FLERKULTUR Ifølge en studie fra Cambridge universitet sliter ikke-hvite mer og mer psykisk av å bo i Sverige. Verst er det for adopterte.
I begynnelsen av september ble det publisert en studie fra universitetet i Cambridge om den mentale helsen til ikke-europeere som bor i Sverige.
Studien viser blant annet at det er 2,23 ganger mer vanlig at adopterte rasefremmede diagnostiseres med alvorlige psykiske problemer, som psykoser, enn at svensker gjør det. Tilsvarende tall for ikke-adopterte rasefremmede er 1,92 ganger vanligere.
Verst er det for afrikanere, fulgt av mennesker fra Midtøsten og søramerikanere.
For de adopterte er risikoen høyere jo eldre de er ved adoptivstilfellet, mens alderen for innvandring hos øvrige ikke virker spille noen rolle.
Ifølge studien bør både adopterte ikke-europeere og rasefremmede menn som har innvandret senere i livet til Sverige ses som «spesielle risikogrupper».
Hva dette kommer av virker de ikke kunne svare på, men forfatterne peker blant annet på narkotikamisbruk, risikotaking og kulturelle probelmer.
Studien har sammenliknet data fra 21 615 adoptivbart fra ikke-europeiske land, 42 732 ikke-europeiske innvandrere og 1 610 233 svenskfødte personer.
Her er flere årsaksforklaringer mulige; den politisk korrekte er at «svensker» med mørk hudfarge utsettes for diskriminering og «rasisme», og at psykiske plager/sykdommer er resultatet. Den andre er at rasefremmede er psykisk forskjellige fra svenskene, temperaments- og intelligensmessig, og at de derfor fungerer dårligere i Sverige enn de innfødte. Svaret de PK-orienterte vil gi er å styrke «integreringen», mens nasjonalsinnede svensker nok heller til den radikale løsningen, som er repatriering(frivillig eller tvungen), og utvisning av rasefremmede kriminelle. Våre forræderske ledere vil selvsagt hindre den siste løsningen, og bidra til Sveriges undergang på lengre sikt.