Hjem Historie Rudolf Kjellén

Rudolf Kjellén

1

HISTORIE Henrik Andersson oppsummerer her kort den svenske politikeren og akademikeren Rudolf Kjelléns liv og politiske gjerning.

640px-rudolf-kjellen

Rudolf Kjellén ble født på Torsö, en liten øy nord for Mariestad i Västergötland. Året var 1864 og dagen var den 13. juni. Faren var sognepresten Anders Kjellén. Sønnen Rudolf tok studenteksamen i Skara og begynte å studere ved Uppsala universitet i 1880. Han ble medlem i Västgöta nation (et akademisk mannskor i Uppsala), dets sangleder og til slutt inspektør. Båndene til Västergötland brøt Kjellén aldri, til tross for at Göteborg og Uppsala ble stedene for hans liv og gjerning. Han var med på å restaurere kirken på Torsö og var med i Skaraborgs husholdningsselskap (en type organisasjon som arbeider for utviklingen av landsbygden).

I 1890 gav Rudolf Kjellén ut en avhandling i statsvitenskap og fikk sin doktorgrad året etter. Samme år ble den unge Kjellén dosent i statsvitenskap. I 1893 underviste han i geografi ved Göteborgs universitet. I 1901 ble Kjellén utnevnt til professor i statsvitenskap og statistikk, og han mottok et prestisjetungt professorat i retorikk og statsvitenskap ved Uppsala universitet i 1916.

Kjellén var også en flittig foredragsholder og skrev mange artikler, de fleste publisert i den konservative pressen. Politisk var det høyresiden som lokket og fra 1905–1908 var Kjellén riksdagsmann i andrekammeret og fra 1911–1917 i førstekammeret. Noen utpreget politiker var dog Kjellén ikke, og strengt tatt ikke partibundet heller. Han var det man kalte på den tiden for «unghøyre» og ville reformere de konservative i landet. Videre ønsket Kjellén å styrke forsvaret, var for allmenn stemmerett for menn, men var også skeptisk til parlamentarismen.

I unionskonflikten med Norge deltok Kjellén og hadde et «storsvensk» syn på unionen. Men Kjellén anså at det var bedre at Sverige brøt med Norge enn å bli værende i en reformert union. Kjellén mente at en slik union kun ville bli en belastning.

Da første verdenskrig brøt ut sympatiserte Rudolf Kjellén, som mange andre svensker, med sentralmaktene. Som såkalt aktivist, som var benevnelsen på de som ville at Sverige skulle delta i krigen på Tysklands og Østerrike-Ungarns side, propaganderte han ivrig. I 1914 var han med og sympatiserte med såvel bondetoget som borggårdstalen (en krise i 1914 som følge av Karl Staaffs liberale forsvarspolitikk) og mente at parlamentarismen var død. Tre år senere returnerte den.

Den 14. november 1922 døde Rudolf Kjellén etter kortere tids sykdom. Han ble begravet på Uppsala gamle kirkegård.

Rudolf Kjellén interesserte seg for geopolitikk og var den første som benyttet begrepet før det ble en etablert vitenskapelig disiplin.
Rudolf Kjellén interesserte seg for geopolitikk og var den første som benyttet begrepet før det ble en etablert vitenskapelig disiplin.

Som tilhørende unghøyre var Kjellén kritisk mot sosialdemokratenes samfunnssyn; det var ingen større forskjell fra venstresiden i Sverige før 1917. Men han mislikte også de mest konservative, for ikke å si de reaksjonære kreftene på høyresiden. Foruten å være for utvidelse av stemmeretten, var Kjellén for idéen om at staten skulle bekoste pensjon og helsevesen. Han var med andre ord for det vi kan kalle for velferdssamfunnet.

Et ytterligere bevis på dette er at Kjellén var den første i Sverige som brukte begrepet «folkhemmet». Sosialdemokraten Per Albin Hansson tok senere frem idéen, men det er vel verdt å bemerke at det ikke var sosialdemokratledere som var først ute med folkhemmet, det var presten på Torsös sønn. Folkhemmet som begrep lanserte Kjellén årene før første verdenskrig, og omtrent samtidig nevnte han begrepet nasjonalsosialisme. Flere hevder at Kjellén var først ute med dette ordet, i verdenssammenheng, og at nasjonalsosialismen som oppstod i Tyskland kan ha hentet inspirasjon fra Kjellén.

Kjellén var også personen som myntet begrepet geopolitikk. Kortfattet kan man si at læren om geopolitikk sier at forskjellige land og stater utformes avhengig av sin geografiske plassering, samt at dette ikke bare påvirker politikken, men også landets sosiale og kulturelle forhold. Det er med geopolitikken at Rudolf Kjellén har blitt kjent utenfor Sveriges grenser. Briter, japanere og kanskje fremfor alt tyskere har lest Kjelléns skrifter og hentet inspirasjon fra dem. De mest kjente skriftene om disse områdene er «Stormaktene» og «Staten som livsform». Førstnevnte verk kom ut i flere redigerte opplag. I det andre, som ble utgitt i 1916, forklarer Kjellén sitt syn på staten. Han mener der at stater, som individer, utvikles og får sine egne særtrekk; det faktum at stater ofte personifiseres – Onkel Sam for USA og Marianne for Frankrike – er eksempler på dette.

Derimot var Kjellén ikke noen stor tilhenger av raselæren. Han mente absolutt at hvis alle svensker forlot landet og russere flyttet inn ville Sverige som nasjon dø, men også at USA som i sin første tid bestod av briter, men med gradvis immigrasjon fra forskjellige europeiske land, likevel kunne bli en ny stat. Kjellén påpekte også under første verdenskrig at germanere sloss mot germanere, rumenere mot rumenere, og slavere mot slavere. Statene var ofte i sin begynnelse bygget på blodsbånd, men trengte ikke være det i løpet av hele sin «livslengde».

Rudolf Kjelléns lære var omstridt da han levde og enda mer etter hans død. Han har inspirert vitenskapsmenn, forskere og politikere. Han var ikke tilstrekkelig mye til høyre for å være tradisjonell høyremann, og ikke tilstrekkelig mye til venstre for å regnes der heller. Liberal var han absolutt ikke. Kjelléns syn på sosialisme innebar ikke klassekamp og definitivt ikke klassehat. Han ville ikke at folket skulle deles inn i klasser, som i bunn og grunn bare er en inndeling basert på økonomi, men han ville at de skulle finne et nytt fellesskap, og dette fellesskapet var nasjonen!

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
1 Comment
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg