Hjem Frihetskamp Tankeeksperiment for forbudsivrige feminister

Tankeeksperiment for forbudsivrige feminister

1
DEL

SAMFUNN Noen ganger kan det være bra å forsøke å se saker fra andre perspektiv. Vår søsterside Nordfronts sjefredaktør Martin Saxlind oppfordrer her feminister som vil forby «nazisme» å gjøre dette.

Forestill deg at du virkelig lever i et patriarkat. Et samfunn der media og populærkultur systematisk sprer tanker og forestillinger som gjør at de fleste kvinner ikke ser seg selv som feminister og ikke ser noe verdi i utstrekt likestilling mellom kjønnene.

Du kjemper for å forhindre dette samfunnet, men møter konstant motstand. Det påstås at det patriarkalske samfunnet er et demokrati med ytringsfrihet, men avisen som din gruppe driver dømmes hele tiden for «kjønnshets» – en forbrytelse som er dårlig definert og hele tiden utvides til å inkludere uttalelser som tidligere var lovlig. På grunn av at dere dømmes for disse forbrytelsene fremstilles dere i media som en kriminell organisasjon.

Når dere feminister går ut og holder mindre torgmøter blir dere regelmessig antastet og mishandlet av de mest rabiate tilhengerne av det patriarkalske samfunnet. Disse mørkemennene angriper også deres hjem, brenner opp deres biler og forsøker å få dere avskjediget fra deres arbeid. De forsøker kort og godt å ødelegge deres liv og klarer i en viss utstrekning det. På grunn av dette begynner dere feminister å trene selvforsvar og bevæpner dere med kniv for å kunne beskytte dere selv, hvilket fører til at dere fremstilles som voldelige og samfunnsfarlige i media.

Dere får heller ikke noe hjelp fra politi og rettsvesen. Når dere utsettes for forbrytelser foreslår politiet som skal etterforske forbrytelsen at dere burde slutte å være feminister. Forbrytelsene dere utsettes for fører aldri til at tilhengerne av patriarkatet som utfører dem blir arrestert og dømt.

Takket være at dere feminister har levd med store trusler mot dere og har lært dere å holde ut med kraftig sosial undertrykkelse blir dere til slutt veldig herdet og sterke, både som individer og bevegelse. Når dere blir angrepet hender det derfor ofte at dere beseirer angriperne, men i media heter det da at dere startet bråket og rettsvesenet dømmer dere ofte for dette til tross for at dere kun utnyttet deres rett til selvforsvar.

Politiet forfølger også dere feminister i deres hverdagsliv på ordre av politisk ansatte sjefer og når dere skal arrangere demonstrasjoner passer politiet på å sabotere planeringen slik at dere ikke kan gjennomføre en vellykket demonstrasjon på samme vilkår som andre politiske grupper.

Det er heller ikke bare staten som diskriminerer dere. Kapitalen bestemmer at dere ikke skal få bedrive butikkvirksomhet etter at konkurrerende aviser har påpekt at den feministiske bevegelsen har blitt for profesjonell og økonomisk fremgangsrik. Bankene stenger derfor ned alle deres kontoer slik at dere ikke kan ta imot donasjoner og ikke kan bedrive noen butikkvirksomhet. Dere stenges også ute fra de største og viktigste sosiale mediene, så selv om kvinner skulle ville ta del av deres budskap blir det veldig vanskelig for dere å nå dem.

Som svar på dette sier feministbevegelsen at samfunnet som behandler dem på denne måten ikke er et riktig demokrati, men et sykt politisk system som gjennom revolusjon må forandres fra bunnen. Feministbevegelsen sier også at de politikerne og øvrige makthaverne som har størst ansvar for den urettferdige undertrykkelsen som feministene utsettes for må straffes da de faktisk har blod på sine hender.

I denne tilstanden begynner massemedia å forespråke at feminisme skal kriminaliseres helt. Å være feminist er ikke anstendig. Selv om det er umulig for staten å på individnivå styre hvilke meninger enkeltpersoner har, så burde samfunnet sette alle personer som åpent forespråker feminisme og rekrutterer mennesker til en feministisk organisasjon i fengsel. Som en følge av medias hets sprer denne oppfatningen seg i samfunnet og mange vanlige mennesker mener også dette: «Ja, vi skal ha demokrati, men feminisme er ikke en mening – feminisme er en forbrytelse. Feminister er bare voldelige og vil andre mennesker ondt. De vil ha revolusjon og forandre dette samfunnet, derfor må de etablerte partiene som er mer moralske forby feminismen før feministene tar makten og forby de etablerte partiene.»

Alt som står i denne artikkelen er helt sant. Men vi lever ikke i et patriarkalsk samfunn der feminister undertrykkes. Vi lever i et svenskfiendtlig samfunn der nasjonalsosialister og andre nasjonalister utsettes for omfattende politisk undertrykkelse. Og Feministisk initiativ og andre feminister er ofte de mest høylytte forespråkerne av organisasjonsforbud og mer utstrekte sensurlover i dette samfunnet.

Fra et rent rettferdighetsynspunkt bør alle som mener at feministene i tankeeksperimentet ovenfor ble urettferdig behandlet forespråke at selv vi nasjonale behandles mer rettferdig i dagens samfunn.

«Forskjellen er at feminister er gode og for likestilling mens nazister er onde og vil drepe andre mennesker», vet jeg at visse feminister og andre tilhengere av politisk korrekt undertrykkelse kommer til å bruke som innvending mot at alle politiske grupper burde behandles likt. Det finnes flere svar på det:

1) At feminisme skulle være godt er en helt subjektiv oppfatning som jeg ikke deler. Sverige er i dag mer feministisk enn noen sinne tidligere, og likevel er den psykiske uhelsen mer utbredt enn noen sinne tidligere. Jeg er overbevist om at det er flerkultur, feminisme og annen normløshet som er tre av hovedfaktorene til dette. At feminisme og antirasisme skaper et lykkelig og trivelig samfunn er ganske enkelt en ubevist myte. Snarere er det som så at jo mer mangfold det finnes i et samfunn, desto mer konflikter og rasisme oppstår det også.

2) Det finnes feminister som sprer hatske tanker om menn som hadde vært ulovlige hvis de hadde blitt rettet mot en annen samfunnsgruppe. Feminisme er i stor utstrekning en egosentrisk, misnøyebevegelse som legitimerer hat mot samfunnet og de menn som ikke oppfører seg som feministene vil. Feminismen er også et økonomisk plyndringstokt der enkelte kvinner på en unaturlig måte får økt sin lønn på andre økonomiske aktørers bekostning. Å anta at likestilling er noe positivt/naturlig og at den feministiske bevegelsen kun motiveres av noble allmennyttige motiv er både naivt og uvitende.

3) Nasjonalsosialismen handler ikke om ondskap, hat og drap. Noen nasjonalsosialister kan føle hat, akkurat som noen feminister gjør det, men de fleste nasjonalsosialister tror ganske enkelt at et samfunn organisert utifra nasjonalsosialistiske prinsipper skulle være et mer harmonisk, lykkelig og progressivt samfunn enn det vi lever i i dag. Å tro at andre verdenskrig kun handlet om at den nasjonalsosialistiske ideologien drev Det tredje riket til å på egen hånd skape en verdenskrig er ekstremt naivt. Andre verdenskrig var en sammensatt historisk hendelse og saker som den mislykkede Versaillestraktaten, trusselen fra kommunismen samt Storbritannias geopolitiske interesser lå bak krigen. At mange i etterkrigstiden har gått på den banale forklaringen at hele krigen handlet om den tyske statens ondskap og rasisme kommer av krigspropaganda. Mange er blinde for denne propagandaen og tenker ikke på at i prinsipp alle filmer som skildrer andre verdenskrig produseres i USA, en av de krigførende partene som etter krigen har hatt en interesse av å fyre opp under sin egen befolknings patriotisme og omverdens respekt for landets rolle som verdenspoliti.

4) Hvis nasjonalsosialismen virkelig er en så dårlig ideologi som dere «gode demokrater» påstår, så er den ingen trussel mot samfunnet. Vi nasjonalsosialister burde få ha partier, drive medier, delta på sosiale medier og så videre på like vilkår som alle andre. For om våre idéer virkelig er underlegne og det demokratiske systemet er rasjonelt kommer velgerne til å avvise oss. Å forespråke forbud er å innrømme at nasjonalsosialismen er en konkurrent og at demokratiet ikke er et så perfekt politisk system som det påstås.

Et annet vanlig argument feminister bruker er at ytrings- og møtesfrihet for «rasister» krenker og begrenser andre menneskers frihet. Tanken er at innvandrere, feminister, homofile og andre privilegerte grupper føler seg «truet» og trenges bort fra offentligheten. Dett er et ikke-argument. Virkelige trusler er ulovlig og tiltales av politiet. Innbilte trusler er derimot ikke en forbrytelse som ligger på politiets bord. Hvis man lar følelser styre her skulle jeg likevel kunne påstå at feministiske meninger krenker og provoserer meg og at de derfor ikke burde få fremføres offentlig. En bedriftseier skulle også kunne påstå at han føler seg truet av en kommunistisk bevegelse som agiterer for nasjonalisering av bedrifter. Hvis det demokratiske samfunnet virkelig skal være pluralistisk kan man ikke la de med størst «offerkofte» trenge unna alle som de ikke liker. Føler noen seg truet i en gitt situasjon bør personen kontakte politiet, ikke ringe politikerne og foreslå at en hel ideologi forbys.

Det siste argumentet som de feministiske forbudsivrerne pleier å bruke er at «nazister» er imot demokrati og tenker å ta makten med vold. Den eneste grunnen til at nasjonale åpent eller i stillhet tenker på mulighetene for å bruke vold er at vi lever i et samfunn som ser ut til å være på vei til å forby oss og kvele våre muligheter til å med lovlige metoder påvirke samfunnsutviklingen. Vi har nemlig lang hukommelse og husker hvordan Vlaams Blok ble forbudt i 2004. Vi har senere sett hvordan Gyllent daggry ble behandlet rettsstridig i Hellas og et organisasjonsforbud av Den nordiske motstandsbevegelsen har allerede fått gjennomslag i Finland, selv om beslutningen har blitt anket. Hvis en politisk strømning blir kriminalisert finnes det tre alternativer for dens tilhengere: Handle på forskjellige måter uten hensyn til loven; omgruppere under annen ideologisk og organisatorisk flagg; eller gi opp. Å gi opp er ikke et alternativ for mennesker som er overbevist og jo mer totalitært dagens demokratur blir, desto mindre tiltalende er det å omgruppere da en ny bevegelse sannsynligvis også kommer til å forbys. Kriminalitet og vold er altså ingenting vi ønsker eller etterstreber, men et forbud av en ideologi tvinger generelt sett ideologiens tilhengere i den retningen.

Angående at vi i Motstandsbevegelsen er imot demokrati og derfor ikke burde få ta del av dagens demokrati har jeg allerede kommentert i en tidligere artikkel. I korthet kan man om dette si at vi nasjonalsosialister ikke forespråker et undertrykkende samfunn, men hadde kunnet skape et samfunn med mer virkelig frihet enn hva vi har i dagens Sverige. For at vår samfunnsorden skal være holdbar på lang sikt så må den også støttes og aksepteres av en tilstrekkelig stor del av folket, hvilket i kombinasjon med andre demokratiske innslag gjør vårt samfunn til et folkestyre på sin egen måte. Vi vil altså ikke ha en politistat hvor en liten og hatet minoritet undertrykker sitt eget folk. Derfor arbeider vi i dag hovedsakelig med folkeopplysning og bruker ikke offensiv vold eller trusler da det ikke fører oss nærmere vårt mål.

DEL

1
Delta i debatten

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
Norgesveldet Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Norgesveldet
Norgesveldet

Her var det gullkorn etter gullkorn. Beste jeg har lest av Saxlind. Alle nasjonalister og NS burde dele denne.