Religionspørsmålet – et sidespor

FOLKEUTBYTTE I denne artikkelen tar Tommy Olsen, sjef over den norske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen, opp problematikken ved å kun fokusere på religionspørsmålet, og det i en tid hvor man skulle rettet all fokus på det å bevare sitt folk og rase.

Det ropes «islam er ingen rase, ut med islam, eller ihvertfall radikal islamisme, for moderate islamister er jo ok». Slik lyder det kraftløse kamprop fra de pro-israelske counter-jihadister, og det samtidig som de føler en enorm trang for å signalisere at de hverken er «rasister» eller «nazister» ved å sette sin afrikanske maskot i front, vifte med Israels flagg og skrike om «naziislam».

Men nå er det ikke slik at det bare er islam, eller «radikal islam», som er problemet i Europa. Religionspørsmålet er kun et sidespor, det er helt sekundært, og det trekker attpåtil fokus vekk fra helheten og det virkelige store problem som vårt folk idag står overfor, hvilket er folkemord.

Og dette alvorlige problem, denne fare, den forsvinner nok ikke av seg selv bare disse horder med arabere og afrikanere som har invadert Europa de seneste år skulle konvertere til eksempelvis ateisme eller kristendom, bare de skulle begynne å spise syltelabber, eller ikle seg nasjonens nasjonale drakt på selve nasjonaldagen. Heller er det ikke slik at problemet skulle opphøre å være et problem bare de lærte seg å oppføre seg litt bedre. Kriminalitetspørsmålet, som religionspørsmålet, er også helt sekundært.

Nei, det store problem er masseinnvandringen av rasefremmede generelt, og det samtidig med at det oppmuntres til integrering og raseblanding, hvilket igjen vil medføre at vårt eget folk og verdier forminskes og på sikt opphører å eksistere ved at det blandes opp i noe fremmed – også kjent som Kalergi-planen.

Men for en globalist uten videre kjærlighet til sitt folk og dets verdier, vil nok et folkeutbytte, også kalt folkemord, ikke være av stor bekymring. Han eller hun forstår jo ikke verdien av sitt folk, og ser derfor ikke problemet med et folkemord. De unnskylder også gjerne sin ignorante holdning til eget folk og det pågående folkemord med at «folk må jo kunne elske hvem de vil». Og hvem skulle nå ikke falle for slike kjærlige ord?

Rasjonell tankegang er dog stort sett fraværende hos disse, det er føleriet som taler. Sannheten er dog at hadde det ikke vært for at den jødiske elite hadde orkestrert masseinnvandring til Europa, tilrettelagt og oppmuntret vårt folk til å begå folkeutbytte, da ved ved å gjennomføre Kalergi-planen, så hadde slike ord ikke vært nødvendig ettersom det ikke hadde forekommet i stor grad, og derfor ikke vært det store problem. For sålenge det ikke tilrettelegges for og heller ikke oppmuntres til, gjennom x-antall reklamer, filmer, musikk, m.m, så ville det stort sett for de aller fleste vært helt uinteressant å gå den veien. Og langt mindre om man faktisk på ny lærte folket å være stolte, elske og bry seg om sitt eget folk og rase igjen, fremfor å hjernevaske dem med hvit skyld og selvhat.

En enorm berøringskrekk rundt rasespørsmålet, for ikke snakke om rasefornektelse ser vi gå igjen blant både venstreorienterte og høyreorienterte globalister, der sistnevnte inkluderer de pro-israelske counter-jihadister. Disse våger rett og slett ikke, eller bevisst styrer unna, det å peke på det vesentlige og velger da istedet å ta et sidespor som er religionspørsmålet, eller kulturspørsmålet, eller kriminalitetspørsmålet, ja, alt bortsett fra det vesentlige som er rasespørsmålet. De unnskylder sin kamp med at «islam er ingen rase, så derfor er det legitimt å føre kampen fra denne vinkel». Problemet er dog bare det at det virkelige store problem, altså et pågående hvitt folkemord, ikke vil bli tatt fatt i og bekjempet ved at man går rundt grøten og ikke tør peke på det vesentlige. Ulike raser eksisterer, og det er da ingen skam å si at man ønsker å bevare sin egen rase, fremfor at det skal begås folkemord på den. Det gjør deg ikke til en rasehater, eller «rasist», tvert imot.

Den pro-israelske counter-jihadist virker som sagt ikke til å være særlig opptatt av og bekymret over om vårt folk og rase skulle forminskes og på sikt opphøre å eksistere, for hokus pokus, «hvem som helst kan jo bli norsk bare det skrives på papiret». Og ikke minst: «den nye kjæresten til min kusine, Arhmed Mfofo, han er jo en så hyggelig og spennende mann, så derfor kan jo ikke jeg ta stilling mot et folkemord på eget folk», og «det er jo bare islam som er problemet». Slik lyder tankegangen hos disse.

Religionspørsmålet er som sagt helt sekundært, det er et sidespor, en villedelse fremsatt av kontrollert opposisjon med den hensikt å trekke fokus vekk fra det store problem, nemlig hvitt folkemord. For det er faktisk slik at det i skrivende stund tilrettelegges for et folkemord, det eksisterer et pågående folkemord, og den eneste løsning på dette alvorlige problem er først og fremst det at man selv kan tørre å peke på dette faktum, samt ikke skamme seg over at man er hvit, at man tilhører et folk og en rase, at man ønsker å bevare dette, og ikke minst det at man selv begynner å kjempe for sitt folks fremtid.

Så det viktige her er at du som er litt mer opplyst begynner å angripe dette sidesporet og veilede vårt folk i riktig retning. At også du begynner å fortelle at det ikke bare er islam som er problemet i Europa, men masseinnvandringen av rasefremmede generelt og da et pågående hvitt folkemord.

Samtidig kan du jo fortelle at det ikke er en skam å være rasebevisst, hvit og stolt av det.

Les også:
FILM: Kalergi-planen – Hvitt folkemord?
FILM: Tucker Carlson hinter om hvem som står bak masseinnvandringen – på live TV
Jødisk akademiker innrømmer at folkeutbyttet i Europa er et eksperiment¨
Barbara Spectre i nytt prosjekt for skapelsen av en felles jødisk fremtid
FILM: Universitetsprofessor krever hvitt folkemord
EU-topp avslører folkemordsplan
Medikamenter skal få oss til å akseptere folkemordet
FILM: Ekte nasjonalisme vs falsk nasjonalisme