UKRAINA Ukraina behøver 4,5 millioner gjestearbeidere de neste ti årene. Sammen med EU samarbeider landet med FN-organisasjoner for å muliggjøre folkeutbyttet.
Det ukrainske finansdepartementet anslo i fjor sommer at landet vil trenge 4,5 millioner gjestearbeidere de neste ti årene. Dette naturlig nok på bakgrunn av krigen, men også grunnet tendenser som gjorde seg gjeldende før denne brøt ut.
Ukraina hadde også før krigen en demografisk utfordring med en stor andel unge som emigrerte og søkte lykken andre steder og ikke ønsker å returnere, og nå, med krig, som innebærer død, fordrivelse og masseflukt, har kollapsen blitt endelig. «En gjenoppbygging av arbeidsmarkedet kommer ikke som en konsekvens av en seier i krigen, men er en vei til seier i seg selv», heter det fra departementet.
Finansdepartementet kunngjør samtidig at de samarbeider med FN-organisasjonene International Organisation for Migration (IOM) og International Labour Organisation (ILO) for å få dette til, og parallelt foregår samtalene om et EU-medlemskap for landet (de har søkt og har allerede kandidatstatus). Dette kommer da også «beleilig» nok på en tid hvor EU nettopp har vedtatt sin Migrasjons- og Asylpakt, hvor asylstrømmen til Europa skal fordeles mer «solidarisk» mellom medlemslandene, med andre ord: ingen av medlemslandene kan unndra seg et ansvar, men de rikeste kan velge å i stedet bidra hovedsakelig økonomisk, mens de fattigste nasjonene da ikke vil ha denne muligheten. Og Ukraina vil etter alle solemerker tilhøre sistnevnte kategori.
EU har for øvrig også et samarbeid med ILO. Organisasjonen er benyttet av EU for å drive påvirkning og forming av opinionen i medlemslandene, med hensikt å svekke motstanden mot innvandring og skape et positivt bilde av immigrasjon. Dette gjør de blant annet ved å presentere alternative narrativer. Interessant og relevant skriver de i den forbindelse selv på sine hjemmesider at «tatt i betraktning nødvendigheten av å imøtegå den rådende skepsisen og alvorligheten av offentlig bekymring, så foreslår prosjektet et alternativt narrativ hvor det dreies til å handle mer om økonomiske hensyn og arbeidsmarkedets behov, og der det private næringslivet kan tjene som en pålitelig budbringer for å skape positive historier.»
Det kan også i denne sammenhengen nevnes at Ukraina nylig vedtok en ny lov for å regulere arbeidsmarkedet og spillereglene i arbeidslivet, hvor det blant annet heter at denne skal sikre at EU-direktiver og ILO-konvensjoner blir overholdt; at kryssing av grensene skal forenkles; statens rolle skal reduseres, og det private næringslivet oppmuntres. Alt går dermed etter planen, tragisk og bisart.
