Hjem Historie «Sang til Norden»

«Sang til Norden»

0
DEL

HISTORIE Sveriges nasjonalsang ble fremført for første gang den 13. november 1844 under en aften med nordisk folkemusikk.

640px-Skandinavisme

«Så rider jag mig över tolvmilan skog,
Me’n de andra så söteligen sofvo,
Trallallarela, trallalalera, tralalala la la
Me’n de andra så söteligen sofvo»

Den 13. november 1844 ble Sveriges nasjonalsang fremført for første gang under en aften med nordisk folkemusikk. Sangen var skrevet av Richard Dybeck; en ung folkeviseforsker fra Odensvi i Västmanland.

Teksten er skrevet i skandinavismens ånd; en pannasjonalistisk bevegelse som var karakterisert av henvisninger til Nordens felles opphav og streben etter forening. Det tidligere fiendtligheten de nordiske landene hadde seg imellom på midten av 1800-tallet ble istedet forandret til betydningsfull kontakt mellom brødrefolkene, hvilket man tydelig kan se spor av i Dybecks opprinnelige vers til den svenske nasjonalsangen:

«Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord
Du tysta, Du glädjerika sköna!
Jag hälsar Dig, vänaste land uppå jord,
Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna.

Du tronar på minnen från fornstora dar,
då ärat Ditt namn flög över jorden.
Jag vet att Du är och Du blir vad Du var.
Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden.»

Egentlig var teksten ikke ment å bli Sveriges nasjonalsang. Sverige nevnes overhode ikke i teksten, men fokus ligger på Norden – slik som den rådende folkeånden. At den ble nasjonalsang skjedde fordi kong Oscar II under er promosjonsmiddag i Lund i 1893 reiste seg da sangen ble spilt.

I 1899 ble det arrangert en folkesangkonkurranse for å finne en mer «egnet» nasjonalsang, da Dybecks tekst ikke var tilstrekkelig nasjonalistisk. Det ble ingen ny nasjonalsang, men i 1910 kom Louise Ahlén med de to tillagte strofene vi kjenner igjen i dag:

«Jag städes vill dig tjäna mitt älskade land,
Dig trohet till döden vill jag svära.
Din rätt skall jag värna med håg och med hand,
Din fana, högt din bragderika bära.

Med Gud skall jag kämpa, för hem och för härd,
för Sverige, den kära fosterjorden.
Jag byter Dig ej, mot allt i en värld
Nej, jag vill leva jag vill dö i Norden!»

Dybeck lånte melodien til sangen fra folkevisen «Olof Adelin», som i dag er mer kjent som «Så rider jag mig över en tolvmilanskog»; en riddervise som finnes i over 200 varianter, mange av dem finlandssvenske.

I 1869 ble Dybecks versjon av visen publisert sammen med originalteksten i tidsskriften «Runa» under overskriften «Sång till Norden» med tillegget: «Melodien fra Westmanland. Ordene nyere av Dbken».

Den svenske (uoffisielle) nasjonalsangen er med andre ord en nytekstet finlandssvensk folkevise skrevet i den rådende skandinavistiske ånden – en Nordisk sang, for et nordisk folk, i et samlet Norden.

Last ned sangen her.

Sann_Skandinavism_ny

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om