HISTORIE Den 28. februar 1819 ble den verdensberømte trekunstneren Sophia Isberg født. Hennes verk var i en klasse for seg selv og ble hyllet på de store verdensutstillingene i Europa.
Sophia Isberg var en enkel og innesluttet kvinne som «foretrakk å være i det enkle hjem hun ble født i» fremfor å reise og treffe kongen eller begynne på kunstakademiet (med kost og losji tatt hånd om). I stedet lot hun sine detaljerte treskjæringer snakke for seg selv. Hennes verk forbløffet Europa og ble stilt ut på de store utstillingene i London 1862, Paris 1865 og Wien 1875.
Sophia Isberg ble født den 28. februar 1819 i Säby i Tranås. Hennes far var møbelsnekker og hennes bror var dreier. Begge støttet hennes arbeid med sine respektive yrkeskunnskaper. Det var hennes far som først lærte henne utskjæringskunsten. Allerede i elleveårsalderen begynte hun å lage leker av tre.
I 1840 flyttet hun til Motala der hun ble resten av sitt liv. Hun var nå 21 år gammel, dyktig og erfaren nok til å forsørge seg som trekunstner. I begynnelsen lagde hun for det meste hverdagslige ting som var lette å selge. Hun laget blant annet snus- og tobakksdåser, pipehoder, bokser, bestikk og klokkehus.
Hun brukte vanligvis karelsk-bjørk, noen ganger lønn, og lærte av både faren og broren om materialet. Trevirket ble kuttet med en spesiell skjæreteknikk for å unngå sprekker i overflaten.
Gjennombruddet hennes kom i 1847, da et av hennes detaljerte pipehoder ble stilt ut i Stockholm. Kunstakademiet fikk opp øynene for Sophia Isberg, og professor K G Qvarnström satt igang en innsamling slik at hun skulle kunne videreutvikle seg på akademiet. Men til tross for at både kost og losji ble tatt hånd om av kunstakademiet, takket Sophia Isberg nei med begrunnelsen at alt hun trengte fantes i Motala.
Sophia Isberg var meget tilbaketrukken og mistenksom mot andre personer, selv om hun viste en annen side mot de få vennene hun hadde og stolte på. Hun var meget nøye og fokusert i arbeidet sitt og ville ikke bli forstyrret. Derfor måtte broren hennes, som hun bodde med, i blant holde vakt ved døren.
Etter at hun takket nei til kunstakademiet ble hun et kjent navn, og snart ble verkene hennes stil ut på verdensutstillinger i Europa. På denne tiden skal også kong Karl XV ha vært på besøk i Motala for å treffe henne. Sophia svarte det kongelige budet at hvis kongen ville treffe henne så måtte han komme til hennes hus. Det ble ikke noe møte.
Isberg var meget interessert i historie og hentet til arbeidet sitt motiver fra antikken, det før-kristne Norden og fra personligheter som Napoleon og Gustav II Adolf. Utskjæringene hennes var meget detaljerte, og på en urne fantes det ikke mindre enn 223 utskjærte figurer. Broren hennes laget og slipte de 50-talls forskjellige knivene hun benyttet seg av.
Sophia Isberg gikk bort i 1875. Hun fikk ingen mann eller barn, men var helt og holdent gift med sitt arbeid. Den tilbaketrukne treskjæreren, som skydde offentligheten, var ved sin død en verdensberømt kunstner som mange kjente til, men få hadde sett i virkeligheten.
