INNENRIKS: Stortinget vedtok torsdag at det skal lages en handlingsplan mot «antisemittisme». Terrorangrepene i Paris og København skal ha fått partier som tidligere var imot en slik plan, til å snu.
Et enstemmig storting vedtok torsdag at det skal lages en handlingsplan mot «antisemittisme». Det er et forslag fra Kristelig folkeparti (KrF) som nå har fått støtte fra de øvrige partiene, etter at tilsvarende forslag fra partiet tidligere har blitt nedstemt. Terrorangrepene i Paris og København, som primært var rettet mot henholdsvis satiremagasinet Charlie Hebdo og kunstneren Lars Vilks, men som også rammet jøder, skal ha bidratt til at KrF nå fikk støtte for sitt forslag.
Det er ennå uklart hva planen skal inneholde av tiltak. Det legges imidlertid til rette for at ekstreme pro-jødiske krefter får direkte innflytelse i utarbeidelsen av planen, ettersom regjeringen har innledet kontakt med personer som er aktive i «kampen mot antisemittisme». Uttalelser fra politikere støtter også opp under dette:
– Vi forutsetter at arbeidet involverer miljøer som har kompetanse på antisemittisme, sier KrFs Geir Toskedal.
– Vi mener ikke at det er vi som skal mene hva som er riktig innhold i en slik plan, sier Anne Tingelstad Wøien på vegne av Senterpartiet.
Alle partiene gir imidlertid uttrykk for at «kunnskapsformidling» (les: propaganda) er et av de beste midlene for «økt toleranse». Et annet virkemiddel for å skape «toleranse», ifølge Fremskrittspartiets Bente Thorsen, er effektiv overvåkning av «ekstremistmiljøer».
Senest i fjor stemte regjeringspartiene mot KrFs forslag om en handlingsplan mot «antisemittisme». Begrunnelsen var da at tiltak mot «antisemittisme» var ivaretatt i andre handlingsplaner og paragrafer mot diskriminering og mobbing.
Les også:
Vil kriminalisere «løgner om jødene» og holocaust-fornektelse
«Har vi et hjerte for våre jødiske landsmenn?»
«Jødeparagrafen»
