Hjem Nyheter Norge En (nøye regissert) julefortelling

En (nøye regissert) julefortelling

NORGE Biskop emeritus Gunnar Stålsett ble i forrige uke dømt skyldig etter å ha ansatt en flyktning uten gyldig oppholdstillatelse som renholder i sitt private hjem. Dommen kom samme dag som regjeringen ble enige om et «juleamnesti» for «ureturnerbare» flyktninger.

Biskop emeritus Gunnar Stålsett ble i forrige uke dømt til 45 dagers betinget fengsel (slipper dermed å sone) og 10 000 kr i bot, etter å ha ansatt en flyktning uten gyldig oppholdstillatelse som renholder i sitt private hjem. Dommen kom samme dag som regjeringen, og dermed også Frp, ble enige om et «juleamnesti» for «ureturnerbare» flyktninger. Tilfeldig? Tja.

Tilfeldighetene kan man nok diskutere. Fakta er at Stålsett har hatt kvinnen som renholder i sitt hjem i 14 år før han i august i år, i avisen Vårt Land, vedgikk omstendighetene. Dette samme året som regjeringen gjennom Granavolden-erklæringen ble enige om å «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge». Spol frem til høytid og jul, og man får et nøye regissert julespill, et narrativ ment å spille på følelser og sammenfalle med regjeringens diskurs rundt lovendringen.

Mindre kyniske individer enn undertegnede ville sikkert ha hevdet at Stålsett naturlig nok visste at diskusjonen kom (Granavolden-erklæringen ble fattet i januar i år), han agerte martyr og bestemte seg for å «ta en for laget».

Stålsett har også betydningsfulle støttespillere blant landets elite, blant annet nettopp i rettvesenet, hvor advokat Brynjar Meling har vært mest fremtredende. Og som vi vet eksisterer det et nettverk av aktivister, også jurister, som arbeider for papirløse flyktninger og deres sak. Hvordan disse samarbeider og koordinerer sin aktivitet i sine respektive profesjoner er ukjent, akkurat som man vanskelig kan si hvordan losjebrødre ellers agerer i saker hvor deres felles interesser er involvert. De risikerer ingenting ved å undergrave lovverket de er satt til å forvalte eller institusjonen de representerer, ved slik virksomhet. Å diskreditere loven og institusjonen fra innsiden er en godt etablert øvelse for subversive miljøer. Stålsett og hans støttespillere ville ha en dom, som ville generere mye medieoppmerksomhet, og den skulle fortrinnsvis komme rundt juletider for å sammenfalle med stemningen og følelsen rundt høytiden, samt amnestiet fra regjeringen. Det ble en delvis seier, i det Stålsett, beklageligvis for disse, ikke fikk fengselsstraff og dermed kunne ha innkassert full martyr-status.

Motivasjonen, beveggrunnen, for biskopens handlinger oppgis for øvrig å være en «verdikamp», omtanke for de svake, altså en kristen-filosofisk, så vel som mer allmenn-filosofisk, tilnærming. Nå vet vi at kirkens menn ofte unnskylder sine kjødelige begjær og tilhørende eksesser med teologiske prinsipper – spør din lokale katolske altergutt – og siden Gud er allvitende må man lyve så godt at man tror det selv, for at det skal rettferdiggjøres. Det får biskopen eventuelt ta med sin gud når den tid kommer.

Lønnsnivået skal også ha vært godt over tariff. Mens norske renholdere har en minstelønn på ca. 187,- i timen, skal Stålsett ha lønnet kvinnen 300,- kroner i timen. Altså mer enn frontfagene, som sveiser (gjennomsnittlig ca. 280,- kroner i timen). Vedkommende fortrengte dermed lovlig arbeidskraft, til langt bedre lønn enn bransjekollegene.