Hjem Historie Dagens historiske Richard Wagner

Richard Wagner

HISTORIE Den 22. mai 1813 ble Wilhelm Richard Wagner født i Tyskland. Wagner er en av historiens mest berømte komponister, og han var også interessert i rasespørsmålet og var en sterk kritiker av jødenes innflytelse i Tyskland.

640px-richard-wagner-forside

Richard Wagner ble født i 1813 i Leipzig og var det niende barnet til Carl Friedrich Wilhelm og Johanna Wagner. Like etter sønnens fødsel døde faren og moren giftet seg på nytt med Ludwig Geyer som var skuespiller, maler, dikter og sanger. Richards interesse for dramatikk tok av for alvor i 16-årsalderen og det var da han besluttet seg for å bli operakomponist. Dette til tross for at det unge Wagner på denne tiden ikke engang kunne spille piano.

I 1831 begynte han å studere ved Universitetet i Leipzig og hans første symfoni ble fremført to år senere. Wagner var meget inspirert av Ludwig van Beethoven og spesielt hans 9. symfoni. Året etter ble den da 21 år gamle komponisten ansatt som kordirigent ved Würzburgteateret. Der skrev han sin aller første opera, «Die Feen» (Alvene), som aldri ble fremført offentlig. Samme år giftet den unge Wagner seg med sangerinnen og skuespillerinnen Minna Planer. Det unge paret flyttet like etter til Minnas hjemby, Königsberg. Det var på denne tiden at hans karrierer tok av for alvor. Wagner kalte sine operaer, der han vevde sammen musikk, billedkunst og drama, for Gesamtkunstwerk (enhetskunstverk).

Med tiden ble Wagners politiske meninger sterkere, og han gav blant annet åpent støtte for februarrevolusjonen i Frankrike og deltok selv aktivt i Dresdenoppstanden i 1849. Da opprøret ble knust av den bayerske kongen Ludwig II klarte Wagner å rømme til Sveits. De kommende årene komponerte Wagner sitt mesterverk «Der Ring des Nibelungen» (Nibelungenringen), men skrev også flere politiske tekster som «Die Kunst und die Revolution» (Kunsten og revolusjonen) og «Das Judenthum in der Musik» (Jødedom i musikken).

I den siste kritiserer Wagner jødenes store innflytelse over den tyske kulturen. Man kan lese at han anser at jødene som folk ikke er i stand til å skape sin egen kultur og at deres uttrykk alltid er mer eller mindre destruktivt. I denne teksten finnes frasen «Verjudung der modernen Kunst», hvorved Wagner mener at jøder ikke er i stand til å skape moderne seriøs kunst, men snarere imiterer og skaper utvendig kunst og ødelegger dermed den tyske kunsten. Wagner påpekte også at jødene er elendige til å uttrykke seg på europeiske språk. Hans idéer var sterkt inspirert av blant annet Schopenhauer og Nietzsche. Wagner var interessert i Gobineaus raseteorier som forfektet bevaring av den ariske/germanske rasen. Denne tankegangen spilte en stor rolle i Wagners livsverk. Han mente selv at gjenskapelsen av en arisk identitet var det høyeste formålet med hans innsats i kulturlivet.

Richard og Cosima Wagner.

I 1862 returnerte han til Tyskland og ble raskt invitert til Kong Ludwig II som da hadde blitt en stor beundrer av Wagners verk. I løpet av denne tiden skrev Wagner operaen «Tristan und Isolde» (Tristan og Isolde) som sies å være inspirert av et kjærlighetsforhold han hadde med Mathilde Wesendonck. Wagner giftet seg til slutt med en kvinne som het Cosima. Før de ble gift hadde de fått tre barn sammen: Isolde, Eva og Siegfried.

Sønnen Siegfried og hans kone Winifred var begge nære venner av Adolf Hitler på 1930- og 40-tallet. Eva Wagner giftet seg med rasefilosofen Houston Stewart Chamberlain som døde i 1927 og Hitler var tilstede under begravelsen. I «Min Kamp» forteller Hitler at han som 12-åring for første gang fikk høre en opera, «Lohengrin», av Richard Wagner. Interessen for kunst og kultur fulgte ham deretter hele livet og den største av alle i Hitlers øyne var Wagner.

Den 13. februar 1883 døde Richard Wagner av et hjerteinfarkt under et besøk i Italia. Kroppen hans ble sendt til Bayreuth hvor han ble begravet. Etter sin død har Wagners gesamtkunstwerk forsatt å inspirere komponister verden over og hans ariske toner kan man ikke ta feil av, noe som har fått dagens kritikere til å ikke vite hvordan de skal forholde seg til hans ubestridelige musikalske geni, da han samtidig mente at evnen til å skape kultur er avhengig av den rasen man tilhører.