HISTORIE Den 23. juni 1897 ble Winifred Wagner født. Hun ledet Festspillene i Bayreuth og ble av de alliertes «avnazifiseringsdomstol» regnet for å være en av Hitlers mest fanatiske tilhengere.
Winifred Wagner ble født i Hastings, England, som Winifred Marjorie Williams. Hun var datteren til den walisiske forfatteren og journalisten John Williams og den engelske skuespilleren Emily Florence Karop. Winifred mistet begge sine foreldre før hun ble 2 år og vokste opp i forskjellige hjem. 8 år gammel ble hun adoptert av sin avdøde mors tyske slektning Henrietta Karop og hennes mann Karl Klindworth, som var musiker og en venn av Wagner-familien. Winifreds vei til Tyskland og familien Wagner førte i 1915 til giftemål med Siegfried Wagner, Richard Wagners sønn, som hun fikk fire barn med.
Som inngiftet i Wagner-familien skal det ikke ha vært et altfor stort skritt for Winifred å på 1920-tallet få sympatier med den voksende nasjonalsosialistiske bevegelsen. NSDAPs politikk hadde berøringspunkter med Richard Wagners kunst og livssyn, som dessuten mange av Wagners etterkommere delte. Richard Wagner så i sitt kunstnerskap en kulturkamp mot jødenes destruktive innflytelse over germansk kultur. Hans eneste datter, Eva Wagner, giftet seg med rasefilosofen Houston Stewart Chamberlain, og så vel Richard Wagners enke, Cosima, samt sønnen Siegfried og hans kone Winifred ble gode venner med Adolf Hitler allerede på 1920-tallet. Hitler ble i familien kalt for «onkel Wolf».
Winifred traff Hitler for første gang i München i 1923 og ble overbevist om at han ville bli «Tysklands frelser». I mai samme år gjorde Hitler sitt første besøk i Richard Wagners hjem «Haus Wahnfried» i den lille byen Bayreuth i nordre Bayern. Der ble han tatt hånd om av blant annet Cosima Wagner, Richard Wagners enke og kone til komponisten Franz Liszt. I forbindelse med de første møtene med Hitler gav Winifred Wagner følgende beskrivelse av ham: «Øynene var utrolig aktive, helt blå og store og uttrykksfulle, og jeg bød ham til Wahnfried ettersom han naturligvis var utrolig interessert i Wagners hjem.»
På slutten av året gjennomførste Hitler et kuppforsøk som mislyktes og førte til at nasjonalsosialister ble skutt ned av politiet og at Hitler og flere kamerater ble fenglset. Winifred Wagner hjalp nå til fra utsiden. Blant annet utnyttet hun og Eva Chamberlain sine kontaktnett for å samle inn penger, mat og klær til de fengsledes familier. Winifred Wagner refererte til Hitler på dette tidspunktet som «denne tyske mann […] som har tatt på seg den farlige oppgaven å få arbeiderklassen til å åpne sine øyne for den indre fienden og mot marxismen og dens konsekvenser».
Ifølge datteren Friedelind Wagner ble hennes mor med i NSDAP allerede i 1920 eller 1921. Friedelind Wagner skriver i sin selvbiografi at Winifred ble innkalt til politiet og advart mot hennes omgang med Hitler, men at «ingen ting kunne påvirke henne». Friedelind forteller også at hennes mor kjøpte store mengder skrivebordspapir, karbonpapir, penner, pensler, blekk og viskelær som hun sendte i en stor pakke til Hitler i Landsberg-fengselet. Dette skrivematerialet skal så ha blitt brukt til å skrive det første volumet av Min kamp.
I 1930 døde både Cosima og Siegfried. Ledelsen av Festspillene i Bayreuth ble overtatt av Winifred Wagner. Festspillene, som hadde blitt etablert i 1876, hadde som formål å fremføre Richard Wagners operaer og finner fortsatt sted i dag under ledelse av Richard Wagners oldebarn. Ifølge Hitler var det Cosima Wagner som i begynnelsen gav nasjonalsosialistene adgang til Bayreuth. I Bordsamatalen sier Hitler: «Det er takket være Cosima Wagner at lenken mellom Bayreuth og nasjonalsosialismen ble skapt. Siegfried var en personlig venn av meg, men han var alltid politisk nøytral. Han kunne ikke være noe annet, for ellers hadde jødene ruinert ham.»
Hvis Cosima Wagner hadde passet på at Hitler følte seg hjemme i Bayreuth, var det Winifred Wagner som åpnet opp byen på vidt gap for nasjonalsosialistene. På 1930-tallet, da den nasjonalsosialistiske bevegelsen var på fremmarsj og Winifred Wagner ledet festspillene, ble nasjonalsosialismen i stor grad synonymt med Bayreuth. En stor del av NSDAPs elite kunne ses besøke festspillene, og byen var da kledd i hakekorsfaner. Hitler kunne mange ganger ses ved Haus Wahnfried, og gaten som går til Festspielhaus fikk navnet «Adolf Hitler Strasse».
Etter krigen ble Winifred Wagner arrestert og tiltalt av de allierte. Hennes forbrytelse var at hun var «en av Hitlers mest fanatiske tilhengere». Winifred ble av en «avnazifiseringsdomstol» dømt til 450 dagers samfunnstjeneste og 5 års forbud mot å være aktiv som lærer, predikant, redaktør, skribent eller radiokommentator. De allierte seiersmaktene konfiskerte også en stor del av hennes personlige formue og stilte i domstolen som krav at hun skulle holdes borte fra ledelsen av Festspillene i Bayreuth.
Da festspillene ble gjenopptatt i 1951 hadde Winifred overgitt ledelsen til sine barn og holdt seg unna offentligheten. Hun fortsatte dog å omgås med konene til Det tredje rikets menn og andre nasjonalsosialister. I hennes bekjentskapskrets fantes etter krigen Gerdy Troost, Karl Kaufmann, Will Vesper, Hans Severus Ziegler, Ilse Hess, Edda Göring og Oswald Mosley. Ilse Hess og Edda Göring ble ofte sett sitte med familien Wagner under festspillene som spesielt inviterte gjester av Winifred Wagner.
Winifred gikk bort i 1980 og ligger begravet ved siden av sin mann på kirkegården i Bayreuth. I et intervju fra 1975 uttalte Winifred Wagner:
Jeg vil aldri fornekte mitt vennskap med Hitler. Jeg kan ikke gjøre det […] Jeg kan helt og holdent separere den Hitler jeg kjente fra det han anklages for i disse dager. Den delen av ham som jeg kjente, for å si det slik, setter jeg like stor pris på i dag som tidligere. Hvis Hitler hadde kommet inn gjennom døren i dag hadde jeg blitt like fornøyd og glad som alltid for å få se ham og ha ham her.
