Hjem Historie SAAB 18

SAAB 18

2

HISTORIE Den 19. juni 1942 ble SAAB 18 flydd for første gang. Bombe- og rekognoseringsflyet SAAB 18 var det første to-motors kampflyet som ble tegnet og konstruert i Sverige.

SAAB S18A.

SAAB 18 fløy for første gang den 19. juni 1942. Det var den første prototypen, av to, som fløy den dagen. Da SAAB og ASJA fusjonerte var det ikke bare L10 (senere B17) som ASJA hadde startet å tegne, men også prosjektet L11, som etter modifiseringer, på grunn av stadig forandrede krav fra Flyvåpenet, til slutt ble B18. Prosjektet L11 ble til for å imøtekomme regjeringens krav for et avansert rekognoseringsfly, som senere ble bestilt av Flyvåpenet under benevnelsen P8. På denne tiden hadde andre verdenskrig startet og av erfaringer fra krigen ble kravene til det bestilte flyet endret. Dette medførte ytterligere forsinkelser i produksjonen, og den første prototypen fløy altså ikke før i juni 1942. Det siste var at de rekonstruerte de to SAAB 18A-prototypene slik at de kunne brukes som lette bombefly, eller alternativt som dykkbombefly.

SAAB B18B med de tyske Daimler-Benz DB605 radmotorene.
SAAB B18B med de tyske Daimler-Benz DB605 radmotorene.

Sjefskonstruktøren for B18 var overingeniør Anders J Andersson. Piloten på den første flyvingen var testflygeren Claes Smith, som etter flyvingen kommenterte følgende: «Det fløy nærmest perfekt helt fra starten.»

B18 var bygd fullstendig i metall, bortsett fra kontrollflatene som bestod av en duk spendt over rammen. De kom ganske raskt frem til at det første valget av motor virket for svake for flyet. Til tross for dette ble varianten bestilt og ble nå offisielt B18A. Produksjonen kom i gang og det første seriekonstruerte flyet ble tatt i bruk i juni 1944. De første motorene var Pratt & Whitney R-1830 Twin Wasp stjernemotorer med 1 065 hestekrefter, bygd på lisens i Sverige hos Svenska Flygmotor AB i Trollhättan. SAAB hadde imidlertid allerede startet planene for en ny variant med kraftigere motorer. De hadde lisens for å produsere tyske Daimler-Benz DB 605B radmotorer som var kraftigere med sine 1 475 hestekrefter. Man kan tydelig se på bildene hvilke som er B18A og hvilke som er B18B. B18A har motorkåper som er typisk runde for å romme en motor med stjernesylindre, og kalles også for radialmotorer (må dog ikke forveksles med radialjetmotorer som er noe helt annet).

SAAB B18B.
SAAB B18B.

B18A ble først plassert på Västmanlands luftving F1 i Västerås. Her var de gamle B3-ene (de tyske lisensbygde Junker 86-bombeflyene) som ble ansett som umoderne som bombefly. Til sammen ble det bygget 62 B18A. Den første leveransen av den nye varianten B18B gikk til F14 i Halmstad i 1945, og året etter ble samtlige B18A på bombeluftvingene byttet ut med B18B. Totalt ble det bygget 120 B18B. Interessant er det også at B18B og den senere varianten T18B ble begge utrustet med katapultseter, som gav større sikkerhet hvis man ble tvunget til å forlate flyet i nødssituasjoner.

Alle B18A ble flyttet til F3 Linköping og F11 i Nyköping. De ble modifiserte til å bli rekognoseringsfly med benevnelsen S18A.

SAAB 18.
SAAB 18.

Den siste varianten av SAAB 18 fikk benevnelsen T18B. Denne varianten var beregnet for angrep mot sjømål. På 30-tallet hadde torpedoflyet blitt utviklet og statsledelsen trodde at dette fortsatt var et effektivt stridsmiddel. Det viste seg at man egentlig ikke hadde noen effektive torpedoer til å slippe fra flymaskiner, og i dette tilfellet var dessuten flyet for raskt for de torpedoene som flyvåpenet var i besittelse av. T18B ble nå utrustet med en kraftig Bofors L50 57mm kanon (i tillegg til den vanlige utrustningen på 2 stykk 20mm kanoner) og begynte å brukes som angrepsfly, en rolle som SAAB 32 Lansen senere overtok. Den siste SAAB 18 ble tatt ut av bruk i 1958, og én finnes bevart for ettertiden. Det hadde blitt besluttet at ingen skulle spares, men av en tilfeldighet og en ulykke med et havarert B18B-fly som landet på isen utenfor Härnösand, ble denne svært uheldige beslutningen spolert. Ved bergingsforsøket etter havariet røyk heisekranens vaier og flyet sank til havets bunn. I 1979, etter 33 år på havbunnen, ble Röd David berget og finnes som sagt på Flyvåpenmuseet i Linköping.

Röd David på Flyvåpenmuseet i Linköping.
Röd David på Flyvåpenmuseet i Linköping.

Da B18B ble tatt ut av bruk var det det siste propelldrevne kampflyet i Flyvåpenet, som nå hadde fullstendig gått over til moderne jetdrevne fly.

Tidligere flykaptein og medlem av Motstandsbevegelsen Christian Hamilton kommenterer SAAB 18 på følgende måte:

Mitt minne fra B18-epoken var da jeg holdt på med min sommerjobb som besto i å fylle beitedyrenes vannkar. Det var vanlig å se J29 Flygande Tunnan, SK16 eller J28 Vampire over den skånske landsbygden, men det var noe spesielt å få se B18 (eller T18) komme flyvende i lav høyde. Det var imponerende når en rote (formasjon med to fly) kom feiende over gården og jordet hjemme, noe som bare økte min flyinteresse som senere sluttet med en yrkeskarriere i luften.

Tekniske data for alle variantene:

B18A B18B T18B
Motorer STWC-3 DB 605B DB 605B
1065 hk 1475 hk 1475 hk
Tom vekt 5550 kg 6100 kg 6100 kg
Maks vekt 8200 kg 8800 kg 9272 kg
Bombelast 1400 kg 1500 kg 1500 kg
Maks flyhøyde 8000 m 9800 m 9300 m
Maks fart 465 km/t 570 km/t 600 km/t
Rekkevidde 2200 km 2600 km 2600 km

Kilder:
F1 Kamratförening, F17 kamratförening, Avrosys.nu, Flygvapenmuseet Linköping, Försvarsmakten.

2
Delta i debatten

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
Kim Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Kim
Kim

Spennende lesing

trackback

[…] begynte KFF (Kungliga flygförvaltningen) og SAAB å diskutere det neste flyet som skulle erstatte SAAB B18 og SAAB T18 (bombe- og torpedofly), SAAB 21 (J21 A og R) samt det importerte Mosquito-flyet J30. […]