Hjem Nyheter Svensk politi: «Voldskriminaliteten blant barn har økt kraftig»

Svensk politi: «Voldskriminaliteten blant barn har økt kraftig»

KRIMINALITET Politiet i Sverige rapporterer om at antall anmeldt voldskriminalitet med gjerningspersoner som er under 15 år har økt kraftig de siste årene.

Temabilde

Politiet i Sverige rapporterer på sin hjemmeside at økningen av anmeldte lovbrudd, der barn er involvert som både gjerningspersoner og offer, har vært stor de siste årene. I et filmet intervju i forbindelse med den nasjonale Barnefredskonferansen sier den regionale politisjefen Carin Götblad dette:

— Det har skjedd en kraftig økning av antall anmeldte voldsforbrytelser der gjerningspersonene er under 15 år. Altså veldig unge personer som fremdeles ikke er i strafferettslig alder, og det gjør at forbrytelsene normalt ikke blir utredet av politiet.

Götblad løfter frem foreldreansvaret som en viktig faktor for å få bukt med problemene, men påpeker også at kommunene må danne et system for å tidligere fange opp kriminalitet hos barn og koble konsekvenser ved normbrytende oppførsel.

— Dette skjer ikke tilstrekkelig idag og det er utrolig frustrerende for politiet ute i felten å se hvordan disse barna fortsetter sin kriminelle bane samtidig som stadig flere unge voldsofre og deres foreldre ikke får noen som helst oppreisning, men tvertimot blir stadig reddere for å anmelde, sier hun.

Politimyndigheten er også urolig over at barna som blir utsatt ofte mottar trusler, noe som fører til at verken de berørte eller foreldre våger å anmelde eller medvirke i utredningene.

— Vi har veldig mange barn som forteller at de har endt opp veldig ille i forbindelse med voldsforbrytelser, for eksempel personran, mishandlinger, grove trusler og trakasseringer. Om dette skulle hende mot oss voksne på vei til eller fra arbeid hadde det vært helt uakseptabelt, så hvorfor agerer vi ikke slik når det gjelder unge?, sier Carin Götblad.

Ett tiltak som ofte foreslås av politikere og kriminologer for å minske barne- og ungdoms-kriminaliteten, er å bygge flere fritidsgårder der ungdommene kan sysselsette seg med annet enn å begå kriminalitet. Dette er også noe som synes å mangle støtte i forskningen.

Kriminologen Jerzy Sarnecki, som vanligvis hyller samfunnsøkonomiske forklaringsmodeller, sier i et intervju med Göteborgs-Posten at det er en myte at fritidsgårder motvirker kriminalitet.

— Den empiriske forskningen som allerede finnes, tyder snarere på at fritidsgårder øker risikoen for forbrytelser, erkjenner Sarnecki.

Forskeren Nikolaus Kotkas ved Örebro Universitet har gjort en sammenligningsstudie mellom forskjellige kommuner med og uten fritidsgårder. Han kunne ikke merke noen betydelig forskjell i forekomsten av lovbrudd, foruten at ungdommene med kriminell problematikk i kommuner med fritidsgårder var konsentrert omkring fritidsgården.

Regionale politisjefen Carin Götblad stoler derimot på at de utlovete politiske satsningene kommer til å minske problemene:

— I regjeringens 34-punktsprogram ble det annonsert en rekke tiltak med sikte på å stoppe kriminalitetsutviklingen hos barn og unge. Det er både støttende og repressive tiltak. Det er en stor mulighet for oss alle som arbeider med barn og unge å se til at det blir en bra balanse og at det kommer ut en bra effekt av de satsingene som skjer.

Les også:
Stadig flere unge i Sverige ønsker å ta selvmord
Totalt kaos på skole i flerkulturelle Malmö
Svenske innbyggere i flerkulturelle områder er livredde – halvparten våger ikke å gå ut