Hjem Artikler Kommentar Unnskyldninger for å ikke bli med i kampen

Unnskyldninger for å ikke bli med i kampen

0

NASJONAL KAMP Det finnes minst tusener av mennesker som ideologisk holder med oss og synes at vi gjør en god jobb, men som likevel ikke tilslutter seg. Mange kommer med unnskyldninger om hvorfor, og flere av unnvikelsene gjentar seg i ganske store antall.

Jeg skal her gå gjennom og gi svar på tale til de vanligste unnskyldningene folk benytter seg av for hvorfor de ikke vil bli med i Motstandsbevegelsen.

«Jeg kan ikke bli med, fordi jeg har familie og må tenke på deres sikkerhet først.»

Samfunnsforfallet går utrolig fort utfor. Sammenlikn hvordan det var da du selv vokste opp og hvordan det ser ut i dag. Hvordan tror du det kommer til å se ut under dine barns oppvekst? Tror du det kommer til å bli bedre av seg selv, eller tror du at den avvikling av alt bra som har eskalert de siste 50 årene kommer til å avta? Nei, det kommer til å bli utrolig mye verre, og problemene kommer neppe til å løse seg av seg selv. Hvor galt det enn høres ut, så er det ekstremt egoistisk å gi faen i kampen fordi man verner om sin familie. Gjennom din og mange andres passivitet kommer dine barn til å få det utrolig tøft, også om du ikke er aktiv i kampen med de eventuelle risikoer det kan medføre. Det eneste din stillingstagende for din families trygghet oppnår er at du overfører ansvaret for å løse problemene til dine barn i stedet. Hvis de heller ikke tar opp kampen, vil ikke blodet ditt leve videre i mange generasjoner fremover.

Bra at du har familie for øvrig. Jeg håper den vokser og at du inkluderer familien i kampen. I Motstandsbevegelsen kommer du raskt til å merke at du er langt fra den eneste kjempen med barn og familie.

«Jeg kommer til å miste jobben min om jeg blir med», alternativt «jeg kommer ikke til å få noen jobb om jeg blir med.»

Majoriteten av de som er tilsluttede Motstandsbevegelsen har arbeid, og har heller ingen større problemer med å finne nytt om det av noen grunn skulle behøves. Uten å ha gjort noen undersøkelse om emnet tror jeg at arbeidsløsheten blant Motstandsbevegelsens medlemmer stort sett gjenspeiler de tall som finnes i resten av samfunnet.

Det finnes dog to grupper som kan ligge i en noe høyere risikosone enn andre. Den første gruppen er de som har veldig offentlige og ledende posisjoner innenfor organisasjonen. Men også vi har jobb i stor utstrekning.

Den andre gruppen som tenkes å løpe en viss risiko for å miste jobben sin er de som har veldig sensitive jobber. For eksempel innenfor politi, militær og skolevesenet. Men da vi har medlemmer som også har denne typen arbeid kan vi konstatere at det absolutt ikke er sikkert at man mister jobben sin gjennom et engasjement i Motstandsbevegelsen, hvilken jobb du enn måtte ha.

Altså, med en vanlig jobb og med et normalt engasjementsnivå i kampen er det utrolig liten risiko for at du skulle bli arbeidsløs på grunn av et medlemskap i Motstandsbevegelsen. Videre kan det så klart stilles spørsmål ved hvor viktig jobben din egentlig er. Er den viktigere enn ditt folks fremtid?

«Jeg skal bare – fullføre skolen først, skaffe jobb først, flytte hjemmefra først.»

Disse «jeg skal bare» er mange mennesker eksperter på. Det ligger i vår natur å ville utsette ting som synes å være besværlige for øyeblikket. Når man er liten «skal man bare» før man går og legger seg. Når man er voksen nasjonalsosialist «skal man bare» før man tilslutter seg og begynner å kjempe. Problemet med denne mentaliteten er at det alltid kommer et nytt «bare» etter det foregående. Du kommer alltid til å finne nye ting som synes å falle seg naturlig å skylde på. Med unnskyldninger kommer vår rase til å dø ut – kun handlingskraft kan gjøre en forskjell. Og nei, ikke etter at du «bare», men NÅ!

«Min kjæreste vil ikke at jeg blir med.»

Bytt kjæreste da. Sannheten rett ut er hard iblant, men faktum er at det finnes tilstrekkelig med potensielle partnere der ute for deg til at du ikke skal behøve å ofre vår kollektive fremtid for dette formål. Dessuten er en mann eller kvinne som stiller slike krav til deg antakelig ingen bra partner likevel, om denne ikke kan respektere og støtte dine valg i livet.

«Jeg har ikke råd til å være med.»

Det er et ekstremt fåtall individer i Norden i dag som bor på gaten og står helt uten inntekt. For de aller fleste mennesker – arbeidsløse, studenter, lavtlønte og også blant de som er ganske velstående – er penger et uhyre relativt spørsmål som utelukkende handler om prioriteringer.

Medlemsavgiften tilpasses etter din inntekt, slik at man også som arbeidsløs eller student har råd. Kutter du ned på sigarettene, ølen på kroa, kinobesøkene eller lager mat hjemme i stedet for å spise ute, eller hva som helst, kommer du raskt til å ha mer penger til overs med et medlemskap enn hva du har i dag. Prioriterer man nasjonens vel er det dessuten en veldig liten oppofring for deg å gjøre.

Har du en heltidsjobb med fast inntekt kommer du uten tvil til å ha råd til alt det ovenstående og et medlemskap, og likevel kunne spare unna penger på samme tid.

«Jeg er for ung/gammel til å kunne bli med.»

Det er en svært vanlig unnskyldning blant menn og kvinner over 50 år at de skulle være for gamle til å kunne gjøre noen nytte i kampen. Ikke fullt like vanlig, men forekommende, er at de under 18 år ser seg som for unge. Ikke noe av dette er korrekt.

Når du er over 50 år er ditt liv som aktivist kanskje ikke helt identisk med det en 16-åring leverer, men at du for den sakens skyld ikke kan gjøre nytte er ikke sant. Motstandsbevegelsens streben er å bli en folkebevegelse, og vi virker allerede i dag på veldig mange fronter, men vi vil avansere fremover mot enda flere. Til det kreves flere erfaringer, større bredde blant våre medlemmer, og helt enkelt en større kvantitet som drar sitt strå til stabelen. Ingen er for gammel til å kunne bidra.

På den andre siden da, kan man være for ung? Ja, det kan man. Det finnes ingen fastsatt minimumsaldersgrense for medlemskap, men vi gjør en individuell bedømmelse av hver søker. Vi ser helst at du er over 16 år gammel, men ved oppvisning av stor personlig modenhet kan vi iblant gjøre unntak.

«Jeg synes at Motstandsbevegelsen er det beste alternativet i den nasjonale bevegelsen, men de er ikke bra nok.»

Da er det opp til deg å bli med oss og hjelpe til med å gjøre organisasjonen bedre. Vi er ikke fullendte, men vi har en sterk ambisjon om å alltid gå fremover gjennom å bli både større og sterkere. Å sitte hjemme og vente på at situasjonen skal bli bedre kommer neppe til å lede til vårt folks redning.

«Jeg holder stort sett med Motstandsbevegelsens meninger, men kan ikke bli med, da jeg ikke holder med om xx eller yy.»

Vi har meninger om det meste, en del offisielle på organisasjonsnivå, og visse andre på et mer individuelt plan som store deler av våre medlemmer holder med om. Flere av disse skulle umulig gå an å endre på, da vi er tro til nasjonalsosialismen. Men noen meninger i visse spørsmål er i ærlighetens navn ikke såpass avgjørende at de burde holde tilbake noen av dem som ikke holder med om dem. Har du innsett at vår rase er utdøende, at nasjonalsosialismen er løsningen, og stort sett liker hva du ser i Motstandsbevegelsen, kan du ikke la de mindre meningsforskjellene føre til passivitet. Vårt folks fiender frykter deg som fritt tenkende mann eller kvinne, og de er mer enn glade om du holder deg inaktiv på grunn av bagateller i sammenhengen.

«Det bor ingen aktivister i mitt område, og jeg kan jo ikke bli med om jeg er helt på egenhånd.»

Slik skrev jeg om et liknende tema i en artikkel for et par år siden:

På de fleste steder har vi støttemedlemmer som vil være med aktive, men som kjenner seg alene der de bor. Jeg våger dessuten å påstå at vi har sympatisører i hver eneste by i hele Norden, som av ulike grunner ikke tilslutter seg. Flere av disse kommer til å komme med i kampen så fort noen bare har tatt det første skrittet og gjennomført de første aktivitetene. Hvorfor skulle det ikke kunne være DU som gjennomfører den første aktiviteten i ditt område? Hva hindrer deg?

Visst, man kan kanskje ikke stille seg med en fane i sentrum og selge aviser helt alene, men klistremerker kan man alltid sette opp, og flygeblader i villaområder kan man dele ut selv uten problemer. Om du deretter bare har litt tålmodighet og holder ut, så kommer ordet til å begynne å spre seg om at Motstandsbevegelsen har kommet til byen, og da er jeg helt overbevist om at flere og flere kommer til å følge din vei og ta opp kampen ved din side. Om så smått har dere kanskje en hel kampgruppe med dedikerte aktivister og regelmessige aktiviteter i akkurat din by.

Men ingenting skjer av seg selv. Det kreves at noen handler. Det kreves at DU handler.

Jag skulle ville si at det svaret duger fint også i denne sammenhengen.

Konklusjon

Det har blitt sagt mange ganger før, men det kan gjentas om og om igjen; du trengs i kampen! Ikke alle mennesker som går med oss ​​trenger å være offentlige. Ikke alle trenger å være gode forfattere eller ta 120 kg i benkpress. Ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre noe, og for å lykkes med å snu den marerittaktige situasjonen i Norden må ALLE gjøre noe. Med organisert motstand kan vi vinne. Vi har allerede lagt grunnlaget for denne seieren i alle årene den nordiske motstandsbevegelsen har blitt formet til det vi er i dag. For å kunne ta neste steg kreves også ditt engasjement!

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg