Stikkord: Overvåkning

Da Danmark overtok formannskapet i EU i juli, valgte de å sette det personverninnskrenkende forslaget Chat Control 2.0 på dagsordenen. Sverige er ett av flere land som har presset på for å få forslaget gjennom.

I fjorten år har den jødiske Meta-gründerens naboer i det en gang så rolige luksusstrøket måttet tåle konsekvensene av en grenseløs nabos livsstil og krav til boareal.

Myndighetene i Storbritannia bruker nå overvåkingsteknologi opprinnelig utviklet for å bekjempe terrorisme til å spore innvandringskritikere. Dette kommer frem i avsløringer av The Telegraph.

Politi- og justismyndighetene i Danmark har kartlagt landets kriminelle klaner og familier for å kunne straffeforfølge dem etter den såkalte «bandeparagraffen», som vanligvis benyttes mot gjengkriminalitet. Det er identifisert 35 slike familier, og justisminister Peter Hummelgaard ønsker nå at disse skal overvåkes.

Tiktok får en bot på 530 millioner euro av EU etter at europeiske brukerdata ble lagret i Kina, i strid med personvernreglene. Selskapet nekter for å ha delt data med kinesiske myndigheter, og planlegger å anke dommen.

Det samme selskapet som for noen år siden ble bøtelagt for sin registrering av barns interaksjoner med den virtuelle assistenten Alexa, vil fra slutten av mars behandle alle brukeres data på lignende måte.

Tyske myndigheter kjemper tilbake mot kritikk fra USAs visepresident Vance om at landet mangler ytringsfrihet. «Vi bekjemper hat på nettet for å beskytte demokratiet», hevder de i forbindelse med en ny massiv politiaksjon mot meningsforbrytere.

Sveriges regjering har presentert nye tiltak mot organisert kriminalitet, inkludert en utredning av hemmelige tvangstiltak og politiets muligheter til handling på nettet. Utredningen, som forventes ferdigstilt i 2026, skal styrke myndighetenes virkemidler for å stoppe kriminalitet og rekruttering av ungdom til gjenger.

Jødiske lobbygrupper kritiserer Meta for beslutningen om å redusere sensur på sine plattformer. Lobbygruppene klager over at endringene risikerer å øke «antisemittisme» og «trusler mot marginaliserte grupper» på nettet.

Flere sentralbanker, inkludert Riksbanken, vurderer å innføre sine egne digitale valutaer, for eksempel en svensk «e-krone». Men det kan innebære demokratisk risiko og økt statlig kontroll, advarer førsteamanuensis Thomas Marmefelt.