Hjem Historie Europeisk historie Slaget ved Prochorovka

Slaget ved Prochorovka

5
DEL

HISTORIE Den 12. juli 1943 ble slaget ved Prochorovka utkjempet.

Waffen-SS-soldater med en Tiger I i bakgrunnen.
Waffen-SS-soldater med en Tiger I i bakgrunnen.

Sommeren 1943 var situasjonen på østfronten ikke like lys som de to tidligere årene det sovjetiske felttoget hadde pågått. Tyskland hadde vinteren 1942 til 1943 tapt slaget om Stalingrad og hadde på grunn av den sovjetiske offensiven vært tvunget til å trekke seg tilbake. Under retretten hadde det blitt en stor grop i den tyske frontlinjen, som gikk mellom de to byene Orel og Belgorod med byen Kursk i midten.

Den tyske overkommandoen laget en plan for å rette ut fronten og samtidig stenge inne og ødelegge store sovjetiske styrker. Planen fikk navnet «Operasjon Zitadelle» og var planlagt å iverksettes i begynnelsen av mai 1943. På grunn av forskjellige årsaker ble datoen for offensiven utsatt flere ganger. Det rådet stor uenighet i den tyske overkommandoen om hvor de skulle gå videre med planene. Heinz Guderian mente at det ikke skulle bedrives offensive operasjoner overhode i 1943, men at de i stedet skulle handle strengt defensivt og bygge opp styrkene. En annen årsak til at operasjonen ble utsatt var at de ventet på leveranser med nye stridsvogner. De nye modellene de ventet på var Panzerkampfwagen VI (Tiger), Panzerkampfwagen V (Panther) og Panzerjäger Tiger (Ferdinand). Til slutt ble startskuddet for planen satt til den 5. juli.

640px-kursk-kart

Sovjetiske spioner og den britiske etterretningstjenesten, som dekrypterte tyske radiomeldinger og videreformidlet dem til Moskva, visste tidlig om den kommende tyske offensive. De sovjetiske styrkene ved Kursk hadde veldig god tid til å forberede sitt forsvar. De la ut store minefelt og bygde stridsvognshindre. De bygde forsvarsstillinger og bunkre i dybden.

Som en av spydspissene i den søndre delen av knipetangsmanøvren kjempet soldatene i 2. SS panserkorps. Til tross for de veldig godt forberedte sovjetiske forsvarerne avanserte SS-mennene med jevnt tempo. Kvelden den 11. juli sto soldatene i 1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler noen kilometer fra byen Prochorovka. På flankene sto søsterdivisjonene 2. SS-divisjon «Das Reich» og 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf». Natten gikk med til å forberede angrepet mot Prochorovka, som de regnet med å innta den kommende dagen. På den andre siden ventet hele den sovjetiske 5. gardearmé som hadde i oppgave å ved daggry gå til motangrep og ødelegge de tyske styrkene.

StuG III og halvbeltevogner av typen SdKfz 251.
StuG III og halvbeltevogner av typen SdKfz 251.

Tidlig om morgenen den 12. juli begynte mennene i Leibstandarte offensiven mot Prochorovka. Soldatene ble nesten umiddelbart møtt av det sovjetiske motangrepet som startet med kraftig kryssild fra det sovjetiske artilleriet. Like etter satte mellom 500–600 stridsvogner fra den sovjetiske 5. gardearmé seg i bevegelse mot de tyske linjene. Leibstandarte hadde ved daggry 77 kampklare stridsvogner (Panzer III og Panzer IV) og stormkanoner (StuG III), samt 4 Tiger-vogner.

Rudolf von Ribbentrop.
Rudolf von Ribbentrop.

De tyske grenadierne i infanterikompaniene dukket ned i sine skyttergraver og slapp de første sovjetiske stridsvognene forbi. Tyske stridsvogner rykket frem fra de bakre linjene og angrep sine sovjetiske motparter. Et av de første stridsvognskompaniene som fikk kontakt med fienden var ledet av Rudolf von Ribbentrop, sønnen til den tyske utenriksministeren. Det som fulgte nå kan beskrives som en av historiens største panserslakter; de tyske soldatene skarpskjøt på de fremsusende sovjetiske vognene. Rudolf von Ribbentrops Panzer IV slo selv iløpet av dagen ut minst 14 sovjetiske T-34-vogner, og hans kompani slo ut ytterlige store mengder sovjetisk panser. Rudolf von Ribbentrop fikk for sin innsats denne dagen Ridderkorset. Da dagen var over hadde den sovjetiske 5. gardearmé mistet mellom 340–350 stridsvogner, som nå var fullstendig ødelagt. Leibstandartes tap utgjorde FIRE stridsvogner. Leibstandarte klarte ikke å nå sitt mål om å innta Prochorovka, men de hadde forårsaket fienden slike tap at den 5. gardearmé ikke lenger kunne brukes til offensive operasjoner.

Ødelagt sovjetisk T-34.
Ødelagt sovjetisk T-34.
Ødelagt T-34 ved Prochorovka.
Ødelagt T-34 ved Prochorovka.

Frem til slutten av nittitallet ble slaget beskrevet som en kamp mellom to likeverdige motstandere. I mer eller mindre all litteratur som omhandler slaget ved Prochorovka hadde forfatterne helt ukritisk omfavnet det offisielle sovjetiske propagandabildet av slaget. I den het det at:

To likeverdige styrker møttes på slagfeltet, hvor 1500–2000 stridsvogner braket sammen i hva som best kan beskrives som en klassisk kavaleristrid. På grunn av de bedre tyske Panther- og Tiger-vognene kjørte de tapre sovjetiske panserbesetningene rett inn i de tyske stridsvognene og i kaoset som fulgte mistet begge sider store mengder mannskap og stridsvogner. På grunn av de enorme tapene av panser utgjorde slaget det tyske panservåpenets svanesang.

Dette bildet av slaget presenteres den dag i dag, til tross for at moderne forskning har vist at dette bildet ikke er noe annet enn en sovjetisk propagandamyte.

Anbefalt lesning:
«Slaget om Kursk» av Nicklas Zetterling og Anders Franksson

Delta i debatten

5 Innlegg på "Slaget ved Prochorovka"

Bli varslet om
avatar
Sorter etter:   nyeste | eldste | flest stemmer
Varyag
Gjest

Så nasjonal sosialister er kyniske blodtørstige jævler? Men det å skyte og drepe russiske ariske prinsesser på ikke mer enn 17 år er greit for det felles gode? Fuckin jews..

Boge Myklebrast
Gjest

Rothschild beordret bolsjevikenes mafiadrap på tsaren, og er derfor direkte ansvarlig for massemord på 66 millioner russere. Ettersom glyksborgere og rothschildere har vært i symbiose i to hundre år, som hoffjøder og finansjøder, så har alle «kongetro» nordmenn indirekte russerblod på hendene.

Derfor angriper frimurerlakeiene systematisk alle russiske barnefamilier i Norge på vegne av jødene i kongehusene. «Kardemomme by» er løgnens ansikt. Bak fasaden trekker jødene i trådene, og styrer Nordisk ministerråd, som med rette er blitt stemplet som utenlandsk agent av russiske myndigheter i 2015.

https://url.rw/?http://kongsverre.no/rothschilds-order.jpg

Sigurd Drakegull
Gjest

Hoffødene på slottet er nervøse for den potensielle russiske blodhevnen, ettersom den tette forbindelsen mellom hoffjødene Glyksborg og finansjødene Rothschild er en historisk kjensgjerning. https://url.rw/?http://kongsverre.no/rothschild-agents.png

Det er farlig å være russer i Norge, fordi synagogen dolker i ryggen, gjennom å slakte russiske barnefamilier ved konspirasjon. Det skjer i «kryssild», der feministisk angrep koordineres med frimurerangrep. Det bryter barnefamiliene ned sosialt og økonomisk. Det skjer systematisk i Norge.

Varyag
Gjest

Men nå er det ikke bare kongefamilier, nå angriper de den hvite rasen på samme måten i stor i skala, ikke tvunget inn på et rom og skutt men tvunget inn i et hjørne hvor vi bokstavelig talt blir pult i stykker av fremmede raser, spesielt Norden er under aggresivt angrep siden vi fortsatt har relativt homogene samfunn til forskjell fra resten av Europa! Vi er den siste forsvarslinjen!

Boge Myklebrast
Gjest
I krig blir kvinner voldtatt til døde, og derfor underkaster de seg for å overleve. I dag er det «krig» i Norge, selv om «fred» offisielt er vedtatt av en jødisk skuespiller på kongetronen, som har definisjonsmakt over «krig og fred» ifølge Grunnloven. Kong Sverre er alternativet, som spiller engleharpe på kumulussky. Jo flere våpenføre menn, som tjener Kong Sverre, desto færre maskinpistoler har mafiajøden. Kong Sverres himmelrike er ikke av denne verden. Troen er frelsen i evigheten. Profetene i det gamle testamente sier, at det blir skuddpremie på Gog i fremtiden, og at det vil ta syv måneder å… Les mer »
wpDiscuz