Hjem Historie Dagens historiske Ray Bradbury og Fahrenheit 451

Ray Bradbury og Fahrenheit 451

HISTORIE Den 22. august 1920 ble den svenskamerikanske forfatteren Ray Bradbury født. Han er mest kjent for sin samfunnskritiske og dystopiske roman «Fahrenheit 451».

640px-ray-bradbury

Ray Bradbury ble født i Waukegan, Illinois. Han hadde en far med engelsk opphav, Leonard Bradbury, og en svensk mor, Esther Moberg, fra Dalarna. Bradbury var forfatter i sjangrene science fiction, fantasy og skrekk. Han ble kjent for et større publikum med «Invasjon på Mars», men det er for bestselgeren «Fahrenheit 451» (som har blitt solgt i over 10 millioner eksemplarer) han er mest kjent. Den dystopiske fremtidsromanen «Fahrenheit 451» ble skrevet i 1953, men er i dag mer aktuell enn noen gang.

Ray Bradbury begynte å skrive fortellinger allerede ved 11 års alderen, og var i sin ungdom inspirert av forfattere som Edgar Allan Poe og Jules Verne. Han identifiserte seg med Verne og sa senere i et intervju: «Han [Verne] mener at mennesket har kommet i en merkelig situasjon i en veldig merkelig verden, og han tror at vi kan triumfere ved å opptre moralsk.»

Bradbury fikk sitt store gjennombrudd i 1950 med novellesamlingen «Invasjon på Mars» og året etter med «Den illustrerte mannen». Begge disse verkene tilhører science fiction-sjangeren, men Bradbury skrev også skrekk, fantasy, detektivromaner, skuespill og poesi. Han skrev også manus til flere filmer, blant annet «Moby Dick» av John Huston, og for TV, blant annet serien «The Twilight Zone». Bradbury skrev i løpet av sitt liv 27 romaner og 600 noveller av hvilke mange ble til novellesamlinger. Da han skrev både skrekk og humor og om vidt forskjellige emner betegnet han seg som «hybridforfatter». I 2009 fortalte Bradbury ifølge nyhetsbyrået AP: «Jeg har alltid vært en hybridforfatter. Jeg liker film, og jeg elsker teater, og jeg elsker bibliotek.»

«Fahrenheit 451»

Ray Bradbury er mest kjent for «Fahrenheit 451», som regnes som en av litteraturens klassikere. Tittelen henviser til temperaturen hvor papir selvantennes og handler om et totalitært fremtidssamfunn der litteratur i trykket form er forbudt. Bøkene har i stedet blitt erstattet med store TV-skjermer som er fullstendig under systemets kontroll. TVen viser kun overfladisk underholdning og holder dermed menneskene på plass og får dem til å akseptere sin egen slavetilværelse. Bøker er ulovlig ettersom de påstås være kilden til disharmoni og ulykke og tvinger folk til å tenke selvstendig.

320px-fahrenheit-451-book-cover1

Hovedpersonen i boken er Guy Montag som i en amerikansk fremtidsby er ansatt av systemet som «brannmann», som i boken betyr at hans yrke er å brenne bøker. Montag hadde vært brannmann i en ti års tid og hadde aldri stilt spørsmål ved arbeidet med å brenne bøker før han traff en ung kvinne, Clarisse McClellan, som fortalte om en svunnen tid. Clarisse fremstår i Guys øyne som rar ettersom hun elsker naturen, tenker selvstendig og funderer over alle livets spørsmål. Hun er den rake motsetningen til Guy Montags kone som trenger TV-underholdning til å tenke for seg og søvntabletter for å sove. I det skjulte begynner Guy Montag å bryte seg løs fra systemet.

«Fahrenheit 451», som ble utgitt i 1953, minner en hel del om George Orwells «1984» (fra 1948). De var begge en kritisk stemme i datidens TV-debatt om farene med å la den nye TV-teknologien havne i gale hender. En person som var veldig inspirert av boken er den nå avdøde William Pierce som i sin radiotale Time To Water The Tree Of Liberty beskriver hvordan vi lever i det samfunnet som Ray Bradbury advarte mot. Pierce sier blant annet:

I 1951 befant vår frihet seg i betydelig mindre umiddelbar fare enn den gjør nå, men Bradbury så de illevarslende trendene til og med på den tiden, og han skrev om en fremtid hvor bøker har blitt ulovlig ettersom mange av dem inneholdt fakta og forestillinger som gjorde folk opprørte, fakta og forestillinger som fikk folk til å bekymre seg og tenke, fakta og forestillinger som gjorde folk ille til mote. Så regjeringen erklærte alle bøker ulovlig, og folk fikk all sin informasjon og underholdning fra TV, hvilket var grunnen til at ingen følte seg ubehagelige. Grupper av tankepoliti for rundt i byene i lastebiler som liknet veldig på brannbiler og lette etter gjemte bøker. Når de fant noen ble bøkene dynket i parafin og brent på stedet, og bøkenes eiere arrestert.

Filmer

«Fahrenheit 451» ble filmatisert i 1966. Filmen, som har samme navn, ble regissert av François Truffaut. En interessant detalj i filmen er når Guy Montags overordnede forklarer systemets doktrine og bruker Adolf Hitlers «Mein Kampf» som argument for at bøker skal brennes. Mens han holder opp «Mein Kampf» sier han: «If you are going to burn some books… you have to burn all the books!!»

«Fahrenheit 451» har vært inspirasjonskilde til andre filmer, blant annet «Equilibrium» fra 2002 med Christian Bale i hovedrollen. Bale spiller i filmen John Preston, den beste håndheveren i elitestyrken Tetragrammaton, som har i oppgave å brenne slikt som får folk til å føle følelser – bøker, kunst og musikk – ettersom følelser leder til krig og ulykke.

Også her finnes det interessante paralleller, også om en viss symbolikk, muligens implantert for å ikke opprøre Hollywood for mye, som kan anses være «fascistiske». Filmen portretterer dog et demokratisk samfunn i sin ytterste form der folks natur bekjempes og egalitarisme og ensretting fremmes. I filmen hersker Libria og et av skrekkeksemplene som dette totalitære systemet løfter frem er det Det tredje riket. Det første steget mot systemets følelseskriminalitetslover var også, antydes det i filmen, at det ble stiftet lover mot «hatkriminalitet».

Fra Equilibrium. «Far» kommuniserer med innbyggerne via TV-skjermer i alles hjem. Her sier han: «The later 20th Century saw the fortuitous and simultaneous rise of two synergistic political and psychological sciences. The first, the revolutionary precept of the hate crime…»
Fra «Equilibrium»: «Far» kommuniserer med innbyggerne via TV-skjermer i alles hjem. Her sier han: «The later 20th Century saw the fortuitous and simultaneous rise of two synergistic political and psychological sciences. The first, the revolutionary precept of the hate crime…»

Ray Bradbury gikk bort i 2012 etter lang tids sykdom. Til tross for alle de verk som han skrev ville han at det på gravstøtten skulle stå «Forfatteren av Fahrenheit 451». Muligens var dette fordi at da han døde i 2012 hadde han levd de siste årene av sitt liv i den virkeligheten som han beskrev i sin dystopi fra 1953.

640px-Headstone_of_Ray_Bradbury%2C_May_2012