Hjem Nyheter «Leirbefrier» sa ingenting på 50 år – så begynte minnene å velle...

«Leirbefrier» sa ingenting på 50 år – så begynte minnene å velle ut

«HOLOCAUST» Den amerikansk-jødiske soldaten Alan Moskin deltok i sluttkampene i Europa i 1945. I 50 år holdt han tyst om sin krigsinnsats, men så begynte han plutselig å huske «befrielsen» av arbeidsleiren Gunskirchen i Østerrike.

«Befrieren» Alan Moskin. Skjermdump.

Alan Moskin var en av ca. 500 000 amerikanske jøder som deltok på de Alliertes side i andre verdenskrig. I 50 år sa han ikke et eneste ord om sine erfaringer fra krigen, ikke engang til sin kone eller døtre.

I 1995 skjedde det imidlertid noe. En kvinne ved det lokale «holocaust»-museet, som hadde hørt rykter om at Moskin hadde vært med å befri en konsentrasjonsleir, ringte ham og ville at han skulle komme og forelese for skoleelever. Etter en del press begynte plutselig Moskin å huske veldig oppsiktsvekkende ting.

Blant annet husker han tydelig et skilt med teksten «Arbeit Macht Frei» ved inngangen til leiren. Han husker også konsekvensene av at de amerikanske soldatene åpnet de rike matforrådene og begynte å gi de sultne fangene mat:

– De har sultet i ukesvis og begynte å hive i seg konservert kjøtt og kål. Og da døde de som fluer. De ble kvalt til døde. Det utløste kaos, sier Moskin.

At de Allierte styrkene hadde forårsaket mangelen på mat og medisiner ved at de hadde avskåret alle transportveier til arbeidsleiren husker Moskin av naturlige grunner ingenting av.

Da Alan Moskin vel begynte å fortelle om sine erfaringer fra andre verdenskrig tok det ikke slutt. Hvert eneste bortgjemt minne vellet opp i ham og han bestemte seg for at alt skulle ut. Livet begynte på nytt den 10. juni 1995. Siden den dagen har han turnert i tolv amerikanske delstater og møtt over 75 000 elever.

Fra en undersøkelse i september hvor CNN «intervjuet» 7 000 europeere online (svensker, polakker, ungarere, briter, tyskere, franskmenn og østerrikere) kunne tv-kanalen konstatere at mer enn en fjerdedel av de spurte anså at jøder har for mye makt over forretnings- og finansverden, og nesten en fjerdedel synes at jøder har for mye makt over verdens konflikter og kriger.

En annen amerikansk undersøkelse viste nylig at ti prosent av amerikanerne ikke var sikre på om de noensinne hadde hørt snakk om «holocaust», og 45 prosent kunne ikke nevne en eneste dødsleir.

Dette gjør Moskin opprørt:

– Jeg blir forbannet når jeg hører snakk om at jødene kontrollerer mediene og styrer det ene og det andre. Ingen ga dem noenting.

Han er også kritisk til at utdannelsessystemet ikke har klart å overbevise de unge om den enorme betydningen av «holocaust».

– Jeg er aldeles ikke fornøyd, skråler han. Når jeg sier Pearl Harbor forstår ikke elevene hva jeg snakker om. De underviser ikke tilstrekkelig om andre verdenskrig eller holocaust.

Det faktum at Moskin selv ikke husket noe av «holocaust» på 50 år, tross at han var på plass i Europa i 1945, gir ytterligere grunn til å betrakte «overleveres» fortellinger med en viss skepsis.