OVERVÅKNING Regjeringen ønsker å åpne internett for PST, på jakt etter det de beskriver som trusler mot landets sikkerhet. Dette skal være endringer som personvern-forkjemperne har prøvd å advare mot.
Regjeringen og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har fredag lagt fram lovendringer for PST, skriver VG.
Mehl forklarer PSTs oppdrag som følgende:
– Vi skal forebygge terror og hindre at fremmede land får tak i informasjon som kan true vår sikkerhet. Og nå får vi verktøy som gir oss mulighet til å studere hvordan grupper med terror-hensikter og ekstremister benytter det digitale rommet.
Endringene kan derfor tyde på at også nasjonalister og nasjonalsosialister kan bli mer overvåket for meninger og ytringer på nett.
Mehl sier for øvrig i pressekonferansen at åpen tilgjengelig informasjon regnes som allment tilgjengelig for offentligheten, og at det ikke skal inkludere samtaler på chattetjenester, e-poster, eller kryptert eller privat informasjon.
– Formålet er ikke å følge med på eller overvåke enkeltpersoner. Formålet er å kunne utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om trender og utviklinger på et overordnet nivå, forklarer Mehl.
PST hadde opprinnelig bedt om å få lagre informasjon de har hentet fra internett i 15 år, men de har nå fått innvilget 5 år fra regjeringen.
Hedvig Moe, assisterende sjef i PST forklarer de nye reglene slik:
– Vi må forholde oss til det lovgiverne bestemmer. PST argumenterte for at 15 år ville være hensiktsmessig, blant annet for å vurdere påvirkning opp mot valg, og studere dette over flere valg på rad. Men fem år hjelper oss godt på vei, sier Moe.
– Vi får ikke lov å lese folks e-post, ikke gå inn i passordbeskyttede grupper eller følge etter enkeltpersoner på nett. Men på mistanke eller bekymring har vi allerede andre hjemler som åpner en smal mulighet for det.
– For 20 år siden møttes man fysisk. I den klassiske spionverdenen ble det utvekslet brune konvolutter med dokumenter, og høyreekstreme møttes fysisk for å samle støtte. I årene etterpå har så mye flyttet seg inn i digitale rom.
Moe sier også at PST vil bli bedre i stand til å avsløre både lovlig og ulovlig etterretning eller påvirkning på det offentlige nettet fra utenlandske e-tjenester.
– Vi må forstå hvordan Russland jobber med både innhenting og påvirkning ut i det offentlige rom. Russland har nylig gått ut og sagt at Norge har «spion-mani». Slike forsøk på å påvirke opinionen i vårt åpne samfunn, må vi følge med på, sier hun.
– Vi skal ikke laste ned hele internettet. Det er bare informasjon som peker mot ekstremisme, terrorfare og etterretning mot Norge, som er relevant. Alt annet er støy for oss og uinteressant, sier Moe.
PST skal også gi regjeringen og myndighetene løpende informasjon om det store bildet, om blant annet trender og eventuelle trusler.
