Hjem Nyheter Norge Stoltenberg og NATO kan dra Norge inn i krig – eksperter tar...

Stoltenberg og NATO kan dra Norge inn i krig – eksperter tar til orde for militær opprustning

NATO Etter tiår med nedbygging av det norske forsvaret tar flere militære eksperter nå til orde for at Norge må styrke forsvaret. Dette kommer som følge av en bekymring for at NATO vil kunne dra Norge inn i krig.

NATO-sjef Jens Stoltenberg (t.h). Foto: SoldatnyttCC BY 2.0, via Wikimedia Commons.

Ettersom NATO fortsetter å ekspandere og provosere Russland, har det vakt stor bekymring for at konflikten vil eskalere ytterligere og en dag kunne ramme Norge. Flere militære eksperter tar nå til orde for at Norge må styrke forsvaret og være forberedt.

Det må bygges politisk enighet om en helt annen bevilgningsbane enn vi har vært vant med de siste åra, sier den tidligere generalløytnanten Arne Bård Dalhaug til VG, og undrer på om det i det hele tatt finnes politisk vilje til å styrke forsvaret i Norge.

Forsvarskommisjonen anbefaler at forsvarsbudsjettet økes med 30 milliarder kroner, og deretter 40 milliarder i året, i en periode på ti år. De ber også om en permanent budsjettøkning på 10 milliarder kroner til driftsmidler når perioden med ekstrabevilgninger er over, skriver VG.

Jeg deler den oppfatning at vi trenger en større hær, men jeg ville først sikret et bedre utbygd luftvern. Her trenger vi betydelig oppgradering hvor det må bevilges friske penger som kan endre organisasjonen og bygge en langt større kapasitet, sier Dalhaug.

Iver B. Neumann, russlandsforsker og direktør ved forskningsinstituttet Fridtjof Nansens Institutt (FNI), mener Norge må trappe opp innsatsen og bruke minst tre prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvaret.

Det å ikke ruste seg for å være klar for en eventuell aggresjon fra et tydelig militarisert Russland, er jo ikke akkurat god politikk, sier Neumann.

Kan ikke forvente NATO-støtte

Ståle Ulriksen, forsker og høyskolelektor ved sjøkrigsskolen, har skrevet en ny Nupi-rapport der han «ønsker å forbedre forståelsen av hva Norge kan forvente å få av militær støtte fra NATO-allierte»:

Norsk forsvarspolitikk bygger på en tro på at medlemskapet i NATO og partnerskap
med viktige allierte vil sikre at Norge får militære forsterkninger dersom en krig bryter
ut.

Les også: Hva innebærer egentlig NATOs artikkel 5?

Videre i rapporten skriver han om «hvordan disse stormaktenes væpnede styrker er utformet, hvordan de utvikler seg, hva de er i stand til å gjøre, og hvor mye de kan gjøre på en gang»:

Gjennomgangen av amerikanske og britiske styrker viser at de i årene som kommer vil ha færre styrker tilgjengelig for operasjoner i det nordlige Europa. Alle de amerikanske og britiske forsvarsgreinene har store utfordringer, både med budsjetter, rekruttering og kapasitet for modernisering. I Frankrike er situasjonen bedre, men det franske forsvaret er uansett for lite til å møte landets mange forpliktelser i samtidige kriser. Det tyske forsvaret vil antakelig både bli større og bedre i årene som kommer, men tyskerne starter fra et veldig lavt utgangspunkt. Derfor vil det ta lang tid før Tyskland kan evne å gi store bidrag til Norge og Norden. […]

Om det skulle komme til alvorlige kriser eller krig mellom Kina og Russland på den ene siden, og demokratiske land i Asia, Europa og Nord-Amerika på den andre, må stormakter som USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland prioritere hvor de vil sette inn egne styrker.

De europeiske landene må også vurdere hvor store styrker de trenger for å sikre seg selv før de kan støtte andre allierte. Det er ganske sikkert at det i en slik situasjon vil finnes for få styrker, og i hvert fall for liten støttekapasitet (transport, forsyning), til å kunne gjennomføre mange større operasjoner samtidig.

En politisk naivitet

Den tidligere justisministeren Knut Storberget skriver i innledningen av Forsvarskommisjonens rapport at «Kriseforståelsen blant myndigheter og befolkning i Norge synes så langt i begrenset grad å reflektere det alvoret vi nå står overfor».

Arne Bård Dalhaug forteller videre under sitt intervju med VG at det «er en dramatisk og påfallende forskjell på hvor forskjellig man vurderer situasjonene i Norge og Sverige.

Slik jeg leser Sverige bygger de nå en forståelse i befolkningen for at det vil være nødvendig å prioritere forsvaret framover. Jeg ser ikke at regjeringen i Norge arbeider med å bygge den samme forståelsen. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det er slik, men det kan skyldes en politisk naivitet i hvilken hjelp vi kan få av våre allierte i tilfelle en krig, sier Dalhaug.