Hjem Historie Dagens historiske Verdens første Volvo

Verdens første Volvo

HISTORIE Klokken ti om morgenen den 14. april 1927 rullet verdens første Volvo ut fra fabrikken på Hisingen i Göteborg. Modellen het ÖV-4 (Öppen Vagn-4). Pålitelige og stilige biler fra Volvo har gjennom tidene vært en av Sveriges største eksportvarer.

Volvo ÖV 4.
Volvo ÖV 4.

Det hele startet med at Assar Gabrielsson (svensk forretningsmagnat og sjef for SKF) og sivilingeniøren Gustaf Larson traff hverandre en midtsommeraften 1924. Gustaf var på vei til en midtsommerfeiring, så diskusjonen ble kort, men Assar rakk å presentere en idé om å bygge en egenprodusert bil tilpasset svenske forhold.

Det drøyde til august før de to igjen traff hverandre ved en tilfeldighet på restauranten Sturehof i Stockholm, hvor de fortsatte diskusjonen over en betydelig mengde kreps. Kontakten ble større etter dette og førte til at Gustaf tok på seg oppdraget å lage bilen. Bedriften Volvo ble grunnlagt og ble i begynnelsen finansiert av SKF (Svenska Kullagerfabriken), hvor Gustaf arbeidet tidligere, men SKF ga slipp på sin hovedandel da Volvo ble notert på Stockholmsbørsen i 1935.

ÖV-4, som ble kalt for «Jakob», kostet ved introduksjonen 4 800 kroner, som i dag tilsvarer litt over 130 000 kroner. Bilen var utstyrt med fem seter, fire dører og interiøret var trukket i lær. Den kom i én eneste farge: mørkeblå med svarte skvettlapper og gule eiker. Kroppen var av ask og rød bøk kledd i førsteklasses svensk stål, og den totale vekten var 1 170 kg.

Foto: Lars-Göran Lindgren Sweden, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.

Bilen var drevet av en motor med 28 hestekrefter på fire gir (3 forover og revers) og hadde et dreiemoment på 100 newtonmeter. Makshastigheten var omtrent 90 km/t, men anbefalt hastighet var 60 km/t. En variant av Jakob med tak kom først i 1929, og den ble kalt for PV4 (Personvagn 4). ÖV-4 ble aldri noen braksuksess, og ble kun produsert i 996 eksemplarer mellom årene 1927 til 1929, som var år da Volvo gikk med tap. I 1929 ble ÖV-4 byttet ut med modellen PV 651 og først da begynte bedriften å gå med overskudd.

Produksjon av «Jakob» i Volvo-fabrikken på Hisingen.
Produksjon av «Jakob» i Volvo-fabrikken på Hisingen. Foto CC offentlig eie.
Volvo PV4, varianten av ÖV-4 med tak.
Volvo PV4, varianten av ÖV-4 med tak. Foto: Peter Froese, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons.
Gustaf Larson.
Gustaf Larson. Foto CC offentlig eie.

Gustaf Larson ble født den 8. juli 1887 i Vintrosa utenfor Örebro. Hans foreldre var landbrukere, men Gustaf valgte den tekniske veien og tok sin grunnleggende eksamen ved Tekniska Elementarskolan i Örebro i 1911, hvorpå han mellom 1911 til 1913 arbeidet som tegner og konstruktør hos White & Poppe Ltd i Coventry i England. White & Poppe lagde motorer til det engelske bilmerket Morris.

Da han returnerte til Sverige i 1913 startet hans sivilingeniørstudier som ble avsluttet i 1917. Mellom årene 1917 til 1920 arbeidet han som konstruktør, avdelingssjef og senere tegnekontorsjef hos Svenska Kullagerfabriken. I 1920 begynte han istedet å arbeide som teknisk sjef hos AB Galco i Stockholm, og det var her hans arbeid med prototypbilene begynte.

Jakobs grunnleggende mekanikk var opprinnelig utviklet av sivilingeniøren Jan G. Smith, en svensk utvandrer som hadde returnert fra USA, og sivilingeniøren Gustaf Larson, Volvos grunnlegger. Smith konstruerte blant annet rammen, girkassen og drivverket til ÖV-4, og Gustaf konstruerte og patenterte en firesylindret sideventilmotor, som ble produsert på Pentaverken i Skövde. Karosseriet og Volvos emblem ble tegnet av kunstneren og designeren Helmer MasOlle (opprinnelig Ohlsson) fra Siljansnäs i Dalarna.

Helmer MasOlles Volvo-emblem.
Helmer MasOlles Volvo-emblem. Foto: Mangan2002, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons.

I 1925 ble arbeidet med prototypbilenes grunnleggende mekanikk på AB Galco tatt over og avsluttet av den svenske ingeniøren Henry Westerberg, som ble den første ansatte hos bedriften Volvo, som ble grunnlagt i 1926. Westerberg ble avskjediget en kort periode i 1926, men returnerte allerede på høsten og var hos bedriften frem til han gikk av med pensjon i 1980.

Svensk ekspertise, kvalitet og stål (som på denne tiden ble regnet for å være det beste i verden) var noe man ville fremheve med Volvos symbol: en ring med en pil oppover; det kjemiske symbolet for jern. Dette og andre kvalitative svenske produkter var lenge internasjonale kjennetegn for Sverige og gav svenskene et godt rykte og god eksport i mange år. Dette har imidlertid blitt underminert av en stadig dårligere skole, innvandring (forringelse av arbeidskraften), flytting av virksomhet til den tredje verden osv.

For flere bilder fra Volvos tidlige historie se her.