Hjem Nyheter Verdenskrigsretorikk over Syria

Verdenskrigsretorikk over Syria

UTENRIKS Fiendtlig ordkrig mellom stormakter, sabelrasling og FN-møter. Dagens Syria er en kruttønne.

Den vest-, Israel- og gulfstatinitierte borgerkrigen i Syria har endelig, etter syv års strid, begynt å gå mot slutten. Landets president Bashar al-Assad har takket være støtte fra Iran, Hizbollah og spesielt Russland klart å slå tilbake de fleste av de mange islamistgruppene som har operert, og til en viss del fortsatt opererer i landet.

I lys av dette snakket USAs president Donald Trump i slutten av mars om å trekke seg ut av Syria.

– Vi kommer til å forlate Syria veldig snart. La andre folk ta hånd om det nå, sa Trump.

Selv om presidenten ble overtalt av krigshissere i blant annet utenriksdepartementet til å beholde USAs omtrent 2 000 soldater i landet var signalene tydlige. Regjeringsstyrkene kommer til å seire, rebellene henger i en tynn tråd.

På lørdag kom det så, helt plutselig, opplysninger om at et angrep med kjemiske våpen med et ukjent antall offer fant sted i Douma øst for hovedstaden Damaskus. Opplysningene kom fra rebellkilder og raskt begynte vesten, inkludert en atter helomvendende Trump å beskylde Assad, Iran og Russland for den påståtte ugjerningen.

Ikke bare USA, men også Frankrike og Storbritannia stilte seg bak anklagene mot Assad. På mandag annonserte Trump dessuten at «noen viktige beslutninger» om Syria vil tas i løpet av 24–48 timer. På spørsmål om det innebar militære aksjoner fra USA svarte presidenten at «ingenting er utenkelig».

Syria selv har, som flere høytstående russiske representanter, fornektet anklagene og til og med sagt at ingen angrep med kjemiske våpen overhodet har funnet sted. Russiske militære på plass har også i flere uker advart mot at USA-ledede rebeller vil forsøke å iscenesette et kjemisk angrep med hensikt å få militærstøtte fra vesten.

Enten skjedde det påståtte kjemiske angrepet etter et resonnement som dette, eller så var det hele en falsk flagg-aksjon med hensikt å skape akkurat de rebellvennlige reaksjonene som vestglobalistene hittil har oppvist.
Enten skjedde det påståtte kjemiske angrepet etter et resonnement som dette, eller så var det hele en falsk flagg-aksjon med hensikt å skape akkurat de rebellvennlige reaksjonene som vestglobalistene hittil har oppvist.

– Dere vil ikke høre at ingen bevis for at et kjemisk angrep har skjedd i Douma finnes. Dere har bare lett etter en unnskyldning (for å angripe Syria), hvilket ivrig ble fremstilt av provokatørene i De hvite hjelmene, sa Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia under et FN-møte i går.

FNs sikkerhetsråd har til tross for tre forslag ikke klart å komme overens om hvordan en granskning av de påståtte kjemiske angrepen skal se ut. Begge vetonasjonene USA og Russland har hatt flere innvendinger mot den motsatte sidens forslag.

Etter at Trump truet om amerikansk militær intervensjon i Syria, noe som faktisk skjedde for omtrent et år siden etter et liknende påstått kjemisk angrep i Khan Sheikhoun, gikk Russland i går til motangrep. Landets ambassadør i Syrias naboland Libanon, Alexander Zasypkin, meddelte da at Russland vil skyte ned eventuelle amerikanske missiler som sendes mot Syria samt angripe plattformene de utskytes fra. Dette skulle altså innebære direkte krigshandlinger mellom Russland og USA!

I skrivende stund har Donald Trump dessuten ytterligere trappet opp ordkrigen mellom de to atomvåpenmaktene. Som svar på Zasypkins løfte om å forsvare Syrias regjering twitret Trump at Russland bør «gjøre seg klar» ettersom «fine og nye og «smarte»» missiler er på vei. «Dere burde ikke samarbeide med et gassdrepende dyr som dreper sitt eget folk og nyter det» avsluttet Trump.

Tyrkias invasjon av nordre Syria

Selv om situasjonen i Syrias kurdiskdominerte nordre deler blekner i sammenlikning med påståtte kjemiske angrep og det etterfølgende stormaktspillet bør den også nevnes.

Etter at USA i begynnelsen av året annonserte at de planla å skape en 30 000 mann sterk grensestyrke, hovedsakelig utgjort av amerikanernes kurdiske allierte, nær grensen til Tyrkia valgte de sistnevnte å invadere nordre Syria. Etter nærmere tre måneder har «Operasjon olivenkvist», som president Recep Tayyip Erdoğan døpte invasjonen, resultert i tyrkisk erobring av den syriske kurdiskdominerte regionen Afrin samt snakk om ytterligere militære operasjoner i den tilgrensende byen Manbij hvor USA har en militærbase. Tyrkia har til og med utført operasjoner i nordre Irak på jakt etter kurdiske «terrorister», hvilket er deres benevnelse på kurderne som har tatt opp våpen mot Den islamske staten (IS) og som i varierende grad støtter kurdisk selvstyre i regionen.

Situasjonen er ekstra komplisert i og med at både USA, som altså har støttet kurdernes kamp mot IS, og Tyrkia begge er med i krigsorganisasjonen NATO.