Hjem Verdensanskuelse Kulturmarxisme Slik svarer du kulturmarxister

Slik svarer du kulturmarxister

TIPS OG INSPIRASJON Vil du bli bedre til å imøtegå kulturmarxisme hos venner, slektninger og bekjente? Frihetskamp stiller opp for deg og gir deg ti konkrete tips.

Som et bidrag til det pågående RAUS-prosjektet har vår søsterside Nordfront lagt frem en manual som gir mentalt friske og sunne mennesker en veiledning i hvordan de skal forholde seg til folkekamerater som lider av kulturmarxistiske meningsforstyrrelser.

1. Ta alltid debatten

La aldri kommentarer som støtter opp om kulturmarxisme eller som gir uttrykk for selvhat mot ens nordiske opphav eller nordiske kultur passere uten aggressiv imøtegåelse. Reager og by opp til debatt, for eksempel gjennom å spørre: «Hva faen mener du?» Eller: «Er du helt dum i hodet?»

2. Gå ut fra at personen er hjernevasket og behøver hjelp

Ha som utgangspunkt at den du prater med i bunn og grunn er en forstyrret person som har blitt indoktrinert, men som egentlig er et menneske som mener vel og som du kan redde. Om du stempler vedkommende som en folkeforræder med én gang så reduseres dine sjanser til å nå frem til vedkommende.

3. Still spørsmål for å vinne

Fokuser på å lytte i begynnelsen av samtalen og still spørsmål som tvinger motparten til tydelig å etablere sine synspunkter, slik at du senere kan lure vedkommende til å motsi sine egne prinsipper. Still for eksempel følgende spørsmål: «Synes du at kurdere bør få ha sitt eget land?» Når motstanderen har svart ja kan du da triumferende og skrikende stille det åpenbare oppfølgingsspørsmålet (og true med fysisk korreksjon om kulturmarxisten hykler og sier at nordiske menn og kvinner ikke har rett til sitt eget land).

Selv kulturmarxister liker å stille spørsmål og vil forsøke å «dekonstruere» sine motstanderes argument. Derfor skal du kreve svar på spørsmål du stiller, før du besvarer kulturmarxistens spørsmål. Om du i det hele skal svare på spørsmål fra en kulturmarxist så sørg for at dine svar er offensive og ta aldri avstand fra noe, gjør i stedet som politikere gjør: unngå å svare ved å begynne å prate om noe helt annet eller ved å stille et dårlig motspørsmål.

4. Avdramatiser nasjonalismen

Snakk om skrekken for nasjonalisme som noe høyst irrasjonelt. Forskning innen psykologi viser at vi mennesker generelt tenker bedre om personer som ligner oss selv. Å være imot nasjonalisme er altså unaturlig.

Om jødeutryddelsen blir nevnt, så kan du si at mye av det som påstås å ha hendt under andre verdenskrig er kraftig overdrevet, noe de har funnet på, eller i det minste såpass uviktig at det savner politisk relevans i dag. Motparten forsøker her å drive med moralsk utpressing og å skyldbelegge deg, og det fungerer bare om du går med på å ta på deg skylden. Om du i stedet sier nei og velger å ikke bry deg, så fratar du din fiende dette våpenet.

5. Diskuter problemet med universalismen

Når hvite mennesker er grenseløse humanister som vil hjelpe hele menneskeheten og ingen andre raser utviser den samme patologiske altruismen, da blir den hvite rasen konstant den tapende part i alle rasemessige relasjoner og interaksjoner. Som nordmenn må vi innse at vi først og fremst er ansvarlige overfor vårt eget folks ve og vel – vi kan ikke være hele jordens velferdskontor.

6. Løft frem den nordiske tilliten

Del tanker omkring Nordens unikt høye tillit mellom mennesker og hvordan denne muliggjør produktivt samarbeid. Den statsvitenskapelige forskningen ser tillit som en nøkkel til et velfungerende samfunn. Når man da tar hit mennesker som savner dette unike nordiske karaktertrekket øker tyveri, svindel og andre fenomener som reduserer tillit, og følelsen av å være en del av et folkefellesskap forsvinner.

Istedenfor at alle folkeslag tar med seg noe til det nordiske bordet og deler likt med alle, så kan vi i dag snarere se at fremmede folkeslag kommer tomhendt og ubudne til det nordiske bordet, stjeler vår mat, ødelegger bordet, voldtar våre kvinner og siden går i vei for å feire for seg selv. Dette er selvsagt fullstendig uakseptabelt og vi nordmenn må lære oss å si to ord: Nei! Ut!

7. Snakk om jobber med lave kvalifikasjonskrav

Forklar at i takt med automatiseringen av samfunnet synker etterspørselen etter jobber med lave kvalifikasjonskrav og ufaglært arbeidskraft. De få av disse jobbene som ennå finnes må reserveres for den svakeste delen av Nordens etniske befolkning, det vil si dagens yrkespolitikere, journalister og kjønnsforskere.

Om kulturmarxisten påstår at vi må ta inn middelaldrende barn fra land som Afghanistan fordi det for eksempel er behov for mer arbeidskraft for å opprettholde vår velferd når nordmenn blir eldre, forklar da at uintegrerte og dermed lavproduktive middelaldrende fra utlandet vil pensjoneres langt tidligere og bli en del av problemet i langt større grad enn nordiske barn. Løsningen på Nordens demografiske problem er å tilrettelegge slik at nordiske familier ønsker seg flere barn, blant annet gjennom økonomiske incentiver (hvilket også vil være et langt rimeligere alternativ), og ikke det å bytte ut det nordiske folket med fremmede folkegrupper.

8. Gi ditt perspektiv

Del tydelig din oppfatning om at sunn skepsis til fremmede eller «fremmedfientlige» verdier på sikt vil gjøre Norden til et bedre land for alle nordmenn, selv for disse som ikke evner å forstå dette i dag. Forklar at innvandrere ikke har noen unik kompetanse som vi nordmenn savner. Og hva du enn gjør, gjenta at det er jødisk makt som er det største problemet i Norden i dag.

9. Hån og ydmyk motstanderen din

En viktig sak å forstå er at kulturmarxistens selve mening med livet er å bli oppfattet som god og rettferdig. Så lenge de får klapp på skulderen og «likes» på Facebook vil de fortsette på sitt sosialt ødeleggende godhetsavhengige villspor. Din jobb er å brutalt få kulturmarxistene ned på jorden ved å håne og ydmyke dem for deres meninger i stedet for å gi dem den rosen de så desperat søker.

Kulturmarxister er ikke logisk tenkende mennesker, men bør snarere ses på som følelsesstyrte dyr, og ved å gi dem dyp følelsesmessig smerte, kan du få dem til å bryte deres destruktive tanke- og atferdsmønster. I ekstreme tilfeller kan selv fysiske irettesettelser være bra for slike mennesker.

10. Seier er alt

Debatten er over når kulturmarxisten enten erkjenner at du har rett eller når de ligger på bakken i fosterstilling og gråter. Målet ditt er selvfølgelig å rehabilitere kulturmarxisten, men alle kulturmarxister er det dessverre ikke mulig å redde, og noen må i stedet bli hånet og ydmyket foran andre mennesker, slik at allmennheten kan dra lærdom av hva som skjer når man gjør seg til talsmann for kulturmarxismen. Det er faktisk 2018 og kulturmarxisme er for lengst gått av moten.