HISTORIE Victor Kullberg, den svenske «kronometerkongen», ble født den 13. august 1824.
Victor Kullberg ble født den 13. august 1824 på Gotland. Da han var seksten år gammel ble han lærling hos urmakeren Victor Söderberg i Visby. Söderberg var Sveriges første kronometermaker. Kronometeret var på denne tiden et veldig viktig verktøy for navigasjon til sjøs. Uten en nøyaktig klokke kunne man ikke fastslå sin posisjon med tilstrekkelig nøyaktighet, som var nødvendig ved lange sjøreiser.
Etter ni år hos Söderberg flyttet Victor Kullberg til København, hvor han ble ansatt hos Urban Jürgensen & Sønner. Etter et år i Danmark reiste han videre til London. England, som ledende sjøfartsnasjon, var på denne tiden verdensledende når gjaldt kronometerkonstruksjon. Vel fremme i London fortsatte Victor Kullberg med å lage kronometre. Han laget kronometerdeler for store marine-kronometre og mindre modeller som passet til lommeur. Kullberg konstruerte flere kompensasjonsbalanser som minsket den temperaturavhengige avvikelsen som kalles for sekundærfeil. Kullberg laget også en ovn som ble brukt for å teste kronometre. Etterhvert vokste Kullbergs omdømme og han startet sitt eget firma for å konstruere under sitt eget navn. Han skrev også artikler i britisk urmakerpresse. Kullberg var også med på å grunnlegge det britiske urmakerforbundet.
I 1862, under den årlige kronometerkonkurransen i Greenwich, kom Victor Kullberg på både første og andre plass. Kullberg ble samme år kåret til «den beste uten sammenlikning» i kronometerkonstruksjon, på Verdensutstillingen i London. Han dominerte kronometerkonkurransene til de ble avviklet på begynnelsen av 1900-tallet. Seieren i konkurransen førte til Kullbergs «gjennombrudd». I 1874 ble han hoffurmaker til Oscar II – Sveriges og Norges Konge.
Ytterligere utmerkelser som ble tildelt Victor Kullberg:
- Sølvmedalje på klokkeutstillingen i Besancon, 1860.
- Sølvmedalje av Royal Scottish Society of Art, 1864.
- Gullmedalje på Verdensutstillingen i Paris, 1867.
- Gullmedalje på utstillingen i Havre, 1868.
- Gullmedalje av National Academy of Paris, 1869.
- Gullmedalje på utstillingen i Neapel, 1871.
- Gullmedalje på utstillingen i Trieste, 1872.
- The Grand Diploma of Honour i Wien, 1873.
- Vasaordenen, 1874.
- Medalje på utstillingen i Philadelphia, 1876.
- Førsteklassemedalje av International Exhibition Sydney, 1876.
- Hedersdiplom av National Academy of Paris 1880.
- Gullmedalje på den internasjonale utstillingen i Melbourne, 1882.
Victor Kullberg var et stort forbilde for svenske urmakere og gav læreplasser til svensker. Han fortsatte å arbeide i London frem til 1890 da han plutselig gikk bort. Firmaet Victor Kullberg ble en stund drevet av familiemedlemmer, og den siste eieren var en Sanfrid Lundquist, opprinnelig fra Västergörland.
Hundre år etter gjennombruddet i Greenwich fikk Victor Kullberg Ingenjörsvetenskapsakademiens minnemedalje. Stockholms urmakareämbete delte tidligere ut en pris med Victor Kullbergs bilde kalt «urmakeriets Nobelpris».
