HISTORIE Kvelden og natten den 22. februar 1944 slipper sovjetiske fly bomber over Stockholm og Strängnäs samt flere finske byer.
De allierte mørkemaktene ble ved en konferanse i slutten av 1943 enige om å, med alle nødvendige midler, tvinge andre nasjoner til å ikke lenger bistå Tyskland. Et pressmiddel som ble brukt var bombinger av forskjellige strategiske mål.
Kvelden den 22. februar tok 220 bombefly av fra Leningrad med offisielt mål å nå finske Åbo. Men bare noen få fly nådde målet og bombet Åbo. Resten av flyene bombet i stedet flere andre finske byer, og tok seg også inn i svensk luftrom og slapp bomber over forskjellige deler av Stockholm og Strängnäs regiments-område P3.
I Finland omkom rundt 1 000 sivile av bombene. I Sverige ble mirakuløst bare fire personer skadet. Materielle skader oppstod i begge landene. I Finland var disse ganske omfattende, men ikke så alvorlige som de under omstendighetene kunne ha vært. I Sverige ble blant annet friluftsteateret i Eriksdal og Eriksdalsbadet fullstendig ødelagt. Andre berørte steder var Järla og Stockholms skjærgård.
Sovjet mislyktes med sitt erklærte mål, da Finland fortsatte å stå på Tysklands side også etter bombingen, men i følge mange historikere begynte Sverige fra denne dagen å gå fra å være nøytralt tyskvennlig til å bli nøytralt sovjetvennlig.
Sovjet benektet offisielt at de engang hadde hatt fly i svensk luftrom, til tross for at kyrilliske bokstaver ble funnet på bombefragmenter. Den svenske regjeringen erklærte at det hele hadde vært en feiltagelse, at bombeflyene feilnavigerte og feilaktig slapp bombene sine på svensk jord.
Det er mange mennesker, både nå og da, som ikke kjøper den offisielle forklaringen om at bombingen skulle ha vært et uhell. I stedet mener disse at hele operasjonen var fullstendig bevisst og planlagt av Sovjet som pressmiddel for å få Sverige til å løslate spionen Vasilij Sidorenko. Sidorenko ble i 1942 dømt til 12 års fengsel for spionasje, og det bombede panser-regimentet i Strängnäs var ett av de målene som Sidorenko hadde hatt for sin ulovlige etterretningsvirksomhet.
Før bombingen den 22. februar hadde Sovjet ved minst tre anledninger med diplomati forsøkt å få Sverige til å utlevere Sidorenko. Sovjet hadde også utvist den svenske ambassadøren fra Moskva som et resultat av at Sverge nektet å løslate den dømte spionen, som sannsynligvis hadde direkte ordre fra sjefen for den sovjetiske sikkerhetstjenesten NKVD.
Tre dager etter bombingen av Stockholm og Strängnäs forandret plutselig regjeringen sin beslutning og benådet Vasilij Sidorenko, som raskt forlot landet sammen med sin kone.
Sveriges regjering holder fortsatt idag fast ved sin offisielle forklaring om at bombingen skjedde av en feiltagelse. Dette til tross for at været den 22. februar 1944 var bra og med ca. 50 kilometer fri sikt. Dermed hadde Stockholm og Strängnäs alt for avvikende retning og avstand fra Åbo til å med rimelighet være en feiltagelse. En annen omstendighet som får feiltagelsen til å virke usannsynlig er at Åbo på tidspunktet var mørkelagt, mens Stockholm ikke var det.
