Hjem Historie Europeisk historie Verdens første datamaskin

Verdens første datamaskin

HISTORIE Hvem fant opp datamaskinen? Hadde man stilt det spørsmålet i dag hadde man sikkert fått en rekke ulike svar. Albert Einstein, Bill Gates, Steve Jobs eller kanskje til og med Michael Jackson. I dag vet få at det var en mann med navn Konrad Zuse som den 12. mai 1941 lanserte den første helautomatiske programmerbare datamaskinen Z3.

Verdens første datamaskin av Konrad Zuse. Foto: Morn CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons
Konrad Zuse, 1992. Foto: Wolfgang Hunscher, Dortmund CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

Konrad Zuse avsluttet sine studier i 1935 og begynte å jobbe som flykonstruktør på Henschel flyfabrikk i Schönefeld nær Berlin. Hans arbeidsoppgaver innebar mye omfattende matematiske beregninger som gjordes for hånd. Dette fikk Zuse til å drømme om en maskin som kunne gjøre beregningene for ham. Han forsto tidlig at en «automatisk beregningsmaskin» måtte bestå av tre grunnleggende komponenter: En kontrollenhet (skjerm og tastatur), minne (RAM) og en prosessorenhet (CPU).

Zuses første «datamaskin», Z1, ble bygget i hans foreldres leilighet og besto av 30 000 metalldeler og programmertes via perforert 35 mm film. Z1 fungerte aldrig ordentlig tilfredsstillende, trolig fordi metalldelene ikke gikk å lage med den presisjonen som trengtes.

I 1939 ble Zuse tilkalt til krigstjeneste, men fikk tillatelse til å i stedet for fortsette med sitt prosjekt, da man anså at det var der han gjorde best nytte for folket. Et år senere fikk Zuse til og med økonomisk støtte fra Aerodynamische Versuchsanstalt (AVA Aerodynamiske forskningsinstituttet). Dette muliggjorde utviklingen av Z2, vilket var en kopi av Z1, men med telefonreléer i stedet for de selvutviklede metalldelene. AVA benyttet Z2 til å utvikle fjernstyrte glidebomber som også da var en ny oppfinnelse.

Dem revolusjonære fjerstyrte glidebomben, Ruhrstahl SD 1400. Foto: Kogo GFDL, via Wikimeda Commons

Da Z2 var klar demonstrerte Zuse maskinen for Deutsche Versuchsanstalt für Luftfahrt (Det tyske forskningsinstituttet for luftfart) og fikk deres fortroende. Instituttet satt av ressurser for den nye datamaskinforskningen. Med de nye ressursene kunne Zuse starte et datamaskinfirma, Zuse Apparatebau (Zuse apparatkonstruksjon). Han flyttet dermed til og med virksomheten fra sine foreldres leilighet til et verkstedslokale der han kunne jobbe mer proffesjonelt.

Med Z2 som grunnlag laget han her en forbedret helautomatisk versjon som fikk navnet Z3. Dette var en 22-biters binær datamaskin med relébasert minne og prosessor. Zuses medarbeider i prosjektet, Helmut Schreyer, hadde blant annet en idé om å bytte ut reléene med radiorør. Det hardt krigførende Tyskland kunne dessverre da ikke prioritere et slikt prosjekt.

I slutten av 1943 ble Zuses verksted totalt ødelagt (inkludert Z3) etter en av mange av de alliertes flybombinger av tyske sivile områder. Året etter, 30. januar, ble også foreldrenes leilighet bombet i stykker (da inkludert Z1 og Z2). Zuses siste prosjekt Z4 var derimot intakt. Da bombene ble sluppet nærmere og nærmere Berlin, besluttet man cirka et år senere å flytte hele Z4. Den ble flyttet 14. februar 1945 bort til Göttingen.

Etter det store nederlaget da Tyskland tapte andre verdenskrig fantes det ingen muligheter til å fortsette forskningen som tidligere. Forskningsmiljøet som det nasjonalsosialistiske regimet hadde skapt var utslettet. I 1948 hørte IBM rykter om Zuses siste prosjekt og mot hans vilje ble deler av hans patent kjøpt opp og forhåpningsfulle løfter om samarbeid ble gitt, for å så meddele at Z4 ikke kunne videreutvikles innom IBM-konsernet. Dette fikk Zuse til å starte ytterligere et firma, Zuse KG, den 8. november 1949. De startet med 5 ansatte og kunne allerede i 1950 levere en Z4 til Sveits (ETH Zurich). I 1969 hadde Zuse KG 1 200 ansatte og levert 250 datamaskiner verden over. Zuse KG ble da kjøpt opp av Siemens, som i dag er Fujitsu-Siemens. Det sies at en del av den entreprenørånden Zuse sto for fortsatt finnes i firmaet.

Statue av Konrad Zuse i Bad Hersfeld, Tyskland. Foto: Profiler 1888 CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons