Hjem Opinion Kronikk Reduser distraksjonene

Reduser distraksjonene

LIVSSTIL I dag mer enn noensinne blir vi mennesker distrahert av forskjellige dingser som PC, TV, mobil og nettbrett. Da folk bruker disse for å slå ihjel tiden så forhindrer de individets produktivitet.

Bilde: Emily Boston (CC BY-SA 4.0)

Jeg har eid, men ikke brukt en TV på over ti år. Min første dag i fengselet ble jeg trøtt; forberedelser til soningen og 1. mai gjorde at jeg følte for å bare ligge i sengen og se på TV. Det var også en viss nysgjerrighet om hva som vises på TV nå for tiden og hvordan reklamebyråene presenterer produktene gjennom dette mediet. Det er kanskje vanskelig å forstå for dere lesere at jeg kunne finne en interesse i å se på reklame, men dere må forstå at jeg i prinsipp ikke ser på reklame overhodet og derfor følte jeg en viss nysgjerrighet og ville studere det nå da jeg var innelåst.

Selv om jeg ikke ser på TV så er jeg klar over at programmene viser massevis med flerkulturpropaganda og dette var noe som ble bekreftet for meg allerede den første dagen. Det er altså ikke rart at folk i dag har så mye galt i hodet med tanke på hvilket søppel som vises på TV; vår og min prioritet må bli å få folk til å begynne å koble seg fra TV-en.

Having a television in your home, is like having a Jew in your living room

 Leonard Feeney år 1957

Samme idé om TV-en som jødisk propagandainstrument har TRS jobbet frem da de kaller TV-en for «the electric jew». Feeney ble ekskommunisert av erkebiskop Richard Cushing i 1953 for å ha predikert (ifølge evangeliet) at alle som ikke var med i den katolske kirken kommer til helvete. Cushings søster hadde giftet seg med en jøde og tatt til seg den jødiske familiens perspektiv på konvertering; derfor ekskommuniserte han Feeney. Cushing var for øvrig med i NAACP og var den som jobbet mest for at jødene skulle få syndsforlatelse for de kristnes anklager om at jødene hadde drept Jesus.

Dagen etter

Jeg hadde lovet meg selv på kvelden at under ingen omstendigheter se på TV uansett hvor kjedelig jeg hadde det – et prinsipp som ble vanskeliggjort da fengselsvaktene hadde problemer med å gi meg en bok eller dagsavis. Jeg var veldig begrenset, men det hindret meg ikke fra å være produktiv. Jeg skrev tre tekster, jeg trente, tøyet ut og øvde på balanseøvelser. Jeg fikk gjort mye den dagen, så hvorfor gjør jeg ikke dette hver dag? Grunnen til dette er mine distraksjoner, hovedsakelig PC med internett. Visselig har internett hjulpet med å skape ideene som jeg skriver om, men det tar også opp mye tid fra hva som kunne brukes til produktivitet. Ufriheten av å sitte innelåst gjør at jeg blir befridd fra mine vanlige distraksjoner og dermed får jeg større frihet til å være produktiv.

Denne vitenskapen om meg selv og mine distraksjoner har jeg visst om en god stund. Forandringer har blitt gjort for å motvirke det, men det har fortsatt vært altfor mye; det er en iboende svakhet i min karakter at jeg ikke har klart å sette opp og holde grensen som trengs. Likeså er det for de som slumpmessig ser på TV-serier, filmer, spiller dataspill, surfer på mobilen – de blir fastlåst i et ikke-produktivt mønster.

Kommer jeg nå til å kunne endre min oppførsel ved å være innelåst og dermed komme bort fra mine rutiner og ikke gjenoppta dem når jeg kommer ut? Jeg håper det, men jeg kan ikke svare på det før jeg har blitt løslatt og en tid har gått etter det. Dermed ikke sagt at jeg kommer til å gi opp internett i sin helhet da det også har en mening i kampen, men i stedet kommer jeg forsøke å ha en innstilling at det jeg gjør på internett må ha en mening. Den meningen kan iblant være fornøyelse da jeg ikke gjerne gjør meg selv til et robotliknende vesen som ikke gir noe tid til fornøyelse i livet, selv om jeg finner den fornøyelsen på internett.

Mitt poeng er at vi bør egne oss mindre til fornøyelse og se på ting etter hvilken mening eller nytte det mediet som vi ser på har for kampen.

Undertegnede siterer seg selv

Det ovenfor skrev jeg andre dagen i fengsel og det har nå gått en måned siden løslatelsen. Jeg har ikke sett på Youtube en eneste gang med mindre det har vært for å undersøke noe eller høre på musikk. Derimot har jeg lest for mye på internett om uviktige saker eller nyhetshendelser. Jeg leste mye i fengselet og føler derfor at jeg vil ha en pause fra det og passe på å nyte solen på sommeren, men jeg er klar over at jeg må kvele den slumpmessige nyhetslesingen og begynne å lese mer bøker. Dette er det siste målet for meg når det kommer til å bekjempe mine distraksjoner.

Hvis dere ransaker dere selv, hvilke distraksjoner hadde dere egentlig vært bedre uten?