Hjem Nasjonal kamp Skrekkbildet av organisasjonen

Skrekkbildet av organisasjonen

0

vs_ny

Jeg får ofte henvendelser fra både bekjente og fremmede, til og med likesinnede, som lurer på hvorvidt det eksisterer normale medmenneskelige relasjoner i Motstandsbevegelsens sosialmiljø. Enda mer typisk er det at familiemedlemmer som er enda mer uenige politisk, uttrykker bekymring. De har nemlig alle sett, hørt og lest historier om «nazigjenger» som terroriserer eks-medlemmer med trusler og vold.

Å knytte bånd og ha en vennskapelig tone mennesker imellom, er særdeles viktig for en organisasjon, og jeg opplever at det samme gjelder vår. Først og fremst blir man klar over dette når man har blitt kjent med en organisasjon som vår fra innsiden og er en del av den selv, men også utenforstående burde være klar over at det ikke bare er kald front hele strake veien. Blant annet er berettelser om sosiale aktiviteter i villmark og kulturlandskap, råd og veiledning innenfor familielivet og stundom til og med relativt personlige bekjennelser, å finne blant våre artikler.

Forutsetningen for at en organisasjon kan fungere optimalt er at det stilles høye krav til alle i organisasjonen – samt at det eksisterer et miljø innad basert på kameratskap. Ingen kamp kan seire om den ikke utkjempes av krigere med dypeste velvilje ovenfor hverandre. Det som gjør en hær kapabel til å seire over en dobbelt så stor hær, er gjerne at den har et mye mer dypsindig og kjærlig forhold til det den kjemper for, enn den andre hæren.

Det er dog slik at visse eks-medlemmer, eller la meg si avhoppere, har en tendens til å lekke ut med konfidensiell informasjon (eller løgner) til personer og organer som ønsker å skade organisasjonen; enten de kom inn med et ærlig utgangspunkt eller rett og slett hadde infiltrasjon som formål. Handlinger får konsekvenser. En sladrehank er en sladrehank og en løgner er en løgner. Han bør ikke forvente mer sympati fra vår organisasjon enn fra øvrige mennesker og miljøer. Ingen med hevet hode aksepterer svik og bedrag.

I og med at Motstandsbevegelsen er en nasjonalsosialistisk organisasjon, sier det seg selv at dagens samfunn, i mangel på kunnskap og ryggrad, består av en stor mengde individer som avskyr oss og skjelver i buksene av patriotisme generelt. Vi har ikke noe mål om å “bryte ned” det skrekkbildet av nasjonalsosialister som media har foret befolkningen med. Om en medborger synes Motstandsbevegelsen er mer skremmende enn de «folkevalgte», så må han vær så god å ha den vrangforestillingen, selv om jeg personlig ergrer meg over denne uvitenhet som er et ledd i folkets aksept av sin egen potensielle undergang.

En organisasjon som Motstandsbevegelsen behøver nemlig hardhudede individer med kloke hoder – slike som ikke lar seg skremme av det infantile jammeret om “farlige nazister”. Kampen vår krever fanatiske kampfeller, altså personer som har en urokkelig tro på at det de gjør er riktig. Denne troen må komme innenfra så vel som utenifra. Alt annet er halvhjertet. Folk med et halvhjertet engasjement er ikke godt nok i lengden. Imidlertid er det altså bortkastet energi å disiplinere noen som ikke engang kan disiplinere seg selv.

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om