Hjem Historie Slaget ved Svensksund

Slaget ved Svensksund

1
DEL

HISTORIE Den 9. juli 1790 vinner Sverige sin største maritime seier noensinne, som radikalt forandrer krigen med Russland.

Krigsdeltageren Johan Tietrich Schoultz’ oljemaleri av Slaget ved Svensksund.
Krigsdeltageren Johan Tietrich Schoultz’ oljemaleri av Slaget ved Svensksund.

I 1788 angrep Gustav III Russland, som da var opptatt med krig med Tyrkia, for å ta tilbake tapte landområder i Finland og hindre russisk innblanding i svenske anliggender. Den svensk-russiske krigen mellom 1788–1790, som var tenkt å være et overraskelsesangrep, begynte dårlig og St. Petersburg ble aldri nådd, hvilket var den opprinnelige planen.

«Slaget ved Hogland» ved Finskebukta den 17. juli 1788 endte uavgjort med store materielle skader på begge sider. Det regnes som «et halvt tap» ettersom det også betydde at russerne tok initiativet. Deretter var det et sjøslag på Öland den 26. juli som endte med russisk seier etter at kontreadmiral Per Lilliehorn nektet å gå inn med sin divisjon. I august utbrøt et opprør blant soldatene og samme måned fant en konspirasjon mellom 113 adelige offiserer sted, det såkalte Anjalaforbundet, som la ned sine våpen for å forhandle med Russland. Omtrent samtidig erklærte også Danmark Sverige krig – en trussel som imidlertid kunne avverges med diplomati.

Ved årsskiftet 1789 ble flere av Anjalaforbundets ledere arrestert og opprøret ble knust. Etter noen mindre seire og tap ble den svenske marinen angrepet den 24. august 1789 av en nummerert overlegen russisk flåte i det som kalles for «Det første slaget ved Svensksund». Svenskene mistet 34 skip (sammenlignet med 2 for Russland) og ble til slutt tvunget, etter en heroisk kamp, til å retirere. Vinteren 1789/1790 ble den svenske marinen forsterket og skjærgårdsflåten nesten fordoblet, og kongen selv tok befalet over den. Etter å ha ødelagt store deler av den russiske skjærgårdsflåten ved Fredrikshavn avanserte kongen østover mot den russiske skjærgårdsflåten i Viborg hvor svenskene ble innesperret i en vik. Under slaget om Viborg vik den 3. juli 1790, det såkalte Viborgska gatloppet, unngikk den svenske skjærgårdsflåten med nød og neppe fullstendig tilintetgjørelse, men fikk nye tap.

Sverige sto nå ovenfor en militær katastrofe. De svenske skipene ved Svensksund sto nå i en defensiv posisjon og ventet på å bli tilintetgjort av den russiske flåten. Nå bestemte kongen seg for å mot alle råd satse alt på ett kort og ta oppgjør med med russerne på stedet de ett år tidligere led nederlag. I det som har kommet til å bli kalt for Slaget ved Svensksund hadde Sverige en flåte bestående av 195 krigsskip. Russerne hadde 273, var styrket av sin suksess og visse på seier.

Klokken 7 om morgenen den 9. juli 1790 ble flåten beordret til å gå til stridsberedskap. Kongen ble vekket og fikk vite at russerne hadde startet angrepet. Han samlet sine divisjonssjefer og forklarte at det er enten seier eller død. De svenske skipene formerte seg som en hestesko, noe som gav dem muligheten til å konsentrert ild mot russerne fra tre hold. Russerne startet med å angripe den svenske venstresiden, som var veldig sterk. Svenskene gikk til motangrep og klarte ved 15-tiden å isolere den russiske midten fra høyresiden samtidig som de også bombet den russiske venstresiden. Ved 16-tiden begynte de første russiske skipene å flykte, men ble forfulgt av svenske skip til morgenen. Den russiske flåten ble nå skutt sønder og sammen.

Trofeer fra Slaget ved Svensksund bæres inn i Storkirken i Stockholm. Maleri av Pehr Hilleström.
Trofeer fra Slaget ved Svensksund bæres inn i Storkirken i Stockholm. Maleri av Pehr Hilleström.

Den russiske flåten hadde lidd et enormt nederlag. De hadde mistet 52 store og middelstore skip og en tredjedel av hele flåten. Omtrent 1 400 russere hadde blitt drept og 6 000 tatt til fange. På den svenske siden hadde 171 mann blitt drept, ca. 500 blitt såret og seks skip gått under.

Sveriges største maritime seier noensinne la grunnlaget for fredsavtalen. I «Freden i Värälä» fra den 14. august 1790 kom de frem til at ingen grenseendringer skulle gjøres og at samtlige fanger skulle slippes fri. Med andre ord var situasjonen ganske uforandret fra da krigen startet, bortsett fra én detalj: Russland mistet sin rett fra «Freden i Nystad» til å legge seg i den svenske politikken.

1
Delta i debatten

avatar
0 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om