USA Jazzhands McFeels legger frem indisier som tyder på at hendelsene i kongressbygningen kan ha vært en nøye planlagt felle fra de amerikanske myndighetenes side.
Ifølge Dissident-Mag er det mange rare aspekter rundt stormingen av kongressbygningen i den amerikanske hovedstaden forrige onsdag som tyder på skittent spill fra de amerikanske myndighetenes side. Først blant disse er den forhenværende presidenten Donald Trumps beslutning vedrørende avskjedigelsen av forsvarssekretær Mark Esper kort etter at Joe Biden ble erklært vinner av presidentvalget av massemediene. Trumps beslutning om å erstatte Esper med Cristopher C. Miller ble møtt med total forvirring i november, men gir nå god mening, ifølge McFeels.
Miller, som tidligere har ledet USAs «National Counterterrorism Center» er blant annet kjent for sin kontroversielle beslutning om å designere «domestic terrorism» (terrorisme utført av amerikanske borgere) som en av hovedtruslene mot amerikansk sikkerhet (det er av stor relevans her at terminologien «domestic terrorism» ofte omtales som et synonym for «høyreekstrem terror» i amerikanske medier). Millers første handling som forsvarssekretær var å installere en rekke lojalister til å jobbe direkte under seg i Pentagon, deriblant generalene Douglas MacGregor og Anthony Tata.
Som dere alle vet marsjerte titusener av patriotiske amerikanere mot kongressbygningen onsdag forrige uke i en parade planlagt av presidenten selv uker i forveien. Demonstrantene ble i første omgang møtt av barrikader og et mistenkelig lite antall politifolk.
The moment it all began. pic.twitter.com/gdyx9Udgc6
— Philip Crowther (@PhilipinDC) January 7, 2021
Etter at barrikadene hadde blitt brutt gjennom ble dørene til kongressbygningen åpnet for demonstranten av ingen andre enn politifolkene selv.
Capitol police open doors for the protestors. They stand aside and invite them inside. pic.twitter.com/OnSd3KGzz5
— Christina Bobb (@christina_bobb) January 8, 2021
I tillegg har vi president Trumps motstridende retorikk før og etter stormingen av kongressbygningen. I lydklippet under tatt fra McFeels politiske podcast «Fash The Nation», episode 372 sidestilles Trumps oppildnende retorikk til demonstrantene han personlig hadde innkalt til hovedstaden med fordømmelsene som kom etter stormingen av kongressbygningen. Kontrasten er slående.
Beslutningen om kun å ha en sterkt underbemannet politistyrke tilstede ble tatt av borgemester Muriel Bowser. Sammenlignet med sikkerhetsstyrkene som var på plass under BLM-opptøyene i sommer, hvilket inkluderte både nasjonalgarden og føderalt politi var det merkverdig lite sikkerhet på plass for å møte demonstrantene den 6. januar.
Tilbake til den ferske forsvarssekretæren Cristopher Miller. Stikk i strid med hva vi har blitt fortalt av mediene opp til nå angående tilkallingen av nasjonalgarden den 6. november har visepresident Mike Pence ingen myndighet til å kommandere nasjonalgarden, ettersom han ikke er en del av kommandostrukturen. Da Washington D.C. ikke er en stat svarer nasjonalgarden i området direkte til presidedenten, som på tidspunktet hadde delegert ansvaret for å kommandere garden til Miller.
Washington Post kunne den 7. januar rapportere følgende:
Miller skrev memoene utsendt mandag og tirsdag, i respons til anmodningen fra borgemesteren [Bowser], der Pentagon forbød distriktets garde å motta ammunisjon eller annet utstyr, å handle mot demonstrantene unntatt i selvforsvar, dele utstyr med lokalt politi, eller bruke gardens overvåknings-, og luftressurser uten forsvarssekretærens eksplisitte tillatelse, ifølge tjenestemenn som kjente til ordrene.
Kongresspolitiet hadde ikke anmodet om hjelp fra garden forut for onsdagens hendelser. Men tidlig onsdag ettermiddag sendte politisjefen ut en bønn om forsterkninger tilsvarende 200 menn i løpet av en telefonsamtale med prominente Pentagon-, og by-tjenestemenn, ifølge tjenestemenn som kjente til samtalens innhold.
I løpet av samtalen ble kongresspolitiets sjef Steven A. Sund spurt om han ønsket hjelp fra nasjonalgarden. «Det var en pause,» sa en av D.C.-tjenestemennene. Og så svarte Sund «ja». Deretter fulgte enda en pause, og en tjenestemann fra [kontoret til] hærsekretæren [Ryan D. McCarthy] svarte at «det ikke kom til å være mulig.» [McCarthy er forsvarssekretærens direkte underordnende]
Tjenestemannen – som uttalte seg på vegne av hærsekretæren, som de facto kommanderte nasjonalgarden i D.C. men ikke var tilstede under telefonsamtalen – sa at «synet» av soldater inne i kongressbygningen var ikke noe de ønsket.
Til nå har hovedfokuset til mediene vært på kongresspolitiet og dets avtroppende sjef, som har fått hovedskylden for hendelsene i kongressen plassert på seg av den jødiske kongresskvinnen Elissa Slotkin, mens Millers rolle som forsvarssekretær og ansvarshavende har blitt ignorert, til tross for hans nære tilknytning til presidenten, skriver McFeels.
En nøye planlagt felle?
Jazzhands McFeels oppsummerer hva vi vet har skjedd så langt:
Rett etter valgtapet erstatter Trump tilsynelatende uforklarlig sin forsvarssekretær Cristopher Miller (hvis primære ekspertiseområde er bekjempelse av «terrorisme»). Miller installerer deretter under seg et team av såkalte counter-terrorism-strateger med dype bånd til Israel.
Marsjen mot kongressen planlegges flere uker i forveien og var dessuten den eneste begivenheten vedrørende «stop-the-steal»-bevegelsen Trump var personlig til stede ved.
Donald Trump, i samkvem med sin sønn Don Jr. og Rudy Guiliani pisket opp en voldsom glød blant MAGA-folkene til stede ved begivenheten og sendte dem deretter av sted mot kongressbygningen med løftet om at de ville marsjere med dem (men snek seg i stedet tilbake til Det hvite hus for å observere hendelsene fra en trygg distanse).
Kongresspolitiet var på uforklarlig hvis sterkt underbemannet på marsjens tidspunkt, og ingen forespørsler om assistanse fra andre sikkerhetsstyrker (deriblant nasjonalgarden) hadde blitt sent ut i forveien til tross for at de hadde flere uker på å forberede seg på begivenheten.
Da MAGA-folkene marsjerte mot kongressbygningen møtte kongresspolitiet dem med en viss motstand, men åpnet til sist dørene selv for demonstrantene og gav dem dermed sin implisitte tillatelse til å gå inn i bygningen.
Antifa eller andre venstrevridde aktivistgrupper var ikke tilstede for å konfrontere demonstrantene, stikk i strid med hvordan de hadde forholdt seg til de tidligere «stop-the-steal»-arrangementene.
Da bønnen om forsterkninger til slutt ble sendt ut fra kongresspolitiet ble de lenge ignorert av Cristopher C. Miller, som hadde blitt delegert ansvaret for å kommandere nasjonalgarden i hovedstaden av Trump. Miller hadde dessuten på forhånd svekket gardens beredskap gjennom en rekke tiltak.
Mediene og politikerne har lagt skylden for sikkerhetsmangelen på kongresspolitiet, borgemesteren og nærmest alle utenom Miller selv, til tross for at hovedansvaret burde falle på hans skuldre.
Under stormingen av kongressbygningen og timene som fulgte kom motstridende rapporter om hvem som hadde beordret tilkallingen av nasjonalgarden. Kommandokjeden ble sjeldent nevnt, til tross for at det burde vært åpenbart at Miller var hovedansvarlig.
Hva som ennå er uklart:
Hvorfor sørget borgemesteren ikke for bedre sikkerhet under begivenheten og sendte ikke ut noen anmodninger om støtte på forhånd?
Hvorfor lot kongresspolitiet demonstrantene komme gjennom barrikadene og åpnet dørene til bygningen?
For å konkludere, skriver McFeels, indisiene presentert så langt tyder på en sammensvergelse av uviss utstrekning som hadde som mål å lokke demonstrantene inn i en felle for å rettferdiggjøre maktmisbruken og rettsforfølgelsene som har blitt satt i bevegelse i USA. Spørsmålet er: hvem er og er ikke involvert?
