Hjem Nasjonal kamp Trenger vi kvinner i kampen?

Trenger vi kvinner i kampen?

KOMMENDE INTERVJUSERIE: Det virker kanskje litt merkelig at dette spørsmålet kommer fra en kvinne som selv arbeider aktivt for kampen. Men det er faktisk et spørsmål jeg stilte meg selv for en tid siden. Er virkelig et kvinnelig engasjement nødvendig, og kan det gagne saken som sådan?

20130922_kvinnlig_aktivism-640x278

Dette er noe som har blitt hyppig diskutert igjennom årene, og fortsatt er det både de som er for og de som er imot. Spørsmålet vi alle burde stille oss er om vi i det lange løp tjener på at også kvinner er inneforstått med vårt folks kritiske situasjon og selv engasjerer seg i frigjørelsen av vår rase? Svaret er et klart ja. Et rungende høyt og tydelig JA! Selvsagt behøver vi kvinner. Jeg har selv vært aktiv i omkring ti år, og en av de viktigste sakene for min del har vært å bane veien for flere kvinnelige talenter i vår bevegelse. Fra første stund har jeg følt at det er utrolig viktig at også kvinner våkner opp fra dvalen og begynner å kjempe side om side med mannen. Dessverre har jeg under årenes løp blitt konfrontert med både menn og kvinner som anser at kvinner ikke bør ha noe med kampen å gjøre direkte. Det er noen som mener at kvinnen skal være beskyttet, anonym og fullstendig skånet fra det harde arbeidet mot seieren.

Ut i fra nasjonalsosialistiske prinsipper vil jeg hevde at mannen og kvinnen er ulike og tilpasset til å utføre forskjellige oppgaver. Jeg mener også at menn og kvinner må være hverandres støttespillere og at de utgjør en sterkere motstand sammen enn hver for seg. Med det i bakhodet blir det rett og slett forkastelig å ikke oppmuntre kvinner, med sine unike egenskaper, til å være en del av kamparbeidet. Jeg er overbevist om at vi når seieren raskere desto flere vi rekrutterer. Om vi da har både kvinnelige og mannlige forkjempere, har vi kommet langt.

Igjennom årene som har gått, har jeg truffet mange kvinner i forskjellige aldre som uten tvil hadde kunnet bidra med masse. Noen av disse kvinnene har hatt menn som har vært aktive, mens andre har vært uten mannlig selskap. Dessverre er det ofte mannen som bevisst eller ubevisst får kvinnen til å forbli passiv. Hvorfor det er på dette viset kan ha forskjellige forklaringer. Et høyst tenkbart scenario er at mannen instinktivt vil beskytte kvinnen han elsker fra fare, hvilket i seg selv er helt naturlig. Jeg skulle dog ønske at disse menn satt av en stund til å reflektere over hva et kvinnelig engasjement vil innebære i praksis. Må det virkelig inkludere fare? Og om ja, hvilke farer kommer vi alle i stedet til å bli utsatt for om vi ikke velger å kjempe?

Valget burde egentlig være ganske enkelt, men det er ikke nødvendigvis alltid det. Jeg har full forståelse for at kvinner holder seg litt mer i bakgrunnen. Jeg sier ikke noe på det. Det finnes mye forskjellig man kan gjøre for å være delaktig uten å for den saks skyld måtte være et «ansikt utad». For eksempel kan man hjelpe til ved større arrangementer som foredrag, demonstrasjoner og aktivistdager. I tillegg til disse begivenhetene, som så klart krever flere engasjerte, kan man kontakte nærmeste gruppesjef og spørre hvilke områder som trenger folk. Det er viktigst å poengtere at det så klart er gull verdt om man kan legge en masse tid på kampen. Men for alle fungerer ikke det og da skal man ikke undervurdere sin egen mulige innsats. «Alle monner drar», pleier man jo å si, og det stemmer virkelig. Alle som kan bidra med noe burde sannelig gjøre det også. Uansett om man er mann eller kvinne, gammel eller ung.

Ikke sjelden blir vi kritisert av meningsmotstandere. Febrilt forsøker de å fremstille det som at det overhodet ikke finnes noen kvinner i vår bevegelse som er her på eget initiativ. At disse «idéene» bare lokker til seg misfornøyde og aggressive unge menn. Vi vet så klart at de påstandene ikke stemmer. Javisst er det flere menn, men kvinnene finnes, og jeg med flere håper at de blir flere. Snart vil derfor Nordfront publisere et antall intervjuer med noen kvinner som har tatt steget fullt ut og valgt å bli aktivister. Der kommer dere lesere til å ta del av deres erfaringer. Et unikt innblikk i den kvinnelige delen av kampen som jeg ikke synes dere skal gå glipp av!

Jeg vil se flere kvinner som utifra sine livssituasjoner gjør kampen til en del av livet! Jeg vil at flere kvinner skal føle seg ment til å hjelpe til og skape en holdbar framtid for våre unge generasjoner, for våre barn og barnebarn.