Hjem Artikler Don Quijote rir på Frieord

Don Quijote rir på Frieord

KOMMENTAR Arjuna kommenterer en artikkel på Frieord som sammenlikner Motstandsbevegelsen med forskjellige folkefiendtlige organisasjoner og viser med eksempler fra «Vår vei» hvorfor forfatteren tar feil.

I en «påstand» på nettstedet Frieord fremlegger avsenderen at «Rødt, Antirasistisk Senter og Den nordiske motstandsbevegelsen er en og samme organisasjon.» Dette er selvsagt ment retorisk, at de skal ha sammenfallende ideologisk utsyn, men det er noe påfallende at Den nordiske motstandsbevegelsen blir trukket frem.

Man skulle nesten tro, ut ifra nettstedets profil, at denne «Alexander Halvorsen» har hatt et personlig forhold til organisasjonen som ikke er avklart. En viss personlighet som ikke lot seg forene med organisasjonens prinsipper og som nå projiserer denne bitterheten, skuffelsen over seg selv, på omgivelsene. Det blir spekulasjoner, men det er tydelig at «påstanden» i det minste er brukt av skribenten til å bekrefte noe overfor seg selv, til å dedusere seg frem til hva vedkommende i hvert fall ikke er. En slags politisk Adrian Mole og hans dagbok. Hva det presserende fokuset består i er imidlertid vanskelig å få tak på. Det nevnes «frihet», «individets frihet og rettigheter», altså liberalisme i tradisjonell forstand, koblet med innvandrerskepsis basert på alt annet en rase eller etnisitet, som vi blant annet kjenner fra høyre-fløyen i FRP (Tybring-Gjedde o.l.). Men dette ser ut til å annulleres av andre utsagn i samme tekst. Teksten belemres generelt med at vedkommende har, på det beste, mangelfull kunnskap om enhetene som diskuteres. I tillegg til altså å fremstå som politisk/ideologisk schizofren.

«Påstanden» er dog fremsatt, og den kan like gjerne adresseres, all den tid den som sagt utpeker Den nordiske motstandsbevegelsen spesielt. Problemet er imidlertid at premisset for hele «påstanden», det preliminære punktet, at Den nordiske motstandsbevegelsen er en ideologisk klon av NSDAP, er feil. Og dermed faller hele grunnlaget for «påstanden» igjennom. Med et materialistisk, marxistisk historieutsyn skummer man bare overflaten og baserer seg utelukkende på tall og ytre, umiddelbare handlinger. Aldri årsaken bak, aldri kontekst. En logisk feilslutning oppstår dermed: man tar det partikulære og gjør det allment. Tysklands nasjonalsosialisme som utledet av Adolf Hitler og Alfred Rosenberg manifesterte seg i praksis, i en partikulær form som var betinget for tiden og stedet den oppstod, og realpolitikken var formet av ytre hendelser; en tid, et rom og ytre omstendigheter som aldri vil komme tilbake i eksakt form og i eksakt samme proporsjoner. Den som påstår at historien gjentar seg har dermed aldri levd; historien gjentar seg aldri, det er nettopp derfor det heter «historie».

Vedkommende er nok dog ikke marxist, men det illustrerer godt at premisset for «påstanden» går i den samme fellen som den anklager organisasjonen for: selv om det finnes overlappinger på visse nivåer, betyr ikke det at enhetene er like. Selv om vedkommende har et marxistisk historieutsyn så betyr ikke det nødvendigvis at han er marxist. Alle ismer og politiske ideologier vil på et eller annet nivå ha kontaktpunkter som er felles. Dette er så åpenbart at poenget ikke trenger utbroderes for øvrig. For å bruke et bilde: En mus og et menneske har 97.5% felles DNA; menneske og sjimpanse har 98.5% felles DNA. De fleste vil likevel hevde at den lille forskjellen mellom menneske og de to pattedyrene egentlig er betydelig og avgjørende, selv om den ut ifra tallene kan virke skremmende ubetydelig. 98.5%? Det er jo egentlig helt likt, er det ikke?

Men hva når kontaktpunktene i seg selv også bare er tilsynelatende? Det listes 10 punkter som da tilsynelatende gir «en kort oppsummering av partiet Rødt, Antirasistisk Senter og Den nordiske motstandsbevegelsens felles politiske grunnsyn». Det man fort blir oppmerksom på er imidlertid at disse punktene, igjen, beskriver mange samfunn slik de er i dag, eller slik de har vært, i større eller mindre grad. Machiavellisme er vel det fremste kjennetegnet ved politisk utøvelse, og en stor del av allmenn menneskelig samhandling og interaksjon. Det er ingenting som tyder på at lammet vil legge seg ned med løven med det første. Eksemplene deler dermed i såfall dette med store områder av det politiske og ideologiske landskapet og gjør hele sammenstillingen ganske søkt. Den nordiske motstandsbevegelsen eksisterer derimot nettopp som en motpol til dette politiske spillet, og med nasjonalsosialismen som en rettesnor vil disse tilbøyelighetene reduseres til et minimum hos oss, og ikke fremelsket og dyrket som i dagens politiske landskap.

Ønsker alle et samfunn basert på identitetspolitikk – det vil si, det er ikke din karakter eller personlighet som er viktigst, men hvilket kjønn, etniske bakgrunn, seksuelle legning, religiøse overbevisning og politiske tilhørighet du har.

– Det ene ekskluderer ikke det andre, det er ikke nødvendigvis enten/eller. Men basisen er blod og rase, alt annet utledes og hierarkisk underlegges dette, inkludert karakter og personlighet. For bevarer man ikke blodet og rasen, korrumperes også karakter og personlighet, og korrumperes disse degenererer samfunnet irreversibelt til intet. «I den nasjonalsosialistiske staten skal søkingen etter kompetente ledere og medarbeidere optimaliseres. Personer med talent og kompetanse skal kunne hentes ut fra enhver samfunnsklasse og bakgrunn. Vi vil gi alle statsborgere mulighet til å stige opp til de posisjoner i staten de selv behersker, og se til at deres ferdigheter kommer til nytte for hele folket.» – Vår Vei – punkt 4.

Ønsker alle å kontrollere hva mennesker kan si, ytre og skrive, det inkluderer å ta fra uønskede elementer mulighetene til dette hvis de ikke følger reglementet og ledelsens ordre.

– «Det eksisterer ingen stat i hele verden som har total ytringsfrihet. […] I vår nye nordiske stat vil det råde mer ytringsfrihet enn det gjør i dag, men naturligvis med unntak av trusler fremsatt mot privatpersoner eller grupper. Lover mot rasisme vil erstattes med lover mot folkefiendtlig og subversiv propaganda og virksomhet. Disse innskrenkninger vil dog først og fremst gjelde institusjoner med makt, som for eksempel media. Forsamlings-, forenings-, demonstrasjons- og religionsfriheten vil bestå.» – Vår Vei – punkt 4.

Ønsker alle en totalitær stat med statlig kontroll over de mest sentrale funksjonene som skole, utdanning, media, bosted, idrett og transport.

– Selv om det medførte riktighet ville vi ha delt dette med alle politiske og ideologiske avskygninger som har vært, og som vil komme. For eksempel vil Den nordiske motstandsbevegelsen «Sikre at majoriteten av nordisk media eies av staten, det vil si folket. Statlig media skal arbeide for folket. Kommersielle medier får arbeide fritt, men ikke bedrive fiendtlig eller subversiv propaganda mot folket.» – Vår Vei – punkt 5. Videre: «Innen visse bransjer er det helt klart fornuftig og utviklende å ha konkurranse og fritt entreprenørskap, men innen mange andre områder som kan anses å være allmennyttige, skal profitt aldri kunne gå fremfor etikk, kvalitet og humane faktorer. En stat, hvis oppdrag er å tjene folket, kan ha en radikalt anderledes ansvarsfølelse og fremtidsperspektiv enn for eksempel et privat foretak med større krav til profitt. Eksempelvis skulle en statseid bank kunne tilby rentefrie lån, og et statseid busselskap skulle kunne trafikkere strekninger på landsbygden som en privateid bedrift ikke hadde sett på som lukrative nok. Videre ser det statlige eierskapet til at eksempelvis helse, skole og omsorg blir tilgjengelig for hele folket, uavhengig av klasse og inntekt.» – Vår Vei – punkt 7. Videre: «Vi ønsker å skape en autoritær, men ikke totalitær, stat som arbeider effektivt og målrettet fra et helikopterperspektiv for hele folket.» – Vår Vei – punkt 4.

Ønsker alle en stat med diktatur/fører/ubestridt leder som følges blindt.

– «Rent konkret skulle vår styreform fungere slik at Den nordiske motstandsbevegelsens ledelse, etter maktovertakelsen, valgte ut et all-nordisk senat bestående av kompetente mennesker håndplukket ut i fra sine posisjoner innenfor den sivile administrasjonen, fra selskaper, vitenskapelige institusjoner og fra de nordiske militære styrkene. […] Senatets oppgave blir så å velge lederen for staten gjennom en lukket avstemning. Senatorene vil særskilt lete etter en person som har utmerket seg i livet, gjennomgått prøvelser og vist stor handlingskraft og godt omdømme i pressede situasjoner. Personen skulle dessuten være karakterfast og anses å være ubestikkelig. Senatorenes oppgave blir også å virke som ministre og være rådgivere for lederen. Senatet skal ha makt til å avsette lederen, eller individuelle senatorer, om situasjonen skulle kreve dette. […] Personen som fatter avgjørelsene, må også stå til ansvar for dem. Uansett om det var gode eller dårlige avgjørelser. Sammenlignet med dagens politiske system hvor ansvarsløsheten er satt i system, vil det bli som natt og dag.» – Vår Vei – punkt 4.

Ønsker alle å overvåke, følge og kontrollere folket i samfunnet – ingen skal stikke seg ut og være annerledes, eller mene noe annet enn konsensus og hva sentralledelsen har sagt.

– Selv om det medførte riktighet ville vi ha delt dette med alle politiske og ideologiske avskygninger som har vært, og som vil komme. For eksempel vil Den nordiske motstandsbevegelsen: «Verne om personlig integritet i stedet for å skape et overvåkningssamfunn.» – Vår Vei – punkt 9.

Ønsker alle å registrere alle innbyggerne etter rase, religion og politiske overbevisning, som igjen bestemmer hva disse får av ressurser og muligheter i det daglige liv.

– Selv om det medførte riktighet ville vi ha delt dette med alle politiske og ideologiske avskygninger som har vært, og som vil komme. «Den nordiske motstandsbevegelsen vil: Sikre at alle statsborgere – uavhengig av deres opprinnelse, politiske eller religiøse oppfattelse – på like vilkår har rett til ytrings-, menings- og forsamlingsfrihet og en rettferdig behandling i domstolen. Alle statsborgere i det frie Norden skal betraktes som like for loven.» – Vår Vei – punkt 9.

Ønsker alle å sette ulike folkegrupper og etnisiteter i samfunnet opp mot hverandre for på denne måten ta til seg makt og leve av/utnytte urolighetene.

– Omfanget av «ulike folkegrupper og etnisiteter» i et fremtidig Norden vil være ubetydelig, derfor er ikke denne problemstillingen relevant. For øvrig forfekter Den nordiske motstandsbevegelsen folkefellesskap og ser stabilitet, samarbeid og fravær av konflikt som det beste for et samfunn. «Den nordiske motstandsbevegelsen vil: Innføre totalstopp for all ikke-nordisk innvandring. Dette gjelder uten unntak frem til repatrieringsprosessen er gjennomført. […] Snarest mulig påbegynne repatrieringen av de rasefremmede mennesker som befinner seg innenfor Nordens grenser. Dette skal skje på mest mulig humane måte for å ikke skape unødvendig lidelse. […] De som kommer til å få bli værende i Norden er blant annet samtlige som er av nordeuropeisk etnisitet, større deler av de av sentral- og østeuropeisk etnisitet, deler av de søreuropeiske, samt de med nordeuropeisk opphav som kommer fra andre deler av verden. Altså ser vi at majoriteten av urbefolkningen i den såkalte vestlige verden vil få bli boende i Norden uansett på hvilket tidspunkt de kom inn i landet.» – Vår Vei – punkt 1.

Ønsker og inviterer til sivil ulydighet og voldsbruk mot sine politiske motstandere – og innen egne rekker – hvis omstendighetene tillater det for å sikre seg ytterligere støtte og makt.

 Selv om det skulle medføre riktighet: Å ha som utgangspunkt at maktbruk mot motstandere ikke vil være aktuelt under noen omstendigheter er temmelig naivt hvis man har som hensikt å penetrere og styrte konsensustyranniet som nå eksisterer, og unngå folkemordet på vår rase, som vil være irreversibelt. Ingen bevegelse, organisasjon og/eller parti som utelukker vold fullstendig og under alle omstendigheter, som vil bøye av under all motstand, og som går ut med dette uoppfordret og bærer det frem som et prinsipp, har noe å tilby folket av genuin verdi og må betegnes som suspekt og ikke tas seriøst. Det betyr imidlertid ikke at vold er å foretrekke, tvert imot, men motstandere skal vite at vi ikke gir oss selv om de møter oss med vold. Dette i håp om at vår kamp da kan føres fredelig.

Ønsker å minimere og glatte over dårlige resultater av sin egen politikk, gjerne ved regelrette løgner og personangrep mot de som kritiserer dem, uten evne til å innrømme egne feilsteg.

– Selv om det medførte riktighet ville vi ha delt dette med alle politiske og ideologiske avskygninger som har vært, og som vil komme. «Vårt mål er å bygge en sterk stat med et sterkt og kompetent lederskap etter leder- og ansvarsprinsippet, som ser til hele folkets vel og bevarelse. Dette vil være et demokrati i ordets sanne bemerkelse, og folkets medbestemmelsesrett vil være omfattende. […] Personen som fatter avgjørelsene, må også stå til ansvar for dem. Uansett om det var gode eller dårlige avgjørelser.» – Vår Vei – punkt 4. Vi er nasjonalsosialister, å benytte seg av det liberale demokratiets umoralske spilleregler ville virke kontraproduktivt. Nasjonalsosialismen består og virker nettopp som en antipode mot dette.

Ønsker å benytte seg av manipulasjon og regelrette løgner for å oppnå sine mål. Dette kan bety misbruk av statistikk og vitenskap. Hensikten helliger middelet.

– Selv om det medførte riktighet ville vi ha delt dette med alle politiske og ideologiske avskygninger som har vært, og som vil komme. «Å være en såkalt demokrat i dag er således synonymt med å bevisst eller ubevisst støtte den sionistiske eliten som i dag styrer Vesten og den folkemordspolitikk som disse fører. Om dette er den sanne betydningen av ordet demokrati, ja da er vi svorne fiender av dette. Dette innebærer dog på ingen måte at vi er motstandere av frihet og folkestyre, eller til statsborgernes rettssikkerhet og rett til medbestemmelse. Det bør her tillegges at vår definisjon av ordet demokrati således ligger nærmere hva som opprinnelig ble definert som et demokrati – i antikkens Athen – enn hva systemet i dag definerer som demokrati.» – Vår Vei – punkt 4. Vi er nasjonalsosialister, å benytte seg av det liberale demokratiets umoralske spilleregler ville virke kontraproduktivt. Nasjonalsosialismen består og virker nettopp som en antipode mot dette.

Slike skriverier er noe vi konfronteres med nå og da. Intellektuelt uredelige og med en fremvisning av betydelig kunnskapsløshet og mangel på elementær evne til analyse, med dertil forventet resultat. Vanligvis forbigås også disse i stillhet, men de kan være praktiske for å fremheve og belyse egen politikk og prinsipper. Slik også her. Det kan imidlertid spare tid for fremtidige aspirerende skribenter med en torn i siden til Den nordiske motstandsbevegelsen å lese vårt politiske manifest, «Vår vei – Ny politikk for en ny tid». Kanskje vil det dermed også melde seg oppriktig kritikk basert på objektive kriterier, ikke følerier og personlige antipatier. Problemet er i tillegg at alle disse inngår i et forståelsesunivers som begrenser deres intellekt til det moderne, liberale demokratiets begrepsrom. Nasjonalsosialismen er imidlertid hinsides dette rommet og kan ikke forstås med slike begreper og definisjoner.

Essensen bak vårt utsyn, det underliggende prinsipp som besvarer alle disse punktene på en overordnet måte gjengis her:

En vanlig misforståelse, skapt gjennom omfattende propaganda og svartmaling i et halvt århundre, er at vi nasjonalsosialister forfekter diktatur og er imot demokrati. Vi er utvilsomt motstandere av hva som de siste tiårene har kommet til å bli forbundet med ordet demokrati – som eksempelvis masseinnvandring, kulturmarxisme og antinasjonalisme, men i vårt fremtidige samfunn er dog folkestyre, statsborgernes medbestemmelsesrett, samt forenings- og ytringsfrihet – selvsagte rettigheter.

I det parlamentariske demokratiet folket lever under i dagens Norden, representerer de ulike politiske partiene kun ulike sider av samme mynt. Dette da de i de virkelig store og viktige spørsmålene forfekter samme folkefiendtlige politikk. En politikk som i all hovedsak er diktert av massemedia, storfinansen, bankvesenet og mektige lobbygrupper.

Dette er naturligvis fryktelig destruktivt for folket, da de lures til å tro at de gjennom stemmeretten har noen form for medbestemmelsesrett og innflytelse over den politiske utviklingen i samfunnet. Eventuelle endringer skjer kun i de små spørsmålene, og da for å avlede oppmerksomheten vekk fra de store spørsmålene, hvor det er de ovenfor nevnte aktørene som trekker i trådene og staker ut kursen.

Denne formen for «demokrati» er Den nordiske motstandsbevegelsen naturligvis imot. Vi ønsker å skape en autoritær, men ikke totalitær, stat som arbeider effektivt og målrettet fra et helikopterperspektiv for hele folket.

– Vår vei – Ny politikk for en ny tid