Hjem Nyheter Globalt Britisk oberstløytnant: «USA har ikke kapasitet til en storskalakrig»

Britisk oberstløytnant: «USA har ikke kapasitet til en storskalakrig»

0

KRIG En pensjonert oberstløytnant skriver at krigen i Ukraina har bevist at en industriell base fremdeles er avgjørende for et lands krigsføring. Derfor vil NATO få betydelige problemer i en krig mot Russland.

Foto: Nordfront.
Arkivbilde Ukraina.

Det er den tidligere oberstløytnanten Alex Vershinin, som har personlig stridserfaring fra blant annet Irak og Afghanistan, som skriver på tankesmien Royal United Services Institute sin nettside om hvordan synet på krig i Vesten må revurderes etter krigen i Ukraina.

Ifølge Vershinin har Russland bevist at industriell krigføring i høyeste grad ennå er relevant, noe han mener at man i Vesten ikke riktig har trodd på. «Den massive konsumpsjonen av utrustning, kjøretøy og ammunisjon krever en industriell base i stor skala for påfylling – kvantitet har fremdeles sin egen kvalitet», konstaterer oberstløytnanten.

Ettersom Vesten i høy utstrekning har avskaffet sin industrielle base – og i mange tilfeller valgt å forflytte den til det Russland-lojale Kina – kommer man til å få store problemer under en eventuell krig i stor skala:

Denne virkeligheten burde være en konkret advarsel til vestlige land som har skalert ned sin militærindustrielle kapasitet og ofret skala og virkningseffektivitet for ressurseffektivitet. Denne strategien bygger på feilaktige antakelser om krigens fremtid og er blitt påvirket av både den byråkratiske kulturen hos Vestens regjeringer og arven fra lavintensive konflikter. Akkurat nå ser ikke Vesten ut til at ha den industrielle kapasiteten som kreves for å bedrive krig i stor skala. Om den amerikanske regjeringen enda en gang vil bli demokratiets arsenal, må den amerikanske militærindustrielle basen og de grunnleggende antakelsen som har ligget bak dens utvikling revurderes.

USAs årlige produksjon av ammunisjon vil ta slutt på noen dager

Som eksempel tar Vershinen forbruket av ammunisjon under den pågående konflikten i Ukraina. Selv om det ikke finnes eksakte tall på hvor mye ammunisjon hver side bruker, regner han i artikkelen ut omtrentlige tall basert på rapporter om kamper fra det russiske forsvarsdepartementet.

Vershinin sammenlikner forbruket av artilleriprosjektiler i Ukraina med den årlige produksjonen av artilleriprosjektiler i USA og konstaterer at en årlig amerikansk produksjon av ammunisjon for artilleri ville ta slutt på 10 dager dersom man fullt ut deltok i krigen. Om man regner optimistisk ville ammunisjonen vare i tre uker.

Videre henviser han til en krigssimulering som ble gjort i fjor sommer, som viste at Storbritannia ville gå tom for kritisk ammunisjon etter bare 8 dager med krig i stor skala.

Foto: NATO (CC BY-NC-ND 2.0).
Britiske tropper i Estland som en del av NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa.

«Dessverre gjelder dette ikke bare artilleri», skriver oberstløytnanten videre. «Panservernsraketten Javelin og luftvernsraketten Stinger sitter i samme båt». USA har allerede sendt 7000 Javelin-missiler til Ukraina, hvilket representerer en tredjedel av landets arsenal. Samtidig som Ukraina sier seg å bruke 500 Javelin-missiler hver dag forklarer Vershinen at USA bare har kapasitet til å produsere 2100 per år, hvilket altså innebærer at et helt årsforbruk skulle ta slutt på et fåtall dager. USA tror at de kan øke produksjonen av Javelin-missiler, men bare til ca. 4000 per år, og dette først om noen år.

Like ille er det med krysserraketter og ballistiske raketter, skriver Vershinin videre:

Russerne har avfyrt mellom 1100 og 2100 raketter [i løpet av krigen]. USA kjøper for tilfellet inn 110 PRISM, 500 JASSM og 60 Tomahawk krysserraketter, hvilket betyr at Russland i løpet av tre måneder med kamp har brent gjennom USAs årlige rakettproduksjon fire ganger.

Det er ikke kjent hvor stor den russiske produksjonen av krysserraketter er i dag, men ifølge Vershinen ser det enn så lenge ikke ut til å være noen nød for russerne, på tross av at man ikke begynte med innenlandsk produksjon i full skala før 2016.

«Den opprinnelige lagerstatusen i februar 2022 er ukjent, men med tanke på forbruket og behovet for vedlikehold av at ordentlig forråd i tilfelle krig med NATO er det ikke særlig trolig at russerne er bekymrede», skriver han videre og konstaterer at Russland synes å ha nok til å kunne anvende roboter som vanligvis spares til operative mål på taktiske mål.

Ifølge Vershinin ser Russland altså ut til å øke sin produksjon av raketter på tross av Vestens sanksjoner og konstaterer blant annet at det russiske foretaket ODK Saturn, som produserer motorer til raketter, har annonsert ut 500 nye stillinger.

Vestens feilaktige antakelser

Vershinin skriver også at USA agerer som om militærindustrien kan slås av og på, akkurat som sivile industrier. Takket være våpenkulturen i USA holdes produksjonen av lett ammunisjon naturlig i live til en viss grad, men ettersom den amerikanske staten er den eneste kunden for tung ammunisjon tvinges industrier til å avvikles når bestillingene forsvinner. Ettersom en del av dette krever høy kompetanse for å produsere tar det lang tid å trene opp ny arbeidskraft i en situasjon der etterspørselen plutselig øker, skriver han.

Et annet problem for USA som Vershinin peker på er distribusjonskjeder, da Kina nesten har monopol på visse sjeldne jordmetaller som blant annet trengs for å produsere Stinger-missiler. De missilene som allerede er sendt til Ukraina kommer ikke til å kunne erstattes før 2026, nettopp på grunn av dette. Samtidig har den amerikanske forsvarsindustrien advart om at man ikke har kapasitet til å øke produksjonen i krigstid, først og fremst på grunn av material- og kompetansemangel.

Et eksempel på hvordan disse feilaktige antakelsene kan føre til virkelige problemer er Irak-krigen, hvor USA veldig raskt fikk en slik ammunisjonsmangel at man ble tvunget til å kjøpe inn ammunisjon fra Israel og Storbritannia. Omsider ble de amerikanske styrkene tvunget til å benytte seg av ammunisjonslagre fra Vietnamkrigen og andre verdenskrig. Alt dette fordi man kraftig har overvurdert de amerikanske styrkenes effektivitet og undervurdert forbruket av ammunisjon.

Amerikanske soldater under «Operasjon Iraks frihet» fikk raskt mangel på ammunisjon.

Ifølge Vershinin demonstrerer krigen i Ukraina hvor viktig teknisk avansert og industriell produksjonskapasitet på massiv skala er når to jevnbyrdige – eller nesten jevnbyrdige – fiender kriger mot hverandre:

Russlands angrep forbruker ammunisjon i en grad som vidt overstiger USAs prognoser og ammunisjonsproduksjon. Om USA vil opptre som demokratiets våpenarsenal i forsvar av Ukraina må man gjøre en omfattende revurdering av anskaffelsesmåten og omfanget av hvordan man organiserer sin industrielle base.

«Kina kommer ikke til å tillate at Russland beseires»

Dette er særlig kritisk, ifølge Vershinen, ettersom Kina, som er verdensledende innenfor produksjon, står bak Russland. «Mens USA begynner å forbruke mer og mer av sitt arsenal for å holde Ukraina i gang i krigen, har Kina ennå ikke bidratt med noen betydelig militær assistanse til Russland», konstaterer oberstløytnanten.

Vesten må anta at Kina ikke tenker å tillate at Russland beseires, spesielt ikke på grunn av mangel på ammunisjon, mener Vershinin og avlsutter artikkelen med å gjenta sin advarsel:

Dersom kampen mellom autokratier og demokratier virkelig har gått inn i en militær fase må demokratiets arsenal først radikalt forbedre sin innstilling til produksjon av materiell i krigstid.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg