UTENRIKS Den «høyreekstreme liberal-konservative nasjonalistiske kommunisthatende anarkokapitalisten», som har rost og fremmet alt jødisk, kommer nå ut med sitt jødiske slektskap.
Foto: Senado de la Nacion Argentina (CC BY-SA)
Argentinas president, Javier Milei, en katolikk, har blitt kjent for sine spontane, hissige og sjelden veldig gjennomtenkte Trump-aktige trekk. Politisk beskriver han seg selv – ifølge mange presist – som en liberal-konservativ nasjonal anarkokapitalist, men hans hat mot kommunismen er for stort til at han kan akseptere at landet hans slutter seg til en handelsunion (BRICS) med «et kommunistisk land» (Kina) som medlem.
Mens hovedstrømsmedias favorittepitet for presidenten har vært «ytre høyre» – med henvisning til hans populisme og fiendtlighet mot etablissementet – kan etiketten «libertarianer» være mer relevant, tatt i betraktning hans intensjoner om:
- avskaffelse av sentralbanken
- legalisering av organhandel
- statusen til amerikanske dollar som en alternativ valuta i landet.
Jødenes venn Milei
Mens Milei, som Trump i løpet av sin karriere, konsekvent har latt sine politiske handlinger styres av hans lojalitet til jødisk makt og den jødiske staten – begge har for eksempel jobbet for flytting av sitt eget lands ambassade i Israel til Jerusalem – fremstår den søramerikanske presidenten som den dypeste og mest hengivne shabbosgoyen av de to.
Med stor entusiasme og empati har han beskrevet sin lidenskap for jøder og alt som har med jøder å gjøre – og også fortalt om sine studier under en rabbiner i Buenos Aires – en utdannelse som han har annonsert, tar sikte på konvertering til religionen til det utvalgte folk. I denne sammenheng har han offentlig reflektert over hvor vanskelig det er å kombinere sitt presidentskap med et liv som konvertitt:
– Hvis jeg er president og det er sabbat, hva skal jeg gjøre? Skal jeg koble fra landet fra fredag til lørdag? Det er potensielle komplikasjoner som kan gjøre denne kombinasjonen umulig. Rabbineren, som hjelper meg å studere, sier at jeg bør lese Toraen fra et økonomisk-analytisk perspektiv, mumlet Milei høyt under et intervju for en spansk avis i oktober.
Den gang kan nok presidenten antas å ha sammenlignet sin egen utmerkede strabasiøse vei som konvertitt med den betydelig enklere (og egentlig eneste) veien til aksept i det jødiske samfunnet – den som går gjennom bevist slektskap.
Shabbosgoyens jødiske slektskap
Onsdag kveld i forrige uke ble Milei hedret med et gallaarrangement i Shul of Bal Harbor, en Chabad-synagoge i Miami-området, som har utnevnt Argentinas sittende president til International Ambassador of Light – ifølge presentasjonen av kveldens hyllest i stor grad på grunn av sin støtte til Israel, som «gjør at han skiller seg ut blant latinamerikanske ledere og representerer et avvik fra holdningen til sine forgjengere».
I sin tale på arrangementet hadde Milei oppsiktsvekkende ting å avsløre om sin opprinnelse.
– Bestefaren min hadde virkelig stor innflytelse. … Jeg fikk verdier av ham og lærte virkelig mye av dette, forklarte Milei på spansk, som samtidig ble oversatt, og fortsatte:
– Det mest interessante er at han kort tid før sin død oppdaget at han var jøde. Han visste ikke om det, men noen sa til ham: «Moren din var jødisk, så du er jødisk.» Så alle verdiene jeg fikk fra ham kom fra jødedommen.
Sannheten i presidentens kunngjøring, som hans motiver for å presentere den, er innhyllet i mystikk, men faktum er at dette påståtte slektskapet ikke ville bety hans forvandling fra shabbosgoy til jøde uten konvertering. Dette ville ha krevd en ubrutt slektslinje på morsiden.
For eksempel er hans nye informasjon om hans bakgrunn beskrevet i Jewish Telegraphic Agency (JTA) i rosende ordelag som «den siste jødiske utviklingen for Milei» – men ikke noe mer enn det.
På «Det jødiske samfunn i Stockholm»s hjemmeside forklares det:
Ifølge tradisjonell halacha, den jødiske loven, er den jøde som enten er født av en jødisk mor eller har konvertert til jødedommen av en anerkjent rabbiner …
Reformjødedom (noen ganger også kalt liberal jødedom eller progressiv jødedom) aksepterer under visse omstendigheter også en person som jøde hvis bare faren er jødisk, men vanligvis bare hvis barnet vokste opp i en familie som følger jødiske tradisjoner.
Det er imidlertid mulig for shabbosgoyen Milei å bli definert som jøde uten å ha gjennomgått konvertering i en annen spesifikk sammenheng, nemlig i hans mulige søknad om tildeling av aliyah, det vil si en jødes tilbakevending til den jødiske staten – hvor familiebånd og jødisk slektskap på farslinjen kan tas i betraktning.
