JØDESPØRSMÅLET USA vil nå presse sine allierte til å utvikle mer filosemittiske narrativer for sine land. De har imidlertid ikke spesifisert hva disse narrativene skal inneholde eller hvordan de har tenkt å presse de respektive landene. De betegner dette som selvforsvars-tiltak i en verden de mener opplever mer antisemittisme.
Det er den amerikanske spesialutsendingen for å «Overvåke og bekjempe anti-semittisme», Elan Carr, som under en pressekonferanse for å feire «Jewish American Heritage Month», la frem en plan for hvordan han og USA har tenkt å bekjempe angivelig antisemittisme globalt. Han definerte her også hva som utgjorde motsatsen til antisemittisme. Dette er i følge Carr ikke toleranse, det motsatte av antisemittisme er nemlig filosemittisme i følge denne: en respekt, verdsettelse og kjærlighet overfor det jødiske samfunnet og jødiske «verdier».
Selv har de amerikanske myndighetene brakt sammen ulike autorative instanser for å bekjempe det de oppfatter som antisemittisme i USA, fra ulike lands regjeringer, til private krefter og næringslivet, og NGO-er. Første tiltak de vil gjennomføre er å fremheve jødiske individer som har befunnet seg i USA og som har gjort seg bemerket på det de mener er en positiv måte. Dette inkluderer komponistene Irving Berlin og Leonard Bernstein, og vitenskapsmenn som Albert Einstein (dette kommer selvsagt i tillegg til de utallige andre tiltakene som kontinuerlig skal sørge for underkastelse).
Dette er også på linje med det den nye venstresiden som vi lenge har sett konturene av forfekter: alt annet enn filosemittisme er antisemittisme, enten så er du med oss eller så er du i mot oss. De har satt seg selv sjakk matt, i et hjørne de selv har malt seg inn i. Paradoksalt nok er de tilsynelatende blitt offer for maktstrukturer som deres fremste ideologer analyserte seg frem til, blant annet Marx og Gramsci med hegemoni-teorien(e). De har integrert de herskende klasser/gruppers terminologi. Spørsmålet er om det likevel er et frivillig offer og om det egentlig er gjort med overlegg. Venstresiden er som kjent ikke det det en gang var, for denne er det viktigere å ikke bli kalt antisemitt enn å støtte palestinerne. Catch-22 er den nye hverdagen og de virker fornøyd med det, nå slipper de å forstille seg og late som de har noen omsorg for palestinerne.
Les også:
Systemgransker: «De ønsker at det skal bli forbudt å IKKE tilbe dem»
Tidligere var det kanskje slik at en antisemitt var en som hatet jødene, men nå er det snarere motsatt; en antisemitt er en jødene hater. Derfor bør vi holde hodet høyt og erklære frimodig hvis vi bli spurt; jeg er en antisemitt! USA er fullstendig i jødenes vold, og deres fremste ZOG-lydige attack dog.