Hjem Artikler Jerusalem vs. Athen

Jerusalem vs. Athen

JØDESPØRSMÅLET «Tindersvindleren», jødiske Simon Leviev, er nå løslatt fra israelsk fengsel, angivelig grunnet koronakrisen. Han ble i desember dømt til 15 måneders fengsel for svindel og tyveri begått i Israel for over ti år siden. Hans millionsvindler av kvinner i Europa og USA vil han mest trolig aldri stå til rette for.

Simon Leviev    Foto: Tone Kristiansen

Simon Leviev, født Simon Yehuda Hayut, ble beryktet her i landet etter at Cecilie Fjellhøy fra Lillestrøm sto frem med sin historie i VG. Avisen begynte på bakgrunn av dette i april 2019 en reportasje-serie som nøstet opp den kriminelle aktiviteten til Leviev, og konkluderte med at han har svindlet en rekke kvinner for millionbeløp. Da nettet begynte å snøre seg sammen for Leviev, etter at europeisk politi til slutt begynte å etterforske sakene etter påtrykk fra ofrene, ble han arrestert av gresk politi og av en eller annen grunn umiddelbart overlevert til israelske myndigheter.

To av ofrene for Leviev: Cecilie Fjellhøy og svenske Pernilla Sjøholm. Fjellhøys mor i midten. Foto: Helge Mikalsen

Leviev har vært dømt i Europa tidligere. Etter å ha svindlet en finsk kvinne ble han dømt til tre års fengsel av finsk rett. Han ble imidlertid raskt overført til Israel for soning, men ble aldri fengslet, derimot levde han under denne tiden et utsvevende liv i frihet, i Tel Aviv. Han kommer imidlertid ikke til å måtte stå til rette for svindelvirksomheten i Europa og USA. Rettseksperter i Israel er klar på at jøder som begår svindel i utlandet ikke kan bli dømt for dette. De kan imidlertid bli dømt for kriminell aktivitet, som i Finland, men da mot lovnad om at de får sone i Israel. Og, igjen som i eksempelet med Finland, dette betyr i realiteten bare at de får beskyttelse av Israel og muligheten til å leve et liv i frihet i dette landet.

Grunnen til denne rettspraksisen er å finne i den jødiske Torah-baserte lovgivningen Halacha hvor det er en klar distinksjon, «en avgrunnsstor differanse», mellom jøder og ikke-jøder («mellom de to blodtypene»), og hvor det dermed også er utledet to ulike rettspraksiser (en klar indikasjon gis kanskje av det faktum at i Toraen blir jøder referert til som «menneske», mens ikke-jøder blir referert til som utelukkende nettopp det: «ikke-jøde»). Kort sagt betyr dette at visse handlinger som i vestlig rettspraksis ville klassifiseres som en lovovertredelse, i følge Halacha ikke er en overtredelse hvis handlingen er begått av en jøde overfor en ikke-jøde. I Sanhedrin-lovene av Halacha heter det blant annet at «en [jøde] som slår en ikke-jøde skal ikke straffes». Mens det senere i loven står at «en ikke-jøde som slår en jøde skal straffes med døden». Svindel er for øvrig dermed også konkret tillatt overfor ikke-jøder, og bare ikke-jøder. I Bechorot-lovene av Halacha heter det at «til en partner [jøde] gir du tilbake det som er tilegnet gjennom svindel, men man skal ikke gi det tilbake til en ikke-jøde.»

Fjellhøy og rekke andre shiksa-er, ikke-jødiske kvinner, måtte dessverre lære talmudisk mentalitet og praksis på den harde måten.