KOMMENTAR Venstresiden har uttrykt bekymring for at «høyreekstreme» skal infiltrere og styre retningen til De gule vestene – i virkeligheten er det snarere de som er infiltratørene, og vil tone ned bevegelsens krav fra revolusjon til reform.
Enkeltstemmer på venstresiden har i det siste uttrykt bekymring for at det de omtaler som «høyreekstreme» skal infiltrere og styre retningen av bevegelsen Gilet jaunes, De gule vestene.
Analysen er gyldig nok, om ikke bekymringen, hvis man anerkjenner termen «høyreekstrem» (dette narrativet har de utelukkende kunnet lansere og gi et skinn av kredibilitet fordi de har gjennomført sin lange marsj gjennom institusjonene og nå har opinionsmakt ved å ha fri tilgang til mediene. De er systemet.). I den seneste franske meningsmålingen i forbindelse med valget til EU-parlamentet kom Rassemblement national (RN), tidligere Front National, opp som vinner, med 21 prosent av stemmene, nettopp som et parlamentarisk signal mot Macron og det systemet han representerer. 
Hvis da De gule vestene og de utenomparlamentariske protestene virkelig er et tverrsnitt av befolkningen vil det da også si at majoriteten i det minste sympatiserer med RN, og dermed ville kunne bli omtalt som «høyreekstreme». Det er dermed ikke «høyreekstreme» som forsøker å infiltrere og styre retningen, snarere tvert i mot. Det er den etter hvert så reaksjonære venstresiden, og for å vite hvor denne leder kan vi bare se til Hellas og SYRIZA, hvor den siste europeiske folkebevegelsen reiste bust. En folkelig bevegelse mot dyrtid, økonomisk utbytting og overnasjonalt styre ble absorbert og kanalisert av dette partiet, noe som i sin tur førte til at momentet ble tapt og landets verdier ble overtatt av overnasjonale institusjoner. Og som vi vet, i følge sosialistisk/marxistisk/kommunistisk revolusjonsteori så er det de intellektuelle elitene som skal gi retningen for revolusjonen; folk flest er for dumme, sistnevnte skal bare fungere som rambukk.
Hva revolusjonens endemål blir er det bare de nedstøvede, bleikfeite intellektuelle, som tilbrakte/tilbringer all sin våkne tilstand i et av verdensmetropolenes biblioteker, som vet. Det er dermed heller ikke uten grunn at Bernhard Henri-Levy og øvrige jødiske personligheter og organisasjoner med uttalte vilkår støtter De gule vestene, forutsatt at de nedtoner kravene til å gjelde kun «reformer» og ikke «revolusjon»; man kan gjøre endringer, skifte ut noen ansikter, men ikke strukturelle som faktisk kunne utgjort en forskjell. Det er da åpenbart at strømningene som ligger til grunn for bevegelsen, og i tilfellet hvor disse strømningene når våre nabolag, kun kan få sine krav materialisert ved at disse tilbøyelighetene til reform radikalt avvises, og at infiltrasjonen og innflytelsen fra de (markeds)liberal-demokratiske på høyresiden og de reaksjonære systemtro på venstresiden, så vel som den Kosher-sertifiserte reformlinjen, eksponeres, isoleres og kveles. Kun en nasjonal og sosial revolusjon vil kunne ha de kvalitetene som kreves for å beskytte folkets krav og se disse gjennomført ukorrumpert, genuine og varige.
Vi er hel ved og vi er folket!
