Hjem Nyheter Norden Spor fra vikinger dateres som tusen år gamle

Spor fra vikinger dateres som tusen år gamle

0

HISTORIE Spor etter vikinger i Newfoundland i Canada dateres til år 1021, nøyaktig tusen år siden. En solstorm 29 år tidligere viser årstallet da de felte trær i den nye verden.

Replika av vikingskip. Foto: Ken LundCC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons

Det har lenge vært klart at vikinger oppdaget Amerika lenge før den italienske utforskeren Christopher Columbus, med støtte av den spanske kronen, i 1492 nådde Karibia ved å seile fra Spania over Atlanterhavet.

Kunnskapen om verdensdelens eksistens virker senere, helt eller delvis, å ha havnet i glemmeboken. Da Columbus seilte vestover var det for å finne en vestlig rute til Asia, noe man hadde kommet frem til burde være mulig da planeten er rund. I stedet var det et «nytt» kontinent som ble oppdaget.

Vikingene var dog, som nevnt, tidlig ute med å oppdage og etablere bosettinger i en annen del av kontinentet, nemlig Newfoundland i Canada.

Der har det blitt funnet spor etter gamle bosettinger. Med hjelp av disse levningene har det nå blitt mulig å datere bosettingen til år 1021 – nøyaktig tusen år siden – ved å analysere trærne som ble felt for å bygge bosettingen.

Stammene har blitt bearbeidet med metallverktøy, hvilket er grunnen til at forskerne bak undersøkelsen mener å være sikre på at det var vikingene som felte trærne. De er også sikre på at en massiv solstorm fant sted i 992, hvilket økte andelen radioaktive karbonisotoper i de voksende trærne. Etter denne solstormen fortsatte trærne å vokse i 29 år før de ble felt av vikingene.

Den omtrentlige tidsperioden for vikingenes opphold i området har tidligere vært kjent, men nå har det altså gjennom denne studien blitt mulig å komme frem til et nøyaktig årstall.

Dette sier eldre historieskriving

Ifølge de gamle vikingsagaene ble Nord-Amerika oppdaget i 985 da en handelsmann ved navn Bjarni Herjólfsson, med en flåte på 25 skip med migranter, ble blåst av kurs under en reise fra Island til Grønland. Til slutt kunne land ses vest for flåten, som dog reiste til sitt egentlige mål, Grønland. Der fortalte handelsmennene om oppdagelsen til Leif Eriksson, som bega seg vestover for å utforske området.

Tre landområder ble oppdaget og beskrevet. Helleland ble det ugjestmildt område, som i dag tros være Baffin Island i Nord-Canada, kalt. Markland, et skogstett område som i dag tros være regionen Labrador, ble også oppdaget. Det tredje området som ble oppdaget var Vinland, som bør være Newfoundland. Navnet Vinland ble brukt også som navn på det nye landet vest for Grønland, men i dette tilfellet skal det være snakk om et bestemt område.

Leif Eriksson og hans besetning skal ha overvintret år 1001 på Newfoundlands nordre spiss. Deretter fulgte ifølge vikingsagaene flere oppdagelsesreiser, og senere bosettinger. Bosettingene ble dog ikke permanente, muligens på grunn av konflikter med lokalbefolkningen.

Kontakt med den kanadiske kysten kan dog ha fortsatt i 400 år, ifølge Wikipedia, for å samle mat, felle trær og handle med lokalbefolkningen. Den kanadiske publisisten James Watson Curran skrev at kontakten varte til 1410; deretter opphørte den fullstendig:

Fra 985 til 1410 var Grønland i kontakt med denne verden. Deretter stillhet. I 1492 [året Columbus seilte vestover, red. anm.] noterte Vatikanet at ingen nyheter om landet «ved verdens ende» hadde blitt hørt på 80 år, og posisjonen som biskop for kolonien ble tilbudt en viss prest om han kunne tenke seg å reise dit og «gjenopprette kristendommen» der. Han reiste ikke.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg