisasjon og plan – forstod meningen ettersom de hadde evnen til å kommunisere med hverandre telepatisk. Summa summarum lyktes forsvaret ved Zündel-rettsaken å vise at «verdens fremste autoritet på holocaust» ikke kunne presentere et eneste faktisk bevis for at utryddelsen hadde funnet sted.

Til tross for teoriene om telepatiske evner har holocausttroende holdt fast ved at Raul Hilberg er den fremste autoriteten på holocaust, hvilket skulle kunne tas som bekreftelse på at det heller ikke finnes noen andre som kan presentere faktiske bevis for at det skjedde en systematisk utryddelse av Europas jøder. Hva som fremkom i Zündel-rettsaken har blitt fullstendig nedtystet i massemedia, og Hilberg har også etter 1985 mottatt en rekke forskjellige utmerkelser for sitt arbeid.

Også i Sverige har Raul Hilberg blitt hyllet som en autoritet. I 2006 kalte Dagens Nyheter ham for «en av de meste fremstående holocausthistorikerne» [alternativ kilde] og i 2007 utnevnte Sydsvensken ham som «den fremste kartleggeren og historikeren når det gjelder nazismens folkemord.» Svenska dagbladet kalte ham i 2008 for en «pionér på holocausthistorie» og Forum för Levande historia har i artikkelen «Med folkmord i fokus» beskrevet Hilberg som «den autoritative holocausthistorikeren».

Raul Hilberg døde i 2007.

Kilder:
The ‘False News’ Trial of Ernst Zündel (kryssforhøret av Raul Hilberg)
The Zündel Trials (1985 and 1988)
Genocide By Telepathy, Hilberg Explains