HISTORIE Den 27. oktober 1941 – en måned før USA går inn i andre verdenskrig – holder den amerikanske presidenten en tale om et «hemmelig kart» som inneholder Tysklands planer om verdensherredømme.
Fredsforkjemperen Charles Lindbergh pekte i sin berømte Des Moines-tale ut tre hovedgrupper som hisset Amerika inn i andre verdenskrig, mens den amerikanske befolkningen ville at landet skulle stå utenfor: britene, Roosevelt-administrasjonen og de amerikanske jødene. Minst to av disse gruppene var ansvarlig for det «hemmelige kartet» som Franklin D. Roosevelt pratet om den 27. oktober 1941.
I sin tale til den amerikanske marinen, en tale som ble kringkastet til hele nasjonen, fortalte Roosevelt om et hemmelig kart som bekreftet presidentens tidligere anklager om at Adolf Hitler og Tyskland var ute etter «verdensherredømme», og at Tyskland dessuten planla et angrep mot Amerika. Kun at Amerika gikk inn i krigen ville forhindre den tyske trusselen mot hele verden og alle amerikanere.
Hitler har ofte hevdet at hans erobringsplaner ikke strekker seg over Atlanterhavet […] Jeg har i hånden et hemmelig kart, laget i Tyskland av Hitlers regjering, med planene for den nye verdensordenen. Det er et kart over Sør-Amerika og en del av Mellom-Amerika slik som Hitler planlegger å organisere det.
Kartet, som til slutt kunne vises frem for allmennheten i 1985, viste et Sør-Amerika oppdelt i fire store stater – Brasil, Argentina, Ny-Spania og Chile – som skulle administreres av tyskerne og som ble benevnt som «Gaus» etter tysk, nasjonalsosialistisk modell. Dessuten viste kartet flyforbindelser nordover til Panama og Mexico.
Dette kartet, mine venner, gjør det klart at nazisten ikke bare utformer Sør-Amerika, men også USA […] Alle vi amerikanere, av alle synspunkter, står overfor valget mellom hva slags verden vi vil leve i og den slags verden som Hitler og hans horder vil tvinge på oss.
I sin tale påstår Roosevelt dessuten at han også har et hemmelig dokument som viser at Tyskland i sin streben etter verdensherredømme skulle tilintetgjøre alle verdens religioner og erstatte dem med en internasjonal nasjonalsosialistisk kirke med «Min Kamp» som hellig skrift istedet for bibelen og andre religiøse skrifter. «Meget enkelt og meget greit – vi er tvunget til å gjøre det vi kan for å ødelegge Hitlerismen», oppfordret Roosevelt videre.
Krigshisseren Roosevelt hadde tidligere samme år forbedret sine posisjoner for å føre USA inn i andre verdenskrig – mot befolkningens vilje. I mars undertegnet han Lend-Lease Act som gav USA mulighet til å gi Storbritannia militær støtte og utrustning. I april okkuperte amerikanske styrker Grønland, og i juli skjedde okkupasjonen av Island. Alt dette krenket naturligvis den amerikanske nøytraliteten og internasjonal lov.
Roosevelts propaganda-tale hadde stor effekt på den amerikanske befolkningen. Antikrigsorganisasjonen America First ble effektivt tystet, og Roosevelt klarte å skremme mange nok amerikanere med den tyske trusselen til å få opinionen på sin side. En måned etter talen utsatte USA Japan for en drivstoff-blokade, som førte til angrepet på Pearl Harbor. USA kunne dermed gå inn i andre verdenskrig.
Det mystiske kartet var viktig for Roosevelt for å skremme krigsmotstanderne til stillhet, men fantes det virkelig noen tysk plan for å invadere USA? Den tyske regjeringen svarte i en uttalelse at disse hemmelige dokumentene var «forfalskninger av det dårligste og verste slaget» og «så meningsløse og absurde at det er unødvendig for riksregjeringen å engang diskutere dem».
Men også andre ville se de fantastiske bevisene for planene for nasjonalsosialistisk verdensherredømme som Roosevelt talte om. Under en pressekonferanse dagen etter talen spurte en reporter etter en kopi av det hemmelige kartet. Roosevelt nektet å vise det, men konstaterte i stedet at det kom fra «en meget pålitelig kilde».
Denne «pålitelige» kilden viste seg mange år senere å ha vært en viss William Stephenson. Stephenson var Winston Churchills håndplukkede agent i Nord-Amerika og sjef for British Security Coordination (BSC), som blant annet spesialiserte seg på svart propaganda, forfalskninger av dokumenter og ryktespredning. BSC, som var en underavdeling til den britiske etterretningstjenesten MI6, hadde sitt kontor i Rockefeller Center på Manhattan i New York, og såvel Roosevelt som FBI-sjefen J. Edgar Hoover kjente til deres virksomhet.
Kartet oppgis å ha blitt tegnet av britiske agenter, sannsynligvis stasjonert i Canada, og Stephenson så til at det kom i hendene til OSS-sjefen (forgjengeren til CIA) William Donovan, som senere gav det til Roosevelt for å bruke det i propagandaøyemed.
I nyere tid har tidligere britiske agenter stått frem og fortalt om BSCs virksomhet i USA. I boken «British Security Coordination: The Secret History of British Intelligence in the Americas, 1940–1945» forteller eks-agentene om hvordan de infiltrerte det amerikanske samfunnet og manipulerte media med hjelp av forfalskede dokumenter. Blant annet forfalsket de bevis for at Tyskland hadde planer om å invadere Bolivia.
I sine memoarer «You Only Live Once», skriver den britiske BSC-agenten Ivar Bryce, som arbeidet under Stephenson, at det var han som kom på idéen om det hemmelige kartet over Sør-Amerika og fikk Stephensons godkjennelse til å produsere det.
Få historikere, om noen, tror i dag at Hitler hadde planer om å invadere USA. Det var en bevisst løgn for å få USA inn i krigen gjennom å fremstille en trussel som ikke eksisterte. En av de mer troverdige historikerne, den britiske militærhistorikeren J.F.C. Fuller, skriver i sitt verk «De avgjørende slagene»:
Fra de beslaglagte tyske arkivene finnes det ingen bevis som støtter presidentens påstander om at Hitler planla en offensiv mot den vestlige halvkule, og frem til Amerika gikk inn i krigen, finnes det rikelig med beviser for at det var det han ønsket å unngå.
