Hjem Historie Slaget ved Tali-Ihantala

Slaget ved Tali-Ihantala

0
DEL

HISTORIE Den 25. juni 1944 startet slaget ved Tali-Ihantala, det største slaget som har blitt utkjempet på nordisk jord.

Finske soldater ved sovjetiske stridsvognvrak.
Finske soldater ved sovjetiske stridsvognvrak.

I to kriger var Finland tvunget til å forsvare seg mot sovjetisk aggresjon. Den siste krigen startet den 25. juni 1941 da sovjetiske styrker uten advarsel terrorbombet flere finske byer. Den finske hæren startet en noen uker lang motoffensiv og gjenerobret territoriet som ble mistet ved vinterkrigens slutt. De følgende årene pågikk det hovedsakelig en stillingskrig med mindre trefninger. I sammenheng med de alliertes landstigning i Normandie startet den sovjetiske overkommandoen en stor offensiv på alle fronter.

Etter å ha brutt gjennom de første og andre finske forsvarslinjene på Det karelske nes avanserte de russiske styrkene raskt mot Finlands tredje forsvarslinje, den såkalte VKT-linjen, mellom byene Viborg-Kuparisaari-Taipale. De sovjetiske styrkene besto av den 21. armeen; oppimot 150 000 soldater, over 600 stridsvogner og flere angrepsfly.

De første dagene av slaget avanserte de sovjetiske styrkene under meget harde kamper. De finske forsvarerne bet seg hardnakket fast og gav ikke opp terreng uten kamp. De hardeste kampene sto ved byen Tali, hvor det finske forsvaret var nær ved å bryte sammen. Den finske overkommandoen tilførte forsterkninger til det utsatte frontavsnittet, og det sovjetiske avansementet ble stoppet. Den finske panserdivisjonen under general Ruben Lagus ødela det sovjetiske 24. tunge gardepanserregementet og drev fienden tilbake forbi deres utgangspunkt.

Finske stormkanoner av type StuG III.
Finske stormkanoner av type StuG III.

Nå kom meget viktige forsterkninger frem til frontlinjen. Sårt tiltrengte lette panservåpen av typene Panzerfaust og Panzerschreck ble delt ut til de finske infanteristene og også en tysk stormkanon-brigade ankom fronten.

Finske soldater med Panzerfaust.
Finske soldater med Panzerfaust.

Med de nye troppene startet umiddelbart finnene motangrep for å forsøke å fange de sovjetiske styrkene i et «motti». De finske motangrepene klarte ikke å nå sitt mål, men de fikk et sårt tiltrengt pusterom for å tilføre flere styrker. Den 2. juli hadde den finske etterretningstjenesten snappet opp en sovjetisk melding om et kommende storangrep dagen etter. I den største artillerikonsentrasjonen i Finlands historie, med over 250 kanoner, sammen med tyske og finske bombefly, knuste de de sovjetiske angrepsstyrkene allerede i deres oppmarsjområde.

Finsk artilleri.
Finsk artilleri.

De finske styrkene fortsatte sine angrep de kommende dagene, men ble slått tilbake med store tap. Etter den 7. juli begynte Stalin å dra troppene tilbake og ingen flere storangrep ble gjennomført. Den 10. juli ble alle offensive operasjoner på Det karelske nes avblåst og de sovjetiske styrkene ble forflyttet til den estniske fronter hvor harde kamper pågikk. Slaget kostet de sovjetiske styrkene omtrent 20 000 soldater i døde og skadede. Utover dette tapte de omtrent 300 stridsvogner, og oppimot 250 fly. De finske forsvarerne led også meget store tap på omtrent 8 500 døde og sårede soldater.

Takket være det heroiske finske forsvaret ved Tali-Ihantala unngikk sannsynligvis Finland å møte samme skjebne som nabolandet Estland, som var okkupert av sovjetunionen frem til 1991.

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om