Hjem Artikler Refleksjoner rundt kommentarene på Frihetskamp

Refleksjoner rundt kommentarene på Frihetskamp

LESERINNLEGG Frihetskamp publiserer et anonymt leserinnlegg vi har fått innsendt i kjølvannet av Rede 2s aktivisme mot homolobbyen i Kristiansand.

kommentarer

I forbindelse med Motstandsbevegelsens aktivisme mot homolobbyen i Kristiansand og den påfølgende media– og kommentarstormen på Frihetskamp.net, ønsker jeg som sympatisør av organisasjonen å reflektere over det jeg har sett av kommentarer fra våre meningsmotstandere de siste dagene.

Noe jeg fort bet meg merke i og som jeg synes er utrolig interessant, er hvordan noen av våre meningsmotstandere blant annet kaller aksjonen for patetisk og beskriver Motstandsbevegelsens aktivister som barnslige og tåpelige. Dette samtidig som de i samme åndedrag refererer til aktivistene som hatefulle og farlige, og anser aksjonen som svært alvorlig og oppfordrer til politianmeldelse. Et annet absurd eksempel er kommentarer hvor aktivistene blir kritisert for å være homofiendtlige, mens de av samme kommentator blir beskyldt for å være homoseksuelle. Jeg er selvsagt klar over at det alltid vil være såkalte nettroll som ønsker å fremprovosere reaksjoner i nettdebatter, men likevel så merker jeg et ganske tydelig mønster i flere av kommentarene.

1

Dette er jo et språk vi kjenner igjen fra når politi, media og såkalte eksperter skal beskrive Den nordiske motstandsbevegelsen. I det ene øyeblikket så er vi en liten ubetydelig uorganisert gruppe som dessverre har ytringsfrihet, men som skal ignoreres, og for all del ikke skal gis oppmerksomhet. I det andre øyeblikket så er vi en farlig trussel mot demokratiet som trengs å bekjempes og henges ut i media. Det kan virke som om systemet og deres tilhengere til tider taler med to tunger og egentlig ikke helt vet hva de skal mene og føle til enhver tid.

Denne absurde tankegangen forsterkes når vi vet at mange av disse personene som er kritiske til Motstandsbevegelsens kamp mot homolobbyen samtidig er tilhengere av masseinnvandringen fra den tredje verden. De er altså positive til importeringen av en gruppe mennesker som har en religion og kultur som ikke bare er fiendtlig mot homofiles rettigheter, men også mot deres livsstil og person. Hvor de i sine egne land er tilhengere av lover mot homofili og straffer som inkluderer dødsstraff. Man skulle kanskje tro at det ville oppstå en «indre konflikt» blant våre kritikere, men nei, det ser ikke ut som de i det hele tatt er klar over deres egne motstridende interesser. Et annet eksempel på nettopp dette er venstresidens arbeiderkamp. Disse menneskene ser åpenbart ikke den motstridende interessen av å være tilhenger av fri innvandring (som til gjengjeld skaper billig arbeidskraft for globale selskaper i velkjent kapitalistisk stil), og å være for bedre betingelser for den enkelte arbeider.

2

Vi er godt vant med at våre meningsmotstandere mangler gode og logiske argumenter når de diskuterer med oss, men denne åpenbare svikten i kognitiv sans fikk meg til å tenke på noe helt spesielt, nemlig boken «1984» av den engelske forfatteren George Orwell. I denne dystopiske romanen, som ble utgitt i 1949, beskriver Orwell blant annet hvordan det totalitære regimet kontrollerer sine innbyggere ved å ta i bruk et nytt språk som heter newspeak (nytale på norsk).

I boken er kontrollen av språket underlagt sannhetsministeriet som har som oppgave å forvalte dagens sannhet. Sannheten er dog ikke nødvendigvis den samme som dagen eller uken før, som igjen fører til at sannhetsministeriets største oppgave er en konstant revidering av nyheter og historiske dokumenter for å kunne formidle til befolkningen hvilken sannhet som gjelder til enhver tid. Som en følge av dette vil det til tider forekomme forvirring blant massene om hvilken sannhet som gjelder, og da kan det oppstå noe som kalles for doublethink eller «dobbelttenkning» på norsk.

3

Definisjonen på dobbelttenkning er at man samtidig og parallelt aksepterer to innbyrdes motstridende oppfatninger som riktige, ofte i forskjellige sosiale sammenhenger. Dobbelttenkning er relatert til, men skiller seg fra, hykleri og nøytralitet. Den er også relatert til kognitiv dissonans, der motstridende oppfatninger fører til konflikt i ens sinn. Dobbelttenkning er bemerkelsesverdig på grunn av mangel på kognitiv dissonans – og dermed er personen helt uvitende om konflikt eller motsigelse. Det er også svært interessant hvordan romanen beskriver at befolkningen først og fremst lærer seg dobbelttenkning og nytale på grunn av gruppepress og et ønske om å passe inn i samfunnet.

Likhetstrekkene til nåtidens politiske korrekte klima er slående. Jeg vil påstå at en stor andel av de som har kommentert de siste dagene viser en påfallende manglende evne til å se den klare selvmotsigelsen i sine egne argumenter, og er typiske eksempler på dobbelttenkning, som Orwell beskriver i sin bok. Det er også tydelig at våre meningsmotstandere, gjerne under eget navn, først og fremst kommenterer på Frihetskamp med et håp om å sole seg i glansen av den politiske korrektheten som feires i dag. Det dreier seg veldig enkelt om et sterkt ønske fra enkelte individer om å signalisere til massene at de har de riktige meningene, at de er så gode, så tolerante og så mye mer medmenneskelig enn oss.

4

Jeg ønsker derfor å avslutte med følgende appell til våre meningsmotstandere: Dere lever i tanken om at dere er en del av det vinnende laget. Det er kanskje derfor dere føler en voldsom trang til å overgå hverandre i å fordømme våre idéer. Men én ting skal dere vite. Nasjonalismen er på fremmarsj. Ikke bare i Norden, men i Europa, i USA og i resten av verden. Mange har begynte å trøtne på hykleriet og løgnene, og enda flere begynner sakte og motvillig å se alvoret som truer vår sivilisasjon. Fortsetter utviklingen slik den gjør i dag med terrorisme, voldtekter og vold, sviktende økonomi og en usikker fremtid som følge av masseinnvandringen – som igjen vil føre til polarisering og radikalisering blant befolkningen – vil våre rekker fortsette å vokse. Dere derimot, dere vil finne det vanskeligere og vanskeligere å ignorere deres egen kognitive dissonans. Når den dagen kommer, kanskje da vil dere se oss i et annet lys.