Resett forsøker å bære staur, med bind for øynene

KOMMENTAR Arjuna kommenterer den «alternative» nettavisen Resetts standpunkt for raseblanding og integrering av utlendinger.

Etableringen av nettavisen Resett gikk ikke ubemerket hen, noe som nok i stor grad skyldes dens ansvarlige redaktør Helge Lurås og det navnet han hadde blant journalister og mediene som forsker i NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) og grunnlegger av SISA (Senter for internasjonal og strategisk analyse). Sistnevnte institusjon samarbeidet for øvrig med UD og Lurås var en hyppig gjest i ulike medier som kommentator på utenrikspolitisk stoff.

Da Resett så ble lansert i 2017 var det mange på den liberale venstresiden som ble urolige, først og fremst grunnet et tilsynelatende kritisk syn på innvandring og generelt en redaksjonell linje som gikk på tvers av den etablerte medier presenterte.

Redaksjonen har deretter hatt vanskelig for å finne sin plass i dette bildet og mest trolig har et par enkeltsaker hatt en selvsensurerende effekt. Det som presenteres på nettstedet i dag aspirerer mot nasjonalkonservatisme, men det blir mest til at man vaker i overflaten. Strategien ser ut til å være å publisere noe man tror vil bli oppfattet kontroversielt, før man driver aktiv brannslukking ved å publisere noe som tar det helt ned. Man har også alliert seg med flere etniske alibi, der i blant Shurika Hansen. Her skriver hun om alt fra hvordan få bedre sex, til panegyriske hyllinger av norske spesialsoldater som gjennom å destabiliserer land og områder sikrer en uendelig strøm av «flyktninger».

I sin seneste kronikk tar Hansen til orde for at nordmenn bør gifte seg med innvandrere, alt i integreringens navn, og henviser samtidig til FRPs Christian Tybring-Gjedde som har uttalt noe av det samme.  «Sammensmeltingen av kulturer fremmer fellesskap og er med på å bekjempe subkulturer og parallellsamfunn», hevder Hansen. Ut i fra et rasemessig perspektiv så ville debatten vært død i utgangspunktet; blod og jord er ikke bare floskler. Du føler skjebnetilhørighet utelukkende med de områdene og de folkene du deler blod med og hvor forfedrene levde sine liv og skapte sitt univers; blod i både fysisk, så vel som i metafysisk forstand. Men for å møte Hansen på hennes premisser så kan vi si at en sammensmelting av kulturer vil jo forutsette eller føre til en ny kultur, en bastard, og allerede der er vi på tynn is. Det vil være en kultur hevet over de spesifikk nasjonale, det vil rett og slett være en kultur uten rot noe sted, en universalistisk, menneskeskapt Frankenstein, utelukkende kreert for dette formålet. Og er den menneskeskapt er den også lett å manipulere, det samme er de menneskene som inngår i denne.

Vi vil ikke ha integrering, vi vil ha parallellsamfunn og repatriering. En repatriering som vil være smertefri nettopp fordi kulturen er bevart, og nettopp tilpasningen til hjemlandet vil forløpe mest mulig uten friksjon. Det er her kontaktpunktet mellom den liberale høyresiden og den liberale venstresiden fremtrer klarest. «Individualisme og individets ukrenkelighet er sentrale verdier i vår moderne tid», sier Hansen. Paradokset for Hansen, og Resett, er at det nettopp er disse moderne «verdiene» og idéstrømningene som har bragt oss til hvor vi er i dag. Åpne grenser forutsetter individualisme og troen på «individets ukrenkelighet», individet står selv fritt til å definere sitt liv og fremtid, inkludert hvor det vil leve. Det er også kjernen i det nyliberale tankesettet som finansierer Resett og som danner den ideologiske basisen for Fremskrittspartiet: Objektivismen, grunnlagt av jødinnen Ayn Rand. Og det er kjernen i verdigrunnlaget til deres angivelige meningsmotstandere.

Resett er dermed ett skritt fram, to tilbake og ett til siden. Det vil ikke bare holde oss tilbake, men i tillegg bringe oss ut av kurs, hvis denne linjen fortsetter. De hadde sett seg tjent med å klarere definere sitt idégrunnlag og være tro mot denne, uavhengig av hva denne er. «En sakte død er å foretrekke» ser ut til å være rettesnoren nå.