Hjem Artikler Kronikk Stoltenberg, Carnegiestiftelsen og Den store omstillingen

Stoltenberg, Carnegiestiftelsen og Den store omstillingen

4

GLOBALISME Stoltenbergs internasjonale tilknytninger burde være hovedgrunnen til å sette spørsmål ved hans motivasjon for å søke seg til stillingen som sjef for sentralbanken.

Jens Stoltenberg i samtale med USAs utenriksminister Antony Blinken moderert av Carnegiestiftelsens Rosa Balfour i 2021. Foto: Skjermbilde Youtube.

Det har stormet rundt ansettelsen av Jens Stoltenberg som påtroppende sjef for Norges Bank. Det har haglet med beskyldninger om «kameraderi» gitt Stoltenbergs nære forhold til den sittende statsministeren fra AP og satt spørsmål ved sentralbankens selvstendighet.

Dette er ubetydelige distraksjoner som tar fokuset vekk fra en langt mer urovekkende problemstilling som angår Stoltenbergs internasjonale tilknyttinger.

I fjor sommer publiserte Frihetskamp en artikkel vedrørende globalistiske eliters ambisjoner om en enestående konsolidering av makt via en kommende sammensveising av finans og etterretning.

Les mer: Hackingen av JBS: Kyberpandemi-propaganda og Den store omstillingen

Mens artikkelen burde leses i sin helhet for kontekst kan jeg oppsummere det slik: I 2020 utføre World Economic Forum (WEF) i samarbeid med globale banker en simulering av at dataangrep på finansindustrien ved navn Cyber Polygon 2020. Simulering skjedde bare måneder før den beryktede hackingen av SolarWinds. Carnegiestiftelsen, en av USAs mektigste utenrikspolitiske tankesmier advarte i en rapport fra 2020 om en forestående «kyberpandemi». For å møte denne påståtte trusselen har et felles prosjekt blitt lansert av WEF og Carnegiestiftelsen med rådgivere fra noen av verdens mektigste finans-, etterretnings-, og IT-institusjoner.

I en felles rapport fra det samme året hevdet Carnegiestiftelsen at løsningen på denne trusselen ville være å smi sammen finans-, og etterretningsinstitusjoner til en felles kommando og kontroll superstruktur. Et pilotprosjekt vedrørende dette har allerede funnet sted minst én gang da Bank of America (USAs nest største bank og deltaker i WEF-Carnegies kyberpolitiske initiativ) samhandlet med amerikansk etterretning etter hendelsene den 6. januar ved å dele privat informasjon om deres kunder uten deres samtykke.

Med andre ord: WEF-Carnegieprosjektet utgjør en ambisjon hos den globalistiske eliten om å skape et globalt panoptikon der de vil ha totalt og allestedsnærværende innsyn i aktivitetene til borgerne hvis «menneskerettigheter» de hevder å bry seg så dypt om.

Med denne informasjonen i bakhodet, hvordan skal man betrakte Stoltenbergs samtale med utenriksminister Antony Blinken i fjor moderert av ingen andre enn Carnegiestiftelsens Rosa Balfour?

Og hva var et av hovedtemaene for samtalen? Du gjettet det: Kybertrusler.

WEF-Carnegie-initiativet kan i stor grad betraktes som en ofte oversett nøkkelkomponent av «Den store omstillingen». I november 2020 erklærte den tidligere amerikanske utenriksministeren John Kerry for WEF-samlingen i Davos at «Biden-administrasjonen vil støtte Den store omstillingen og Den store omstillingen vil skje med større fart og mer intensitet enn folk flest kan forestille seg».

Dette var imidlertid ikke Kerrys første tur til Davos. Året før var han der for å diskutere NATOs integritet da han blant annet understreket kybertrusselens betydning for NATO. Og hvem andre var tilstede ved møte? Ingen andre enn vår egen Jens Stoltenberg.

Til sist vil jeg vedlegge Stoltenbergs egne uttalelser vedrørende kybersikkerhet, som fremkommer i et møte med James Stavridis fra Carlyle-gruppen:

Stavridis:

Generalsekretær, la meg gå over til et annet område som jeg og mange amerikanere har dvelt ved de siste ukene, og det er kyber og kybersikkerhet. Som du er klar over, har vi gjennomgått en betydelig kyberbegivenhet her. Jeg vil personlig definere det som et nettangrep. Vi kunne ha en samtale om hva som definerer et nettangrep, men det er selvfølgelig SolarWinds-hacket, som rettet seg mot et selskap og angrep fire hundre av Fortune 500-selskapene.

Det penetrerte mange sektorer av den amerikanske regjeringen. Det var nesten helt sikkert generert fra Russland. Det er et eksempel på utfordringene vi alle står overfor. Jeg vil gjerne høre noen kommentarer om hva NATO gjør med å tenke på kyber. Jeg husker som øverste allierte sjef som dro inn i NATOs kybersikkerhetssenter i Tallinn, Estland, dette var noe som kom på nettet da jeg dro for noen år siden. Hvor er vi nå og hvor skal vi vedrørende kyber, generalsekretær? Takk skal du ha.

Stoltenberg:

Kyber ​​vil bare bli viktigere og viktigere for vårt forsvar både for vårt militære forsvar, men også for å beskytte våre sivile samfunn, vår kritiske sivile infrastruktur. Og igjen, NATO har tilpasset seg, men vi må fortsette å gjøre mer, fordi vi blir konfrontert med hyppigere og mer sofistikerte nettangrep. Det vi har gjort er at vi har bestemt at kyber kan utløse Artikkel V. Og det er et veldig sterkt budskap, altså et ekvivalent nettangrep med genetiske angrep.

Så hvis vi vurderer at nettangrepet har alvoret, skalaen og omfanget, så kan vi utløse vår kollektive forsvarsklausul. Vi trenger ikke å svare med kyber, men vi kan selvfølgelig svare med kyber eller på andre domener. For det andre har vi etablert kyber som et militært domene sammen med luft, sjø og land, og vi hjelper allierte med å forbedre deres kyberforsvar. Vi deler igjen beste praksis. Vi har senteret i Tallinn du nettopp nevnte. Vi har gjennomført de største øvelsene i verden når det kommer til kyberforsvar, og vi forbedrer stadig beskyttelsen til våre egne kybernettverk ved hovedkvarteret vårt.

Men du vet, når vi opererer i Afghanistan eller Irak eller i Kosovo eller kampgruppene i den østlige delen av alliansen, er kybernettverk avgjørende for kommando og kontroll for alt vi gjør, og vi trenger å beskytte disse nettverkene. La meg så legge til at vi også i løpet av de siste årene har vært i stand til å utvikle og integrere i NATO det vi omtaler som suverene nasjonale kybereffekter. Det kalles veldig ofte offensiv kyber, og det har blitt brukt av allierte. Jeg har for eksempel sett hvordan allierte har brukt den offensive kyberen mot ISIS, tatt ned nettverkene deres, redusert deres evner til å rekruttere, finansiere, sende ut propaganda.

Så vi har også nasjonale kyberangrep integrert i NATOs planlegging og når det er nødvendig NATO-operasjoner, fordi vi må være i stand til å være defensive, men også når det er nødvendig å bruke offensiv kyber som NATO-allierte brukte mot for eksempel ISIS. Det siste jeg vil si, som er en oppgave for NATO, er å ta opp noen av de svært vanskelige etiske, men også våpenkontrollspørsmål som reises av kyberkrigføring, kyberangrep. Vi har ikke de endelige svarene, men vi må se nærmere på hvordan vi skal løse det fordi det vil være en viktig del av enhver potensiell militær konflikt i fremtiden. Det vil ha en kyberdimensjon.

Tankegangen til Stoltenberg her ser i stor grad ut til å være i tråd med WEF-Carnegie-etoset, hvilket vekker ubehagelige implikasjoner.

Det er ingen overdrivelse å si at Jens Stoltenberg er blant de mest internasjonalt tilknyttede politikerne i moderne norsk politisk historie. Gitt det som har blitt presentert ovenfor burde det være av ekstrem interesse for nasjonale medier å få Stoltenberg til å klargjøre hvor han står med hensyn til WEF-Carnegie-ambisjonen om å innlemme verdens sentralbanker i et globalt panoptikon, hvilke implikasjoner dette vil ha for hvordan han planlegger å utøve sin rolle som sentralbanksjef og hvordan dette evt. spilte inn i embetsverkets tydeligvis meget raske avgjørelse om at han var toppkandidaten, men jeg vil herved forutsi at ingen av disse spørsmålene vil bli stilt til Stoltenberg hverken før eller etter han trer inn i rollen som sjef for Norges høyeste finansielle institusjon.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
4 Comments
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg
Viktor
Viktor
9 måneder siden

Ansettelsen av Jens Stolenberg (JS) som ny sentralbanksjef i Norge, er skremmende. Det er farlig for vårt land. Oljefondet vil fra oktober i år igjen bli tappet av jøder, slik det ble av USA-jøden Hirch inntil finanskrisen i 2008. Jøden stakk fra landet da noen begynte å skrive om hans virksomhet. Jøden hadde da vært sjef for Oljefondets investeringsavdeling i flere år, og avsluttet med å tappe Oljefondet for milliarder til fordel for gamle aksjonærer av Leaman Broders rett før selskapet slo seg selv konkurs og utløste finanskrisen. Ansettelsen av JS, og «begrunnelsen» av den viser aller først hvilken korrupt… Les mer »

Viktor
Viktor
Svar til  Viktor
9 måneder siden

Glemte å nevne at Jens Stoltenberg gjorde seg selv til krigsforbryter, og vårt land til krigsforbryterland, da han som statsminister satte igang det norske flyvåpenets krig mot Libya, og der myrdet landets statsoverhodet og store deler av hans familie, og bombet i stykker velferdstaten Libya’s infrastruktur, alt på oppdrag for Zionist-Israel og jødemafiaen som styrer USA, England, Frankrike og Italia.

Viktor
Viktor
Svar til  Viktor
9 måneder siden

Dette var 2011, jødegifte Jens Stoltenberg, som kanskje selv også har «jødeblod» både fra mor- og far-siden, var den statsjefen som slapp mest bomber over Libya, og før ABB fikk gjennomført sin operasjon den 22. juli, er det estimert at han hadde drept/myrdet langt flere mennesker enn det ABB gjorde. Krigsforbryter var vel egentlig JS både fra Afghanistan og Irak. De norske F-16-pilotene gjorde seg selvsagt også til krigsforbrytere. De fikk så mange bomber å slippe og raketter å skyte at de i stor grad selv måtte finne mål å bombe. Og det gjorde de ifølge en av pilotene som… Les mer »

mia
mia
9 måneder siden

Interessant! Jens er av sine to kvinner i hans regjering blitt karakterisert som konflikt sky. Ergo er han en nyttig idiot for jøde-mafian. Med dette etterlyser jeg din oppfatning av hvordan Støre bidro til at Norge ble medlem av EU.