GLOBALISME Motstandsbevegelsen gjengir her en tale av den nå avdøde nasjonalisten William Luther Pierce.
William Luther Pierce III (11.09.1933 – 22.07.2002) var professor i fysikk og forfattet velkjente bøker som «Turner-dagbøkene» (The Turner Diaries) og «Jegeren» (Hunter) under pseudonymet Andrew MacDonald. I 1974 grunnla han National Alliance som kom til å bli den største nasjonalistiske organisasjonen i USA i sin tid. Han var en fremragende taler og klarsynt som få andre. Her følger en av hans taler som han holdt i en radiosending i American Dissident Voices den 5. juli 1997.
Den nye verdensordning
Vi har diskutert mange emner i disse radiosendingene. Vi har diskutert sosiale problemer, moralske problemstillinger og politiske spørsmål. Vi har snakket om rase, om nasjonalisme, og om jødisk kontroll av nyhets- og underholdningsmediene. Nå skal jeg diskutere «det store bildet». Jeg skal i grove trekk snakke om de mest fremtredende utviklingstrekkene de seneste årene og på hvilken måte de påvirker vårt folk.
Fra forskjellig hold har det i det siste vært mye snakk om Den nye verdensordning. Går vi sju eller åtte år tilbake i tid var Den nye verdensordning en dårlig bevart hemmelighet. Det ble diskutert bak lukkede dører, av folk som betraktet seg kvalifisert nok til å bestemme for resten av oss hva slags verden vi ønsker å leve i, og sjelden fikk vi være med på diskusjonene deres. De var mer opptatt av at vi i vår bakstreverskhet og uvitenhet kanskje ikke ville si oss enige hvis vi lærte hva disse elitistene hadde for planer for oss.
I dag, derimot, med Bill Clinton i Det hvite hus og folkemassen tankeløst dansende til hvilken som helst melodi massemedia spiller, er de langt mindre bekymret for at den gemene hop vil kunne være i stand til forstyrre deres planer, og derfor blir Den nye verdensordning nå også diskutert åpenlyst, som om den var et selvfølgelig veikart videre. Til tross for denne generelle kjennskapen til begrepet er det imidlertid, for de fleste, svært liten forståelse av konseptet om en ny verdensordning – og det er enda mindre forståelse for de virkelige motivasjonene bak dette konseptet og dens historiske utvikling. Jeg vil forsøke å rette opp denne mangelen på forståelse, i hvert fall til en viss grad, i løpet av de neste minuttene. La oss først se på historien vedrørende dette konseptet om Den nye verdensordning.
Ideen om en verdensregjering er selvfølgelig på ingen måte ny. Romerriket oppnådde i stor grad en verdensregjering for 2 000 år siden. Og i middelalderen dannet den kristne kirken en universell orden, av et slag, til tross for splittelsen mellom den romersk-vestlige del og den gresk-østlige del.
I moderne tid har ideen appellert til flere grupper av mennesker. Først og fremst er det de amoralske, super-rike elementene: kosmopolitiske og rotløse individer som allerede innehar mye makt gjennom sin rikdom og som liker å smigre seg selv med tanken om at de fortjener enda mer makt over livene til resten av oss. I mange tilfeller er det mer enn selv-smiger involvert: Mange av disse individene er involvert i gigantiske, multinasjonale selskaper, og disse anser det mer profitabelt for ens selv i en konvertering av verden til en slags global plantasje, med seg selv i rollen som eiere og formyndere, og resten av oss som deres tjenere.
Disse kosmopolitiske storvirksomhetselementene er de elementene som de fleste av de usofistikerte motstanderne av Den nye verdensordning tenker på. Ofte retter disse usofistikerte motstanderne sitt opprør mot «de internasjonale bankierene» og tildeler dem den dominerende rollen i planen om den nye verdensordning. Minst like viktig som disse superrike storvirksomhetselementene, derimot – og langt mer tallrike – er de som støtter Den nye verdensordning av ideologiske grunner eller av hensyn til hva som er moteriktig . Ideen om en verdensregjering har hatt en slags trendy appell blant venstreorienterte akademikere og geistlige, samt blant en rekke overfladiske intellektuelle påvirket av de førstnevnte og kristne påvirket av sistnevnte. Bill og Hillary Clinton, såvel som mange av deres bekjente og medarbeidere, er blant de førstnevnte: Den nye verdensordning har vært moteriktig i deres omgangskrets helt tilbake til tiden da de gikk på videregående skole, og er det en ting disse menneskene er, så er det motebevisste. De er folk som heller ser seg revet fra hverandre av villhester enn å bli avslørt med en umoderne idé i sitt hode.
Mange av de kristne tilhengerne av Den nye verdensordning er plaget av følelser som «hvit skyld» eller malplassert medfølelse for verdens ikke-hvite horder. De ser Den nye verdensordning som en måte å «likhetsgjøre» verden etnisk ved å omfordele verdens rikdom og straffe de hvite ved å bringe dem ned på samme nivå som u-land. Også blant de ideologiske propagandistene for Den nye verdensordning er de som hevder å se større sikkerhet for alle under en verdensregjering, eller som bare er tiltrukket av konseptet om en mer ordnet verden under sentralisert kontroll. Siden begynnelsen av dette århundret har grupper som The Council on Foreign Relations jobbet bak kulissene i de politiske og akademiske frontene for å fremme ideen om en ny verdensordning. Disse menneskene hevder at med masseødeleggelsesvåpen, som for eksempel atombomber tilgjengelig i ulike nasjoner, vil en verdensregjering være det eneste alternativet for å sikre menneskeheten trygghet. Bare gjennom etableringen av en ny verdensordning, hevder de, kan man håpe på å eliminere krig og tilhørende ondskap. Likevel var disse samme intellektuelle ivrigere enn noen andre på å igangsette den andre verdenskrig – den mest ødeleggende og morderiske krigen som noen gang har rammet verden – samt det å utvikle og bruke atomvåpen i denne krigen. Deres sammensverging og deres bak-kulissene-manøvrering lyktes å snu en regional konflikt i Øst-Europa, hovedsakelig mellom Tyskland og Sovjetunionen, til å bli en global kampanje for å ødelegge Tyskland og redde Sovjetunionen. Deres store skuffelse dog, var at krigen i Europa endte for tidlig for at de kunne bruke atomvåpen mot Tyskland. Til tross for deres uttalte avsky for krig, er de alle mer enn klare til å ty til krig for å forhindre hva de anser som feil type verdensordning, eller til og med en feil type ny europeisk orden.
Og dette bringer oss til et tredje element – og det viktigste elementet – blant tilhengerne av Den nye verdensordning. Dette er det jødiske elementet. Alle som leser Det gamle testamente med øyne som ikke er blindet av kristen fromhet, kan ikke gå glipp av det sentrale budskapet: Jødene er et spesielt folk som er moralsk overlegen de andre folkene på jorden, «et utvalgt folk»: utvalgt av sin stammes gud til å arve jorden og alle dens rikdommer, samt ha ikke-jøder som sitt tjenestefolk. Jesaja, for eksempel, forklarer dette tydelig og eksplisitt. Ortodokse religiøse jøder tar dette bokstavelig. Selv ateistiske jøder har på et vis denne tro. De tror at de er smartere, mer ressursrike og bedre organisert enn ikke-jøder, og mener de fortjener å utnytte dem og herske over dem.
Og, i hvert fall så langt som å være bedre organisert, har de helt rett. De har ti ganger flere organisasjoner per innbygger som representerer sine interesser enn enhver annen rase eller etnisk gruppe. Noen av disse er rent interne utdannings- eller kulturelle organisasjoner, med sikte på å opprettholde jødisk samhold og den jødiske identitetsfølelsen. Andre organisasjoner har som mål å utøve press eller innflytelse på den ikke-jødiske majoriteten rundt dem. Noen av disse sistnevnte organisasjonene, som for eksempel Anti-Defamation League of B’nai B’rith, er ganske mektige og har ikke-jødiske politikere dansende etter sin melodi.
Og i en kollektiv forstand kan jødene være berettiget til å tro at de er smartere. Det vil si at de har utviklet en kollektiv strategi for overlevelse og selv-fremgang som hittil har vært svært vellykket. Sentralt i denne strategien er opprettholdelsen av det å kjenne seg forurettet av den ikke-jødiske verden, en følelse av at jødene ikke bare må holde sammen, men at de er berettiget til å bruke svik og annen taktikk i sitt forhold til ikke-jødene, fordi ikke-jødene er ute etter å ødelegge dem. Absolutt ingen annen rase feirer sine påståtte «forfølgelser» slik jødene gjør sine. I sin årlige Purim-festival, for eksempel, dyrker de fortsatt et 2 500 år gammelt nag mot de gamle perserne.
Mer enn noe annet er det imidlertid jødenes kontroll over nyhets- og underholdningsmediene som gir dem sin enorme kraft. I mer enn 50 år har de konsekvent brukt sin kontroll over mediene til å fremme Den nye verdensordning.
Jødene ser åpenbart en dominerende rolle for seg selv i en verdensregjering på grunn av den makt de allerede innehar. Utover dette, med sin høyst fordelaktige situasjon – det vil si, deres behov for å opprettholde kontroll over en numerisk mye større ikke-jødisk populasjon overalt, er økt sentralisering av statlig makt den eneste strategien som gir mening for dem. De holder en tiger i halen, og de tør ikke slippe. Deres store frykt er at en sterk og oppriktig patriotisk leder skal oppstå i en nasjon, en ny Adolf Hitler, og at han vil lykkes i å bryte den jødiske kontrollen over sitt folk og avslutte den jødiske makten i sin nasjon. Hvis dette tillates å skje i en større nasjon, kan det spre seg raskt til andre nasjoner. Dette er også årsaken til at de tok i bruk alle sine ressurser for å ødelegge Tyskland under andre verdenskrig. Og om de ikke allerede var overbevist før krigen, gjorde andre verdenskrig dem ytterligere overbevist om nødvendigheten av å underlegge enhver nasjon en verdensregjering under deres kontroll.
Det som jødene og de andre talsmennene for Den nye verdensordning har i tankene, går langt, langt utover De forente nasjoner som de opprettet ved slutten av andre verdenskrig. FN har vært moderat vellykket når det gjelder å true små land til å føye seg med trusler om såkalte fredsbevarende styrker, men FN ingen makt over større nasjoner. Jødene vil ha en endelig slutt på muligheten for oppblomstring av enhver nasjonalistisk bevegelse – unntatt sin egen, selvfølgelig. De vil for evig eliminere muligheten for at Russland, USA, Tyskland, Storbritannia, eller et annet land, unntatt Israel, vil handle ut av egen vilje.
Denne totale elimineringen av nasjonal suverenitet er i samsvar med interessene til de ikke-jødiske tilhengere av Den nye verdensordning også. Hele ideen om patriotisme har hatt dårlig anseelse hos de venstreorienterte akademikerne og deres semi-intellektuelle tilhengere i lang tid. Patriotisme er et fremmed konsept for dem. De er instinktivt fiendtlig mot patrioter. Bill Clinton, som demonstrerte mot sitt eget land under Vietnam-krigen, er et utmerket eksempel på dette tankesettet. Og patriotisme er i strid med de kristne kirkers universalistiske ideer som støtter den nye verdensordningen.
Til slutt er de internasjonale kapitalistene også fiendtlig mot nasjonal suverenitet. De vil ha en sann global plantasje, med en global arbeidsstokk for dem å utnytte og et globalt marked for dem å melke. Nasjonale grenser og eventuelle tendenser mot å beskytte nasjonale interesser står bare i veien og er et hinder for deres profittbegjær.
Så nå kan vi begynne å forstå noen av de tingene som har skjedd rundt oss de siste tiårene med tanke på hvilke mål Den nye verdensordnings konspiratører har. For eksempel, regjeringens vegring mot å kontrollere våre grenser. Vi har millioner av ulovlige innvandrere i USA og hundre tusen flere kommer inn i landet hvert år. Å stoppe flyten av ulovlige innvandrere over landegrensene og deportere illegale som allerede er her, ville være en trivielt enkel ting for USAs regjering å gjøre.
Kostnaden i kroner og øre ville bli langt mindre enn det som nå brukes hvert år på å tilby ulike sosiale og medisinske tjenester til ulovlige innvandrere. Eventuell involvering av militære- eller politioperasjoner kan integreres med opplæringsprogrammer og kunne gi verdifull erfaring for militært og polisiært personell. Men den føderale regjeringen har konsekvent nektet å ta i bruk effektive tiltak for å stoppe ulovlig innvandring.
Føderale tjenestemenn har rett og slett bedrevet skuespill i dette henseende, ved å bruke en liten sum penger til å bygge gjerde langs den meksikanske grensen i et område, for deretter å la grensen være ubevoktet i et annet område. Som svar på offentlig oppstandelse fra borgere ved grenseområdene med krav om handling fra regjeringen, ansettes et par dusin flere grensepatruljer, eller annet tiltak, for å få det til å virke som regjeringen vil kontrollere grensene, men enhver handling tatt er med hensikt ineffektiv – og jeg mener med hensikt.
Sannheten er at denne nye verdensordning tar sikte på å skape en ny verdensbefolkning av livegne for sin globale plantasje, en befolkning av raseblandede livegne – en befolkning av føyelige, forutsigbare og utskiftbare livegne – og de ønsker definitivt ikke noe stort reservoar av hvite mennesker noe sted som helst som vil kunne gjøre opprør. Så fra globalistenes synspunkt, jo flere mexicanere, haitiere og vietnameser som strømmer inn i USA, desto bedre. Men de er enda ikke klare til å kunngjøre at deres mål er å ødelegge den amerikanske befolkningens rasemessige karakter. Så når innbyggerne roper for høyt om ulovlige innvandrere, later regjeringen som om den tar tak i problemet. Men hva de egentlig gjør, er å la illegale innvandrere fortsette å strømme inn mens de fortsetter å propagandere for raseblanding og håndheve sine anti-diskrimineringslover. Deres mål er å blande befolkningen og ødelegge den hvite karakteren gradvis, uten å provosere frem et opprør.
Se bare til Bill Clintons kampanje for skjerpet lovgivning mot såkalt hatkriminalitet. Dette kan sikkert sanke noen få stemmer til demokratene fra svarte, homoseksuelle og feministiske velgere, men demokratene ville fått disse stemmene uansett. Som jeg har forklart før, Hr. Clintons kampanje for å kriminalisere «hat» gir svært liten mening hvis man tror på den oppgitte intensjonen bak kampanjen. Den er kun forståelig i sammenheng med en mye større kampanje for å ødelegge Bill of Rights (dokumentet med de ti første tilleggene til USAs grunnlov, hvis hensikt er å hindre at myndighetene får for stor makt over folket).
Ser man på de faktiske forhold og tar en nærmere kikk på de sentrale pådriverne for Den nye verdensordning og på personene som har vært mest høylytt i sine krav om begrensning av rettigheter gitt av første tillegg (First Amendment), krav om eliminering av alle rettigheter gitt av andre tillegg (Second Amendment), samt oppfordring til myndighetsoppførsel i strid med fjerde, femte og sjette tillegg (Fourth, Fifth, and Sixth Amendments), alt i sikkerhetens navn – hva vi ser er at dette er de samme menneskene.
Folk som vil kriminalisere det de kaller «hatkriminalitet», folk som ønsker å konfiskere alle private skytevåpen, folk som mener at politisk korrekthet bør ha forrang over retten til riktig prosess og en rask rettssak, til frihet fra dobbel avstraffelse, fra å bli tvunget til å vitne mot seg selv, og fra ulovlig undersøkelse og beslagleggelse – alle disse menneskene er ivrige promotorer av Den nye verdensordning. Og alle disse som har propagandert for Den nye verdensordning forstår også det at det eneste som kan forhindre deres planer, er om et opprør av hvite patrioter skulle oppstå. Av den årsak er de også fast bestemt på å få regjeringen til å stramme inn sitt grep om folket, for med det å forhindre at et slikt opprør gis mulighet til å finne sted.
Jeg beklager at jeg ikke har nok tid til å presentere flere detaljer, og for at jeg ikke her og nå dokumenterer alt med en mengde bevis, men igjen, dette har jeg allerede gjort i andre sendinger.
Hva betyr så alt dette for vår fremtid? Det betyr at regjeringens angrep på vår frihet ikke vil avta; i stedet vil det bli mer intenst, mer ondskapsfullt, mer hensynsløst. Regjeringens lovløshet som vi så på Ruby Ridge og Waco vil intensiveres. Regjeringen er fullstendig dedikert på å undertrykke enhver opposisjon, kvele motstand og skremme sine kritikere.
Disse bakmennene for Den nye verdensordning er fullstendig besatt av å få det slik de vil. De har vært i stand til å fremme sin agenda langt på vei mot sitt endelige mål ved hjelp av å forlede, villede og rent bedrageri. Men til slutt, denne forvandlingen av en verden av ulike uavhengige nasjoner, til en eneste stor global plantasje, slik de ønsker, vil innebære forandringer så dype og så traumatiske at bedrageri og svik ikke vil være nok til å holde livegne under kontroll. De vil trenge rå politimakt, i ren KGB-stil. Og de ønsker å begynne forberedelsen til dette allerede nå. Disse menneskene er en ganske dristig og arrogant gruppe konspiratører, men de forstår også at i henhold til den gamle måten å se på ting – etter vår måte – er de forrædere. De forstår at hvis allmennheten noensinne får en reell anelse av hva de egentlig holder på med, det vil si, hvis de noen gang mister sitt grep om situasjonen, så vil de alle ende opp hengende fra lyktestolper. Det de planlegger, er så monstrøst, så ondt, at tanken på å bli stilt til ansvar for sitt svik, det gjør dem vettskremte. Disse menneskene vil uten tvil bruke alle midler i deres makt for å sikre at deres plan lykkes.
Men mine venner, vi skal selv ty til alle de midler vi har til rådighet for å sikre at deres plan ikke lykkes, og at de faktisk ender opp hengende fra lyktestolper.
