HISTORIE Den 20. april 1889 ble nasjonalsosialismens grunnlegger, Adolf Hitler, født i Braunau. Hitler var kunstner, politiker, forfatter, feltherre og folkeleder.
Det tredje riket
Den 27. februar 1933 ble riksdagsbygningen i Berlin satt i brann. Brannstifteren var den hollandske kommunisten Marinus van der Lubbe. En annen som var mistenkt, men som ble frikjent, var lederen for det tyske kommunistpartiet (KPD), Ernst Torgler. Over lengre tid har useriøse historieskrivere antydet eller påstått at nasjonalsosialistene selv lå bak brannen, for å få en grunn til å forby kommunisme. Dette bygger dog på «beviser» kommunistene selv fabrikkerte.
Kommunistene ble imidlertid forbudt igjennom et dekret som ble undertegnet av president Paul von Hindenburg. Partier som KPD, som tidligere takket være systemet hadde kunnet begå en mengde drap og mord på nasjonalsosialister og andre, ble forbudt som fiender av staten.
Den 5. mars ble et nytt valg holdt i Tyskland. Under dette riksdagsvalget ble Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) det overlegent største partiet, med drøye 17,3 millioner stemmer, tilsvarende 43,9 prosent av stemmene. Sammen med det Tysknasjonale folkepartiet (DNVP) fikk de en oppslutning på 51,8 prosent av stemmene, og dannet en flertallsregjering.
En uke etter valgseieren erklærte verdensjødedommen krig mot Tyskland. De amerikanske jødene innledet en global økonomisk boikott mot Tyskland, med den hensikt å knekke den tyske økonomien, som etter Versaillestraktaten var skjør. Ettersom jødene kontrollerte store deler av verdenshandelen, var denne boikotten ytterst skadelig for Tyskland. NSDAP svarte den 1. april med en landsomfattende boikott mot jødiske butikker i Tyskland. I motsetning til den jødiske handelsboikotten, varte denne boikotten bare i én dag, som en symbolsk handling.
I juni 1933 fant et bokbål sted i Tyskland, der antitysk og degenerert litteratur, først og fremst av jødiske forfattere, ble kastet på bålet. På samme måte som boikotten mot jødiske butikker, var også denne handlingen symbolsk, og en endagsaksjon. Det eksisterte dog ikke noe forbud mot å lese disse bøkene, noe som i dag er vanlig praksis blant «demokratiske» land hva gjelder politisk ukorrekt litteratur.
Årene 1933–1939 var med noen få unntak friksjonsfrie og oppbyggende, der tyskere under nasjonalsosialistisk ledelse viste at Tyskland kunne stå sterkt og selvstendig. For det første lyktes man med å i prinsippet utrydde arbeidsløsheten. I 1932, under Weimarrepublikken, var seks millioner arbeidsføre tyskere arbeidsløse. I 1937 hadde fem millioner av disse fått arbeide. Utallige sosiale reformer ble gjennomført i Tyskland. I tillegg til bedre lønner fikk arbeiderne også rettigheter ved en eventuell oppsigelse, mer ferie enn i andre europeiske land, bedre boligstandard, helsetjeneste og mye mer.
En stor del av arbeiderne jobbet med å bygge Autobahn. I 1938 ble Organisasjon Todt, ledet av Fritz Todt, grunnlagt. Denne gigantiske organisasjonen, som sysselsatte omkring 1,5 millioner arbeidere, innlemmet byggingen av Autobahn med andre oppdrag, som reparasjoner av krigsskadde broer, veier og jernbanestrekninger, samt oppbyggingen av Atlanterhavsvollen og Siegfriedlinjen.
Flere frivillige organisasjoner ble også grunnlagt. En av disse var Winterhilfswerk des Deutschen Volkes (Vinterhjelpen). Vinterhjelpen var en veldedighetsorganisasjon som samlet inn mat, penger og klær til trengende tyskere. Deres slagord lød: «Ingen skal behøve sulte eller fryse». I 1939 hadde organisasjonen en million frivillige medlemmer. Det året samlet man inn 419 millioner riksmark. Et av Vinterhjelpens mål var å «styrke det tyske folkets sosiale og nasjonale fellesskapsfølelse». Organisasjonens utbetalinger bekrefter også at jøder kunne både bo og jobbe i Tyskland, så lenge de ikke var fiendtlige mot staten eller folket. Sven Eriksson skriver i sin skrift Samhällets väl före egennytta, følgende: «1933/1934 ble 14 053 personer av ikke-tysk nasjonalitet hjulpet av Vinterhjelpsaksjonen, deriblant 8791 innfødte jøder og 2250 utenlandske jøder.»
I 1936 ble sommer-OL avholdt i Berlin, og den svenske oppdageren Sven Hedin holdt åpningstalen. OL ble en stor triumf for det nasjonalsosialistiske Tyskland. Tyskland vant også overlegent flest medaljer totalt. Mange av dagens OL-tradisjoner, som for eksempel den olympiske ilden, kommer fra dette OL. Ifølge moderne historieforfalskere skal Adolf Hitler ha vegret å dele ut medaljer til eller gratulere den svarte sprinteren Jesse Owens fra USA. Dette er dog en sannhet med store modifikasjoner, ettersom Hitler ikke gratulerte noen, da Den internasjonale olympiske komité hadde meddelt Hitler at dette ikke var tillatt. Hitler vinket dog oppmuntrende til Owens, noe han selv også beskriver i sine memoarer:
Da jeg passerte rikskansleren reiste han seg, vinket med hånden til meg, og jeg vinket tilbake. Jeg anser at skribentene utviste dårlig skjønn i sin kritikk av Tysklands leder på det tidspunktet.
I løpet av sine første seks år ved makten rev nasjonalsosialistene i filler Versaillstraktaten og erklærte den ugyldig. Traktaten ble vedtatt etter første verdenskrig av Frankrike, USA og Storbritannia for å holde Tyskland nede. Ifølge Versaillestraktaten var Tyskland ene og alene ansvarlig og skyldig for første verdenskrig, og skulle betale en enorm krigsskadeerstatning på hele 269 milliarder gullmark. Dette ble senere senket til 132 milliarder gullmark. Med hjelp av traktaten stjal også seiersmaktene tyske områder og forbød også Tyskland å ha et militært forsvar. Tyskland ble også tvunget til å erkjenne Østerrikes selvstendighet.
Den 12. mars 1938 ankom tyske tropper til Østerrike og ble møtt av stor jubel. Tysklands annektering av Østerrike skjedde blant annet fordi diktaturet som rådde under Dolfuss-Schuschnigg, forfulgte politiske meningsmotstandere, bedrev valgbedrageri og hadde skapt en katastrofal økonomisk situasjon som i stor grad rammet østerrikere. Den viktigste grunnen var dog at østerrikerne selv ønsket å gjenforenes med det tyske riket. Det viste seg en måned senere i et all-tysk valg, da 99,7 prosent stemte ja til at Østerrike skulle innlemmes i det tyske riket.
Gjennom blant annet denne handling hadde Tyskland forkastet Versaillestraktaten. Ulike krefter, som av samme eller ulike grunner ville bekjempe tyskerne, samlet seg nå for en ny stor krig.
Les også:
Historien om Adolf Hitler – del 1
Historien om Adolf Hitler – del 2
Historien om Adolf Hitler – del 3
Historien om Adolf Hitler – del 4
Historien om Adolf Hitler – del 5
Historien om Adolf Hitler – del 6
