Hjem Artikler Historie Zarah Leander – Det tredje rikets svenske nattergal

Zarah Leander – Det tredje rikets svenske nattergal

2
DEL

HISTORIE Den 15. mars 1907 ble Sara Stina Hedberg, best kjent som Zarah Leander, født i Karlstad. Hun ble en av Europas mest kjente sangerinner og filmstjerner.

640px-zarah_leander-forside

Zarah Leander var allerede som barn i kontakt med musikken. Hun lærte å spille piano og fiolin da hun var liten, og prøvde å synge på scenen da hun var seks år gammel. Hun levde dog et ordinært liv frem til hun var 17 år gammel og flyttet til Riga. I Riga, hvor hun bodde i to år, studerte hun sang og begynte å synge for publikum. På denne tiden lærte hun å kjenne sin sangstemme, som var mørkere enn andre – kontra-alt – samt lærte seg tysk.

Det drøyde imidlertid mange år før Zarah Leander på alvor kunne starte sin karriere. En tid var hun gift og fikk to barn. I 1926 forsøkte hun å komme inn på Dramatens elevskola, men ble avvist med begrunnelse at hun – den fremtidige filmstjernen – var «en stilig jente, men fullstendig ubegavet». Tre år senere, i 1929, gikk det bedre da hun fikk prøvesynge for «revykongen» Ernst Rolf. Fremførelsen ble satt pris på, og Zarah Leanders karriere kunne starte. Den begynte som revyartist.

I 1931 spilte hun inn sin første film, «Dantes mysterier», den første av fire svenske filmer. Men hun var fortsatt mest kjent i Sverige.

På midten av 1930-tallet fikk Leander imidlertid tilbud fra Hollywood, men hun avviste den amerikanske filmindustrien og valgte istedet tyske UFA, som da fortsatt var en alvorlig konkurrent til Hollywood. I 1936 reiste hun for å lage film i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Hennes første jobb var en operette samme år.

I 1937 lagde hun sin første film i Tyskland. Det skulle bli ti filmer, hvorav flere var politiske med nasjonalsosialistisk karakter. Filmen hun var mest fornøyd med var «Heimat» fra 1938. Filmen ble regissert av den nasjonalsosialistiske filmpioneren og regissøren Carl Froelich, og var et sosialt drama i folkefellesskapets tegn. Hennes filmer ble kassasuksesser, akkurat som hennes mange innspilte grammofonskiver.

Zarah Leander returnerte til Sverige etter at de allierte hadde sønderbombet hennes hjem i 1943. I Sverige ble hun kraftig motarbeidet av massemedia på grunn av hennes opphold i Tyskland. Noen av de som motarbeidet henne mest var den projødiske avismannen Carl-Adam Nycop (Bonnier-venn og en av grunnleggerne av Expressen) og den rabiate antinazisten Torgny Segerstedt. Det drøyde frem til 1949 før verdensstjernen Zarah Leander atter kunne opptre i Sverige. Det var det svenske publikummet som gav henne anerkjennelse.

Joseph Goebbels (t.v.) og Zarah Leander.
FRA VENSTRE: Joseph Goebbels og Zarah Leander.

Det svenske sikkerhetspolitiet (SÄPO) hadde åpnet en mappe på Zarah Leander i 1941 og betegnet henne som «nazistvennlig». Sikkerhetspolitiet avlyttet hennes telefon og hørte på en samtale mellom henne og Joseph Goebbels. Samtalen skal ifølge politirapportene imidlertid ha vært av en ganske harmløs karakter: «Goebbels lovpriser fru Leanders siste film, som han akkurat har sett. Fru Leander klager over at Goebbels ikke har ringt selv om han har vært i Berlin så lenge.»

Leander var umåtelig populær i Tyskland. Hun spilte en betydningsfull rolle i å holde oppe moralen til den tyske sivilbefolkningen og hos frontsoldatene. I 1942, under brennende krig, sang hun sanger om en håpefull fremtid i filmen «Die große Liebe»: «Davon geht die Welt nicht unter» (Det er ikke verdens undergang) og «Ich weiß, es wird einmal ein Wunder gescheh’n» (Jeg vet at en dag vil et mirakel skje).

Zarah Leander gikk bort den 23. juni 1981.

2
Delta i debatten

avatar
0 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om