Hjem Motstandsbevegelsen Vår vei – punkt 4

Vår vei – punkt 4

5
DEL

VÅR VEI Her følger fjerde punkt i Den nordiske motstandsbevegelsens politiske manifest «Vår vei – Ny politikk for en ny tid».

Vår vei3

«Vår vei – Ny politikk for en ny tid» er Den nordiske motstandsbevegelsens politiske manifest. Skriften består av ni punkter som redegjør for organisasjonens politiske vilje. Skriften finnes tilgjengelig for salg i organisasjonens nettbutikk HER og kan lastes ned i gratis PDF-utgave HER.

4. Innføre en sterk stat med utpreget folkestyre. Ansvarsposisjoner skal tildeles etter kompetanse, og statens mål vil først og fremst være å sikre folkets overlevelse og arbeide for dets utvikling og velferd. Ytringsfriheten skal være stor.

Folkets allmenne forventninger av staten og hvilke oppgaver den skal utføre, er i dagens samfunn i stor grad preget av materialisme og individets velferd. Lov og orden skal opprettholdes, infrastrukturen skal vedlikeholdes og være relativt velfungerende, skatter skal samles inn og fordeles nogenlunde rettferdig, og så videre.

Vårt nasjonalsosialistiske syn på staten, er at slike oppgaver er underordnede den absolutt viktigste oppgaven: Å sørge for folkets overlevelse og utvikling. Dette må være statens absolutt mest primære mål. Dersom folket opphører å eksistere – opphører også staten, da den ikke lenger fyller noen funksjon.

En vanlig misforståelse, skapt gjennom omfattende propaganda og svartmaling i et halvt århundre, er at vi nasjonalsosialister forfekter diktatur og er imot demokrati. Vi er utvilsomt motstandere av hva som de siste tiårene har kommet til å bli forbundet med ordet demokrati – som eksempelvis masseinnvandring, kulturmarxisme og antinasjonalisme, men i vårt fremtidige samfunn er dog folkestyre, statsborgernes medbestemmelsesrett, samt forenings- og ytringsfrihet – selvsagte rettigheter.

I det parlamentariske demokratiet folket lever under i dagens Norden, representerer de ulike politiske partiene kun ulike sider av samme mynt. Dette da de i de virkelig store og viktige spørsmålene forfekter samme folkefiendtlige politikk. En politikk som i all hovedsak er diktert av massemedia, storfinansen, bankvesenet og mektige lobbygrupper.

Dette er naturligvis fryktelig destruktivt for folket, da de lures til å tro at de gjennom stemmeretten har noen form for medbestemmelsesrett og innflytelse over den politiske utviklingen i samfunnet. Eventuelle endringer skjer kun i de små spørsmålene, og da for å avlede oppmerksomheten vekk fra de store spørsmålene, hvor det er de ovenfor nevnte aktørene som trekker i trådene og staker ut kursen.
Denne formen for «demokrati» er Den nordiske motstandsbevegelsen naturligvis imot. Vi ønsker å skape en autoritær, men ikke totalitær, stat som arbeider effektivt og målrettet fra et helikopterperspektiv for hele folket.

Staten er folket – folket er staten

En stat må være tilpasset sitt folks rasemessige egenskaper og kultur. En velfungerende statsform i Norden, behøver ikke nødvendigvis egne seg i Kina, Somalia eller Brasil. Hvor velfungerende en stat er, kan heller ikke først og fremst måles i dens brutto nasjonalprodukt (BNP). Snarere bør man titte på folkets helse, lykke, utvikling og hvordan staten forvalter de ressurser den har til rådighet. Med tanke på at våre nordiske nasjoner i dag fører en politikk som på sikt vil lede til folkets utryddelse, kan man trygt konstatere at de er så langt i fra en vellykket stat man kan komme.

Staten er ikke et mål, men et middel. Den gir forutsetninger for skapelsen og ikke minst bevarelsen av kultur. Derfor er forutsetningen for tilværelsen av en høyere menneskehet ikke staten i seg selv, men snarere eksistensen av det folk som utgjør staten. Den nordiske motstandsbevegelsens stat er ikke klasselojal, men raselojal. Den tar ikke avgjørelser som gjør det bedre for rike på bekostning av fattige, bedre for unge på bekostning av gamle eller bedre for menn på bekostning av kvinner. Den strever etter hva som er best for folket, som helhet.

Statsborgerskap

Kun statsborgere har stemmerett ved folkeavstemninger og kan delta i det nye Nordens lederskap. Myndigheter og annen statlig virksomhet kommer nesten uten unntak å ansette nordiske statsborgere.

Statsborger blir den hvis begge foreldre har nordisk statsborgerskap, eller der den ene har nordisk statsborgerskap og den andre kommer fra et nærbeslektet folk. De rasemessige nærstående menneskene som i fremtiden vil få tillatelse til å innvandre til Norden, vil bevilges statsborgerskap til Norden først etter de har sverget lojalitet til den nordiske staten.

Et fåtall rasefremmede mennesker som virkelig har utmerket seg i kampen for Nordens frihet, kan bli utstedt til æresstatsborgere. Æresstatsborgere har samme rettigheter som andre statsborgere, og kan bosette seg permanent i Norden med sin nærmeste familie.

Personer hvis lojalitet bedømmes å ligge hos en fremmed makt hvis interesser kolliderer med Nordens, kan fratas sitt statsborgerskap.

Dagens «demokrati»

Vår innstilling til begrepet demokrati er problematisk. Dette først og fremst på grunn av at ordet demokrati har blitt synonymt med det nåværende dekadente og sionistkontrollerte systemet og alt hva dette står får. Demokrati blir på denne måten symbolet for alt vi vil bekjempe.

Begrepet demokrati befinner seg også i stadig forandring. Demokrati innehar i dag en betydning det absolutt ikke hadde for 100 eller 50 år siden. Det betyr også ulike ting, i ulike land. For eksempel hadde svært få mennesker, som levde for hundre år siden, gitt sin støtte til demokratiet dersom de visste det skulle innebære en masseinvasjon av innvandrere og de skulle bli en minoritet i sitt eget land. De hadde nok heller ikke støttet demokratiet dersom de visste at det i fremtiden skulle bli en «demokratisk rettighet» for seksuelt avvikende personer å avholde orgielignende festivaler på åpen gate.

I dag brukes ordet demokrati i systemets propaganda for alt hva det vil oppnå. Slik er det altså blitt en «demokratisk rettighet» at to homoseksuelle skal kunne gifte seg og adoptere barn. Å være imot homoseksualitet som fenomen, er i dag likestilt med å være «antidemokratisk». Generelt sett så brukes betegnelsen «udemokratisk» og «antidemokratisk» på alt som stiller seg kritisk til den nåværende utviklingen.

Å være en såkalt demokrat i dag er således synonymt med å bevisst eller ubevisst støtte den sionistiske eliten som i dag styrer Vesten og den folkemordspolitikk som disse fører.

Om dette er den sanne betydningen av ordet demokrati, ja da er vi svorne fiender av dette. Dette innebærer dog på ingen måte at vi er motstandere av frihet og folkestyre, eller til statsborgernes rettssikkerhet og rett til medbestemmelse. Det bør her tillegges at vår definisjon av ordet demokrati således ligger nærmere hva som opprinnelig ble definert som et demokrati – i antikkens Athen – enn hva systemet i dag definerer som demokrati.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • Streve etter å gi ordet demokrati tilbake sin opprinnelige og rettmessige betydning.

Arv av makt og monarki

Den nordiske motstandsbevegelsen vil gi alle statsborgere født i det fremtidige Norden, samme muligheter og samme plikter. Å la makt arves har gjennom historien blitt benyttet av rike og innflytelsesrike familier og slekter for å beholde og forsterke sin makt. Dette har forekommet og forekommer innom blant annet adelen og kongehuset, i politikken og i forretningslivet – hvor man gang på gang har vist seg å være uvillig til å slippe makten utenfor familiens kontroll. Dette til tross for at det hadde gagnet både folket, arbeiderne og bedriften.

Fenomenet er primitivt, egoistisk og ikke minst risikabelt for folket, da det absolutt ikke er noen selvfølge at for eksempel lederegenskaper eller god moral går i arv. Ei heller er det fordelaktig for folket at enkeltfamilier skal være i besittelse av enorme andeler av nasjonens ressurser og rikdommer. Tanken avviker fullstendig fra det folkefellesskap som vi nasjonalsosialister strever etter.

Den nordiske motstandsbevegelsens syn på arv av makt, skal dog ikke forveksles med arverett. Naturligvis skal ikke staten frarøve statsborgere sin rett til å arve fra sine foreldre eller besteforeldre. Vår kritikk og de begrensninger som må innføres er siktet mot de som arver enorm makt og store ressurser, på folkets bekostning.

I den nasjonalsosialistiske staten skal søkingen etter kompetente ledere og medarbeidere optimaliseres. Personer med talent og kompetanse skal kunne hentes ut fra enhver samfunnsklasse og bakgrunn. Vi vil gi alle statsborgere mulighet til å stige opp til de posisjoner i staten de selv behersker, og se til at deres ferdigheter kommer til nytte for hele folket. Videre kommer vi til å se til at Nordens befolkning i all tydelighet er lojal til sin stat og sin rase, og at alle og enhver forstår at dette er en forutsetning for å skape en progressiv og moderne stat.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • Avskaffe monarkiet.
  • Se til at statlig ansatte alltid velges etter kompetanse og ikke etter samfunnsklasse, familietilhørighet eller personlige kontakter.
  • Fremme en kultur der bedriftsledere også ser til kompetanse, samt hele folkets vel, når de ansetter mennesker til maktposisjoner.

Fremtidens styreform

Vårt mål er å bygge en sterk stat med et sterkt og kompetent lederskap etter leder- og ansvarsprinsippet, som ser til hele folkets vel og bevarelse. Dette vil være et demokrati i ordets sanne bemerkelse, og folkets medbestemmelsesrett vil være omfattende.

Rent konkret skulle vår styreform fungere slik at Den nordiske motstandsbevegelsens ledelse, etter maktovertakelsen, valgte ut et all-nordisk senat bestående av kompetente mennesker håndplukket ut i fra sine posisjoner innenfor den sivile administrasjonen, fra selskaper, vitenskapelige institusjoner og fra de nordiske militære styrkene. Senatorene skulle altså bestå av mennesker som gjennom sine liv har utmerket seg gjennom sine fortjenester i samfunnet for folkets vel. Under ingen omstendigheter vile det vært karrierepolitikere med partilojaliteter som i dag.

Senatets oppgave blir så å velge lederen for staten gjennom en lukket avstemning. Senatorene vil særskilt lete etter en person som har utmerket seg i livet, gjennomgått prøvelser og vist stor handlingskraft og godt omdømme i pressede situasjoner. Personen skulle dessuten være karakterfast og anses å være ubestikkelig. Senatorenes oppgave blir også å virke som ministre og være rådgivere for lederen. Senatet skal ha makt til å avsette lederen, eller individuelle senatorer, om situasjonen skulle kreve dette. Dersom en person fra senatet skulle fratre sin stilling, vil øvrige senatorer velge en erstatter ut i fra samme vilkår og kriterier som de selv ble valgt inn etter.

Lederens oppgave blir å med senatets hjelp ta avgjørelser i store og viktige spørsmål som berører hele folkets, landets og statens fremtid. Dette skal kunne gjøres raskt og effektivt uten unødvendig byråkrati, og for hele folkets vel. Med denne makt kommer det også et stort og tungt ansvar. Personen som fatter avgjørelsene, må også stå til ansvar for dem. Uansett om det var gode eller dårlige avgjørelser. Sammenlignet med dagens politiske system hvor ansvarsløsheten er satt i system, vil det bli som natt og dag.

I det frie og forente Norden vil det også bli dannet et parlament. Medlemmene av parlamentet vil komme fra hele Norden og velges direkte fra folket gjennom lokale personvalg. Et partivesen vil man ikke være i behov av. Parlamentet vil være den lovgivende forsamlingen, behandle politiske spørsmål og på denne måten være folkets røst til senatet. Senatets valg av leder for Norden er noe som må godkjennes av parlamentet.

Et system lignende det sveitsiske direktedemokratiet vil også innføres, som gjennom besluttende folkeavstemninger, ytterligere kan balansere senatets og lederens maktutøvelse. Om medborgere samler et tilstrekkelig antall underskrifter, har de rett til å få gjennomdrevet en folkeavstemning i både store og små spørsmål. Et mistillitsvotum mot lederen skal også kunne holdes gjennom folkeavstemning.

Man kan således konstatere at det vi i dag kaller for grunnleggende demokratiske rettigheter vil være gjeldende i det nye Norden, til tross for at dagens politiske partier vil bli avskaffet. Som alternativ til dagens partier skulle enkeltindivider, foreninger og folkebevegelser ha mulighet til å føre frem viktige politiske spørsmål.

På et kommunalt nivå kommer samme leder- og ansvarsprinsipp å gjelde. Borgermesteren i kommunen vil velges ut av kommunens befolkning. I tillegg til å ha muligheten til å selv fatte avgjørelser i akutte spørsmål, skal han ta folket til hjelp gjennom folkeavstemninger. På denne måten vil kommunens innbyggere selv kunne påvirke kommunens politikk.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • Velge et all-nordisk senat bestående av kompetente personer som gjennom sitt liv konsekvent har utmerket seg gjennom fortjenester i samfunnet for folkets vel.
  • La senatet velge en leder for den nordiske staten, som effektivt og uten byråkrati, men med senatets rådgivning, kan fatte viktige avgjørelser som berører hele folket.
  • Politikere skal ha normale lønner og andre økonomiske erstatninger. Drivkraften bak deres motivasjon skal ikke være et økonomisk begjær.
  • Innføre et system lignende det sveitsiske direktedemokratiet.
  • La enkeltindivider i parlamentet, foreninger og folkebevegelser få mulighet til å føre frem viktige politiske spørsmål. Dette som alternativ til dagens politiske partier.
  • Innføre en lignende styreform på både lokalt og regionalt nivå med en folkevalgt borgermester og lokale folkeavstemninger.

Ytringsfrihet og sivile rettigheter

Det eksisterer ingen stat i hele verden som har total ytringsfrihet. Lovgivning som forbyr trusler mot personer eller grupper, kan for eksempel ses på som innskrenkninger av ytringsfriheten. I dagens «demokrati» har vi dessuten særskilte lover for å beskytte privilegerte grupper (minoriteter) i samfunnet og undertrykke de innfødte, samt umuliggjøre eller kraftig forvanske menneskers mulighet til å kritisere makthaverne og deres ambisjoner.

I vår nye nordiske stat vil det råde mer ytringsfrihet enn det gjør i dag, men naturligvis med unntak av trusler fremsatt mot privatpersoner eller grupper. Lover mot rasisme vil erstattes med lover mot folkefiendtlig og subversiv propaganda og virksomhet. Disse innskrenkninger vil dog først og fremst gjelde institusjoner med makt, som for eksempel media. Forsamlings-, forenings-, demonstrasjons- og religionsfriheten vil bestå.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • Oppheve alle rasisme- og diskrimineringslover.
  • Innføre lover mot folkefiendtlig subversiv propaganda og virksomhet.
  • Verne om ytrings-, forsamlings-, demonstrasjons- og religionsfriheten.

Les også:
Vår vei – punkt 1
Vår vei – punkt 2
Vår vei – punkt 3
Vår vei – punkt 4
Vår vei – punkt 5
Vår vei – punkt 6
Vår vei – punkt 7
Vår vei – punkt 8
Vår vei – punkt 9

DEL

Delta i debatten

Start diskusjonen

Bli varslet om
avatar
wpDiscuz