Hjem Motstandsbevegelsen Vår vei – punkt 9

Vår vei – punkt 9

3
DEL

VÅR VEI Her følger niende og siste punkt i Den nordiske motstandsbevegelsens politiske manifest «Vår vei – Ny politikk for en ny tid».

Vår vei3

«Vår vei – Ny politikk for en ny tid» er Den nordiske motstandsbevegelsens politiske manifest. Skriften består av ni punkter som redegjør for organisasjonens politiske vilje. Skriften finnes tilgjengelig for salg i organisasjonens nettbutikk HER og kan lastes ned i gratis PDF-utgave HER.

9. Innføre en rettsstat hvor alle statsborgere er like for loven. Utdannede jurister skal arbeide i domstolene. En folkedomstol skal opprettes for å straffeforfølge alvorlige tilfeller av folkeforræderi.

«Vi må forsvare demokratiet», er ofte noe man kan høre fra systemtro politikere og journalister. I virkeligheten råder det dog ikke demokrati i Norden. Det eksisterer en formell og teoretisk ytringsfrihet, men i praksis råder det en diktatorisk meningsundertrykkelse som rammer samtlige av de som våger å utfordre maktens doktriner. Vi lever i et system hvor statsborgerne er ulike for loven, hvor stor rettsusikkerhet råder og hvor statsborgere blir uthengte, sosialt stigmatisert eller kan miste sin jobb dersom de ikke stiller seg bak «flerkultur», «alle menneskers likeverd» og andre folkefiendtlige idéstrømninger.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil innføre en rettsstat slik det opprinnelig ble formulert i grunnloven og gjennom en folkedomstol nøytralisere de folkeforrædere som har utøvet meningsundertrykkelse mot statsborgere og forrådt sitt eget folk.

Hva gjelder den øvrige kriminaliteten i samfunnet, begås det mange feil av dagens system. Statistikken over gjengangerkriminalitet er høy, da mange fengsler i praksis legger grunnlaget for livslange kriminelle karrierer. De som er fattige og utstøtte fra samfunnet ser få muligheter til å komme seg ut av sin situasjon, utover å begå kriminalitet. Løsningen på problemet er det folkefellesskap vi ønsker å bygge, samt preventive tiltak for å forebygge kriminalitet og god rehabilitering i våre fengsler.

Likhet for loven

I dagens «demokrati» råder det ikke likhet for loven, da blant annet såkalte minoritetsgrupper, som innvandrere og seksuelt avvikende personer, anses for å ha et høyere beskyttelsesbehov enn andre. Dette til tross for at likhet for loven er et grunnkrav for en rettsstat. Etniske nordboere, og særskilt de som kjemper for sitt folks overlevelse eller uttrykker kritikk mot masseinnvandringen, straffes hardere enn andre. Rettsstaten er dermed satt ut av spill og juridisk vilkårlighet gjennomsyrer rettsprosessene.

Straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen, ble innført i 1970 og har mange likheter med den svenske gummiparagrafen «hets mot folkgrupp». I Sverige fungerer den rent praktisk som en raselov som benyttes for å beskytte «minoriteter» og for å undertrykke det svenske folket og nasjonalistisk opposisjon. I Norge har den ikke vært like flittig brukt som i vårt naboland, men alt ligger dog til rette for en slik bruk også i Norge. Den nordiske motstandsbevegelsen anser at slik lovgivning umiddelbart må avskaffes, og vil gjeninnføre rettstatens prinsipp om likhet for loven.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • Sikre at alle statsborgere – uavhengig av deres opprinnelse, politiske eller religiøse oppfattelse – på like vilkår har rett til ytrings-, menings- og forsamlingsfrihet og en rettferdig behandling i domstolen. Alle statsborgere i det frie Norden skal betraktes som like for loven.
  • Forby diskriminering og kvotering på arbeidsplassen.
  • Avskaffe rasismeparagrafen. Lover som forbyr trusler, ærekrenkelser og lignende, kan erstatte disse.

Etater og domstoler

I Norge er både etater, politi og påtalemyndigheter underlagt objektivitetsplikt. Dette innebærer at deres myndighet må utøves med saklighet, objektivitet og likhet for loven. Til tross for dette blir individuelle eller kollektive brudd på objektivitetsplikten aldri tiltalt. Eksempler på slike kan blant annet være at de gjennom sin maktposisjon åpent tar stilling for flerkultur og masseinnvandring, eller at de deltar i kultur-
marxistiske arrangementer som «pride-parader».

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • Skape en rettsstat etter maktfordelingsprinsippet hvor maktutøvelsen er fordelt på tre uavhengige myndigheter: den lovgivende, den utøvende og den dømmende.
  • I henhold til rettstatens prinsipper kun tillate utdannede jurister i Nordens domstoler.
  • Sikre at myndigheter ikke misbruker sin maktposisjon til politiske formål. Offentlige embets- eller tjenestemenn får hverken individuelt eller kollektivt la politisk overbevisning ha innflytelse over utøvelsen av arbeidet.
  • Sikre at myndigheter og statlige organisasjoner ikke tar stilling i politiske spørsmål, dersom det ikke tydelig fremkommer at dette inngår i deres virksomhetsområde. Unntak her er eksempelvis organisasjoner med et særskilt ansvar for utdannelsen av folket, som skolevesenet hvis virksomhet vil hvile på et nasjonalsosialistisk verdigrunnlag.

Lover mot folkefiendtlighet

Den nordiske motstandsbevegelsen forfekter et ekte folkestyre, og ikke et liberalt demokrati. Det frie Norden vil verne om individets rett til ytringsfrihet, men samtidig gjøre det klart at denne friheten ikke fritt kan misbrukes til å bedrive folkefiendtlig virksomhet. Ved en interessekonflikt vil folkets frihet, suverenitet og rett til overlevelse – veie tyngre enn individets frihet. Vi vil med andre ord ikke tillate at det frie Norden, med sin omfattende ytrings- og forsamlingsfrihet, misbrukes av fiendtlige krefter som arbeider for folkets undergang.

Folkefiendtlighet må forbys og straffes hardt. Sak mot alvorlig tilfeller av folkeforræderi skal reises i en ny domstol – Nordens folkedomstol. Denne folkedomstolen vil også ta over saker gjeldene høy-, lands- og krigsforræderi, ettersom dette angår riket så vel som folket.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • I henhold til opprettelsen av lover mot folkefiendtlig propaganda, også sikre at organisering av folkemord på det nordiske folket kriminaliseres. Dette innebærer at sammenslutninger som aktivt arbeider for masseinnvandring, raseblanding og andre former for folkemord vil bli tiltalt.
  • Opprette en folkedomstol som tar for seg de alvorlig tilfellene av folkeforræderi. Samtlige personer som gjennom sin innflytelse og maktposisjon har arbeidet for å fremme det pågående folkemordet på de nordiske folkene vil bli gransket av denne domstolen. De som dømmes av folkedomstolen og anses for å ikke kunne rehabiliteres, vil også miste sitt statsborgerskap.
  • Ta høy- og landsforræderisaker på alvor. De som med utenlandsk bistand eller med andre lovstridige midler forsøker å legge landet under fremmed makt, begår en forbrytelse mot rikets sikkerhet og skal straffes deretter. Tilfeller hvor makthavere deltar på hemmelige møter hvor vedtak tas med fremmede interesser og uten folkelig innsyn eller kunnskap, er å betrakte som høyforræderi.

Forbrytelse og straff

Den nordiske motstandsbevegelsen innser at mye av arbeidet med å redusere kriminalitet i samfunnet er sammenkoblet med helt andre ting enn strafferammer og antallet politimenn som finnes tilgjengelig på gatene. Jo mer urettferdig fordelingen av samfunnets ressurser er, og jo større klasseforskjeller som eksisterer, desto mer vil også kriminaliteten øke.

Det bør også tillegges at den globale makteliten faktisk ønsker å skape uro og kriminalitet i samfunnet for å kunne bruke dette som begrunnelse for å skape et overvåkningssamfunn. En park som ikke er overvåket med kameraer skaper dog ikke et kriminelt individ. Samfunnets moral og ånd skaper kriminaliteten. En kriminell stat skaper kriminelle individer.

I et friskt og sunt samfunn, der folkefellesskapet råder og masseinnvandring ikke eksisterer, vil kriminaliteten reduseres. Man stjeler ikke fra sin egen familie og skaper ikke uorden i sitt eget hjem. I en stat med utpreget folkefellesskap, er folket en forlengning av ens egen familie og Norden ens hjem.

Å totalt utrydde kriminalitet er derimot en naiv visjon og derfor er kriminalpolitikk en nødvendighet. Nasjonalsosialismen innebærer ikke nødvendigvis strengere straffer, men derimot anser vi at visse typer av kriminalitet bør straffes hardere enn hva som er tilfelle i dag. Eksempel på denne formen for kriminalitet er tilfeller hvor offeret er fysisk eller mentalt underlegen gjerningsmannen. Noe som alltid er tilfelle når forbrytelsen er begått mot barn, dyr eller eldre personer. Foruten om dette bør også seksual- og narkotikakriminalitet straffes hardere.

Det er uansvarlig av en stat å slippe «monstre» ut i samfunnet. Det er også inhumant av en stat å holde noen innelåst i hele sitt liv. Seriemordere, pedofile som har begått grove overgrep, narkotikalangere som har distribuert dødelig gift til hundrevis av mennesker og så videre, har oppbrukt sin rett og frihet til å leve. Til tross for at dødsstraff er irreversibelt må vi kunne benytte det ved tilfeller av særskilt hensynsløse og grove forbrytelser. Når det er bevist utenfor enhver tvil, bør forbrytelsen kunne straffes med døden. En dom som innebærer dødsstraff må godkjennes av det nordiske senatet før den er rettskraftig.

Kriminalomsorgen i dag er i mange tilfeller mislykket, da det å sitte i fengsel handler mer om oppbevaring enn rehabilitering. Fengslene skal ikke være et sted hvor de dømte ytterligere alieneres fra samfunnet, men i stedet være et sted hvor individet rehabiliteres og gis muligheten til en ny sjanse i livet den dagen han eller hun løslates etter å ha avtjent sin straff.

Den som avtjener en fengselsstraff skal få arbeide hardt under soningstiden, men også vite at når han eller hun løslates så kommer det å finnes et sted å ta veien, at en jobb og et hjem står til disposisjon, at eventuell gjeld er nedbetalt under soningstiden og at betalingsanmerkninger er strøket. De som har avtjent sin straff skal også ha fått terapeutisk hjelp, muligheten til å ta en utdannelse, samt fått nyttig kunnskap som kan brukes i fremtiden og ikke minst skolering i folkefellsskapstanken. Dette vil naturligvis redusere risikoen for tilbakefall og således gavne samfunnet.

Vi vil også at det skal legges stor vekt på kriminologisk forskning for å kunne forebygge forbrytelser, men også gi den psykiatriske helsetjenesten de ressurser som kreves. Vi vil ha flere åpne anstalter med arbeidsplikt, gjerne jord- og skogsbruk, hvor fangene faktisk kan gjøre en nytte for både seg selv og for samfunnet.

Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
  • Skape et samfunnet preget av sunne verdier og folkefellesskap som vil resultere i redusert kriminalitet.
  • Verne om personlig integritet i stedet for å skape et overvåkningssamfunn.
    Skjerpe strafferammen for forbrytelser begått mot barn, dyr og eldre, samt for grove seksual- og narkotikaforbrytelser.
  • Innføre dødsstraff ved særskilt alvorlige, hensynsløse og grove forbrytelser hvor skylden anses for å være bevist utover enhver rimelig tvil.
  • Gi de som har avtjent sin straff muligheten til et nytt liv fri fra gjeld og betalingsanmerkninger, og med kunnskap til å kunne utføre et arbeide som venter.
  • Øke andelen åpne anstalter med arbeidsplikt.
  • Legge stor vekt på kriminologisk forskning for å forebygge kriminalitet.
  • Gi det psykiatriske helsevesenet nødvendige ressurser.

Les også:
Vår vei – punkt 1
Vår vei – punkt 2
Vår vei – punkt 3
Vår vei – punkt 4
Vår vei – punkt 5
Vår vei – punkt 6
Vår vei – punkt 7
Vår vei – punkt 8
Vår vei – punkt 9

DEL

Delta i debatten

Start diskusjonen

Bli varslet om
avatar
wpDiscuz