Religionspørsmålet – et sidespor!

FOLKEUTBYTTE I denne artikkelen tar Tommy Olsen, sjef over den norske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen, opp problematikken ved å kun fokusere på religionspørsmålet, i en tid hvor man skulle rettet all fokus på det å bevare sitt eget folk og rase.

Du har kanskje hørt kontrajihadistene rope «ut med islam», eller «ut med radikal islamisme», for «moderate islamister er jo…helt ok». De føler også en slik enorm trang for å signalisere at de verken er «rasister» eller «nazister» ved å stadig påminne om at «islam er ingen rase», gjerne sette sin afrikanske maskot i front, vifte med Israels flagg og skrike opp om «naziislam».

Men det er ikke slik at det bare er religionen islam, eller «radikal islamisme», som er problemet med masseinnvandringen til Europa. Religionspørsmålet er et villedende sidespor, helt sekundært. Ved å bare fokusere på religionen islam trekkes fokus vekk fra rase og det virkelige store problemet vårt folk i dag står overfor, nemlig hvitt folkemord, det pågående folkeutbyttet.

Dette angrep på vår rases fremtidige eksistens vil ikke opphøre å være en trussel om bare disse horder med rasefremmede som har invadert Europa de seneste år skulle begynne å konvertere til eksempelvis ateisme eller kristendom, bare de skulle begynne å spise syltelabber, eller ikle seg nasjonens nasjonale drakt på selve nasjonaldagen. Heller er det ikke slik at problemet skulle opphøre å være et problem bare de lærte å oppføre seg litt bedre. Kriminalitetspørsmålet, som religionspørsmålet, er også helt sekundært.

Nei, problemet med den orkestrerte masseinnvandringen er at innvandrerne er rasefremmede, altså av fremmed rase, og det samtidig med at det i samfunnet oppmuntres til integrering og raseblanding. Om man helt ser bort fra rase, og da tillater raseblanding, vil det lede til at vår egen rase forminskes og på sikt opphører å eksistere ved at det blandes opp i noe helt fremmed – også kjent som Kalergi-planen.

For mange vil nok et folkeutbytte dessverre ikke være av stor bekymring. Flere år med vranglære om at ulike raser ikke eksisterer og at «vi alle er like» har gjort at mange mennesker i dag har mistet en del av sin identitet og blitt ignorante overfor eget folk. Anti-hvit propaganda og glorifisering av rasefremmede har gjort at mange europeere i dag ikke engang anser seg som hvite, men mer eller mindre identifiserer seg med rasefremmede. De unnskylder også gjerne sin ignorante holdning overfor det pågående folkeutbyttet med at «folk må jo kunne elske hvem de vil».

Rasjonell tankegang er dog stort sett fraværende hos disse mennesker, det er føleriet som her taler. Sannheten er at hadde det ikke vært for at den jødiske elite hadde orkestrert masseinnvandringen til Europa, tilrettelagt og oppmuntret vårt folk til å begå folkeutbytte, så hadde slike ord vært helt unødvendige i denne sammenheng ettersom raseblanding da ikke hadde forekommet i så stor grad og således ikke utgjort en større trussel mot vår egen eksistens som folk og rase. For så lenge det ikke tilrettelegges for og oppmuntres til gjennom et x-antall reklamer, filmer, musikk, med mer, så ville det stort sett for de aller fleste vært helt uinteressant å gå den veien. Og langt mindre om man faktisk på ny lærte folket å være stolte, elske og bry seg om sitt eget folk og rase igjen, fremfor å hjernevaske dem med hvit skyld og selvhat.

Kontrajihadistenes tankesett er lik øvrige globalister at hokus pokus «hvem som helst kan bli norsk bare det skrives på papiret». Det eneste som ser ut til å være et problem for kontrajihadistene er at rasefremmede som innvandrer til Europa ofte er muslimer, og at muslimer som oftest ikke liker jøder og Israel. Det at nordmenn er et nordisk folk tilhørende en spesifikk rase, hvorpå verdier som kultur, språk og hvordan man praktiserer sin religion faktisk gjenspeiler rasen, det virker å være fremmed for dem. De nevnte verdier vil imidlertid i et rasekonglomerat influeres av rasefremmede og på sikt transformeres til noe nytt og fremmed. Forsvinner rasen, så forsvinner også rasens avtrykk i sin opprinnelige form, med tiden. Religionkamp eller kulturkamp er altså helt bortkastet om man ikke kjemper for rasens overlevelse.

Jeg kan naturligvis se en viss positiv effekt av å brenne en koran i innvandrertette bydeler, det skaper en viss røre og viser tydelig den rasefremmedes lynne der han går fullstendig bananas over småting. Det får også frem politiets og myndighetenes tannløse agerende overfor rasefremmede og deres voldelige opptøyer, det i sterk kontrast til den behandling som fredelige hvite nasjonalsosialister får da de demonstrerer mot folkeutbyttet. Men kontrajihadistene gjør ikke sine politibeskyttede handlinger fordi de er bekymret over hvitt folkemord, nei, de gjør det fordi de søker å fange opp kritikere av masseinnvandringen, for så lede dem inn i et religiøst blindspor hvor dem attpåtil påvirkes til å hylle jøder og Israel – ironisk nok årsaken til masseinnvandringen til Europa. De klager over koranens innhold og har ingen problemer med å brenne den, men har de selv lest talmuden og akter de noen gang å brenne den?

Det finnes helt sikkert unntak blant kontrajihadistene som, innerst inne, er klar over rasespørsmålet og jødespørsmålet. Men hva hjelper det når de selv ikke åpent berører disse spørsmål og samtidig lokker andre inn i kontrajihadismens cuckservative verden?

Les også:
FILM: Kalergi-planen – Hvitt folkemord?
FILM: Tucker Carlson hinter om hvem som står bak masseinnvandringen – på live TV
Jødisk akademiker innrømmer at folkeutbyttet i Europa er et eksperiment¨
Barbara Spectre i nytt prosjekt for skapelsen av en felles jødisk fremtid
FILM: Universitetsprofessor krever hvitt folkemord
EU-topp avslører folkemordsplan
Medikamenter skal få oss til å akseptere folkemordet
FILM: Ekte nasjonalisme vs falsk nasjonalisme